RSS

Stikkordarkiv: tom

Julekalender 2016: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

2. The Revenant

Regi: Alejandro G. Iñárritu

Manus: Mark L. Smith og Alejandro G. Iñárritu, delvis basert på en roman av Michael Punke.

Med: Leonardo DiCaprio, Tom Hardy, Domhnall Gleeson, Will Poulter og Forrest Goodluck.

Land: USA/Hong Kong/Taiwan

Spilletid: 156 min.

Premiere: 22.01.16

Meksikaneren Alejandro González Iñárritu har et tungvint navn å skrive på tastatur, men flyr likevel høyt om dagen. Ikke bare vant hans forrige film Birdman fire Oscar (inkludert Beste Film) i fjor, den vant også førsteplassen på fjorårets kalender! Men Iñárritu har holdt på en stund nå, etter at han slo gjennom med Amores Perros (Elskede Kjøtere) rett etter årtusenskiftet. Så gikk veien snart til Hollywood, der han lagde 21 Grams21 Grams, med blant annet Sean Penn på rollelisten. For ti år siden fikk vi flettverksfilmen Babel, og i 2010 kom Biutiful, som høstet mye lovord til hovedrolleinnehaver Javier Bardem. For en mann som har hatt en gjennomsnittspause på tre år mellom hver spillefilm, så har det altså tatt seg voldsomt opp nå nylig, med to filmer utgitt på ca. 14 måneder.

Inspirert av en sann historie forteller The Revenant om pelsjegeren Hugh Glass (DiCaprio), som blir angrepet av en bjørn ute i skogen. Han og de andre mennene er dessuten dypt inne i fiendtlig indianerland, og enkelte av mennene synes det er unødvendig å måtte ta seg av en nærmest invalidisert mann på veien. På tross av direkte ordre om å holde ham i live, lar John Fitzgerald (Hardy) Glass ligge igjen for å dø halveis nedgravd i den iskalde skogsgrunnen, og det etter at han dreper Glass» halv-indianer-sønn foran øynene hans. Men Glass dør ikke, og er fast bestemt på å overleve elementene og ytre trusler for å få sin hevn.

revenant.jpg

Hvis man ser på det filmtekniske og settingen The Revenant er laget i, så er dette lett den mest imponerende filmen fra 2016. Hvis du blir imponert av det vandrende kameraet bak scenen på teateret i Birdman, så blir du blåst fullstendig av banen av et enda mer beveglig kamera ute i 1800-tallets amerikanske skoger. Med skremmende indianer-angrep filmet i veldig lange tagninger, med voldsomt kompliserte koreografier og action-elementer. Dette er noe av det mest imponerende kamera-arbeidet jeg har sett, og kan kanskje bare sammenlignes med Children of Men. I tillegg er filmen spilt inn bare med naturlig lys, og det er vanskelig å merke i enkelte av scenene, med utrolig vakre bilder, både i natt- og dag-scener.

Leonardo DiCaprio spiller rollen sin perfekt, selv om jeg definitivt har sett han enda bedre i andre roller.I rollen som Hugh Glass får han utvilsomt mange fysiske utfordringer, og innspillingen kan umulig ha vært særlig behagelig, men karakteren går ikke gjennom store endringer, og sier naturlig nok veldig lite i det han kravler rundt alene i ødemarken. Da er faktisk den beste rollen i filmen Tom Hardys. Han får mer å spille på som skurken Fitzgerald, og er som vanlig en skuespiller med mye magnetisme. Følg godt med i bakgrunnen for å legge merke til Kristoffer Joner her også, som vel til og med har en replikk eller to.

Filmen er unektelig lang, men for min del var lengden verdt det, og forventningene knyttet til at Glass skulle komme tilbake og få en sjanse til hevn var nok til å holde spenningen oppe. Filmens største styrker ligger likevel i noen helt fantastiske enkeltscener. Bjørne-angrepet er noe av det mest brutale du vil se, og det er umulig å se hvor de digitale effektene begynner eller slutter. Indianer-angrepet på pelsjegerne, som tidligere nevnt, der det meste er tatt i en lang tagning, gir virkelig følelsen av å være midt i en kaotisk og voldelig situasjon. Og en scene der Glass flykter fra indianere på hesteryggen, og rir hesten sin av en klippe (kan sees i traileren), er også et øyeblikk som blir med deg lenge etter at filmen er slutt.

The Revenant var den store Oscar-favoritten i år, med hele 12 nominasjoner. Den endte opp med å vinne tre av dem; Beste Mannlige Hovedrolle (DiCaprio), en pris mange ville sagt DiCaprio hadde fortjent å vinne for lenge siden, Beste Regi (Iñárritu har dermed vunnet denne prisen de siste to årene, og er den tredje regissøren som klarer å vinne to på rad) og Beste Kinematografi (Emmanuel Lubezki vant for tredje år på rad, og er den første noensinne som klarer dette. De to forrige filmene var Gravity og Birdman). Filmen vant også tre Golden Globes og fem BAFTA-priser.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (457 757 stemmer)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 82% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant (2) – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne var lure nok til å ta med The Revenant på sine lister, nemlig Casio, Snoop Dagi Dag og Oda to Joy. De sanker dermed et poeng her på lille julaften. Før årets beste film skal avsløres i morgen, så er det altså sånn at Snoop Dagi Dag leder med to poeng, og så følger Casio, Oda to Joy, Dr. Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen bak med ett poeng.

Flertallet av tipperne (8 stykk) har tippet av Star Wars: The Force Awakens skal være med i toppen, men så er det også fem stykker som har hatt stor tro på Dr. Strange, for eksempel. Da vil den observante leser også merke seg at mannen i teten, Snopp Dagi Dag, er en av de to som ikke har tatt med Star Wars i tipset sitt, og kan dermed bli tatt igjen om det er den som kommer i morgen. Ingenting er avgjort før siste film er avslørt, som vi pleier å si, så her er det bare å glede seg til julaften.

 

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

9. Spotlight

Regi: Tom McCarthy

Manus: Josh Singer og Tom McCarthy.

Med: Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber.

Land: USA/Canada

Spilletid: 128 min.

Premiere: 11.03.16

Tom McCarthy har vært skuespiller siden 90-tallet, men selv om han er et kjent fjes er det kanskje litt vanskelig å plassere ham. Han debuterte som regissør i 2003 med The Station Agent, og lagde sin neste film fire år senere med The Visitor. Begge fikk en god mottakelse. Det fikk derimot ikke hans forrige film, Adam Sandler-komedien The Cobbler. Skylden for den falt nok likevel mer på Sandler selv, siden McCarthy fikk sjansen på Spotlight.

Basert på en sann historie og en rekke artikler fra avisen The Boston Globe (artikler som vant avisen Pulitzer-prisen i 2003). Spotlight-teamet er Boston Globe’s gravejournalistikk-avdeling, som undersøker en sak om en prest som ble flyttet rundt gjentatte ganger etter beskyldninger om seksuelle overgrep. Etter hvert som de graver, viser det seg at saken er mye større, og de ser at det er snakk om et problem som handler om opp mot 90 prester i Boston-området, og at den katolske kirken systematisk har jobbet for å holde dette hemmelig.

spotlight-movie

Uansett hvordan problemet med seksuelle overgrep i den katolske kirken har blitt snakket om opp gjennom årene, så er det vanskelig å sette seg inn i hvor stort dette problemet tydeligvis har vært. Det er kanskje ingenting i Spotlight som slår hardere enn tekstplakaten på slutten som lister opp alle stedene i USA og verden der det har blitt avslørt tilfeller av seksuelle overgrep fra prester i den katolske kirken.

Filmen i seg selv er en klassisk, vellaget historie fra virkeligheten. Ikke noen flashy eksplosjoner eller data-effekter, her baseres dramatikken på intense menneskelige øyeblikk og konfrontasjoner av de som strengt tatt fortjener det. Skuespillet er Spotlights største styrke. Mark Ruffalo som viser at du kan gå fra Hulken tilbake til å spille ekte personer, og Michael Keaton som surfer videre på bølgen som driver hans fornyede karriere etter Birdman. Rachel McAdams er også (som vanlig) overbevisende.

I en verden der journalistikk handler mer og mer om sensasjonalisme og å skrive etter en agenda, er Spotlight en god søknad om å beholde jobber for de som graver seg dypere ned i sakene. Filmen vant Oscar for Beste Film og Beste Originale Manus, og ble i tillegg nominert til prisen for Beste Regi, Beste Klipp, Beste Mannlige Birolle (Ruffalo) og Beste Kvinnelige Birolle (McAdams).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (229 802 stemmer, rangert som den 194. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 96% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne hadde Spotlight på sin liste, inkludert de to som har vunnet tre ganger hver, Dr. Hostesaft og Toejam. Sammen med dem var også Oda, som altså kanskje ga Oscar-vinneren for mye tiltro i årets konkurranse. Men det trenger ikke være krise ennå, jeg minner om at det gjenstår åtte filmer av kalenderen, mens det er tippet 11 filmer av tipperne. Det betyr at minst tre av filmene som er tippet vil havne utenfor topp 24.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

22. Anomalisa

Regi: Duke Johnson og Charlie Kaufman.

Manus: Charlie Kafuman, basert på hans eget teaterstykke.

Med: David Thewlis, Jennifer Jason Leigh og Tom Noonan.

Land: USA

Spilletid: 90 min

Premiere: 08.01.16

Først en avklaring: Anomalisa ble ikke satt opp på vanlig kino i Norge, men ble vist på Cinemateket. Der viser de stort sett hver uke enten en eldre klassiker, eller en ny film som ikke blir satt opp på kino. De gamle jeg eventuelt skulle se blir ikke med i konkurransen, mens de nye får en sjanse.

Regissøren Duke Johnson er et nokså ubeskrevet blad, men til gjengjeld er Charlie Kaufman muligens en av de mest profilerte manusforfatterene i Hollywod. Som traileren minner oss på, står han bak noen av de mest fantasifulle filmene fra de siste årene. Being John Malkovich, Confessions of a Dangerous Mind, Eternal Sunshine of the Spotless Mind og selvfølgelig Adaptation, en nærmere genial meta-film om en manusforfatter kalt Charlie Kafuman som prøver å skrive en film basert på en bok. Det at det står Kaufman på en film gir etter hvert høye forventninger om originalitet.

anomalisa.jpg

Den ensomme kundeservice-eksperten Michael Stone (David Thewlis) reiser til Cincinnati for å promotere boken sin. Han sliter med å relatere til andre mennesker, og for ham har de alle samme ansikt og stemme. Men så treffer han to kvinner på hotellet, og blir fascinert av Lisa (Leigh). Hun har lav selvtillit, men Michael insisterer på at hun er noe helt unikt, og de starter en affære sammen.

Anomalisa må være en av de mer seriøse dukkefilmene noensinne laget, og det fungerer overraskende bra. Selve dukkene ser rimelig realistiske ut, og filmen kan ved hjelp av dukkene på en enkel måte vise oss hvordan hovedpersonen ser resten av verden som like mennesker. Alle karakterene i filmen har samme ansikt (og stemme, levert av Tom Noonan), med unntak av Michael og Lisa.

I tillegg får vi ting du sjelden har sett i en dukkefilm, som en romantisk og realistisk sex-scene (nei, Team America teller ikke…) og forstyrrende mareritt-skildringer. Det hele er oppfinnsomt og fint filmet, og historien bekrefter også at Charlie Kaufman fremdeles kan skrive en gode, personlige historier.

Anomalisa ble nominert til Oscar for Beste animerte film, og var den første filmen med 17 års aldersgrense som ble nominert i den kategorien. Den ble også nominert til en Golden Globe, og fem Annie Awards (animasjonsfilmens Oscar). Vant overraskende nok ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (37 401 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

10. Saving Mr. Banks

Regi: John Lee Hancock

Manus: Kelly Marcel og Sue Smith.

Med: Emma Thompson, Tom Hanks, Annie Rose Buckley, Colin Farrell, Ruth Wilson og Paul Giamatti.

Land: USA/Storbritannia/Australia

Spilletid: 125 min

Premiere: 14.03.14

John Lee Hancock er en ganske anonym regissør, med få filmer på rullebladet. Av de kjente finnes det bare tre. Det starter med baseball-filmen The Rookie for 12 år siden, og så fortsetter han to år senere med det mindre vellykkede historiske dramaet The Alamo. Mest skryt fikk han nok for 2009s The Blind Side, der Sandra Bullock vant Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, og filmen selv ble nominert til Beste Film. Kanskje det var nettopp derfor Hancock ble valgt til å lage Saving Mr. Banks, der han virkelig får prøvd seg på noen av filmens store stjerner.

Walt Disney (Hanks) er rimelig desperat etter å lage film av boken om Mary Poppins. Ikke bare har han lovet døtrene sine det, men han lukter en økonomisk suksess i tillegg. Dessverre er forfatteren bak boken, P.L. Travers (Thompson), ikke villig til å gi fra seg rettighetene. Men siden hennes private finanser kunne sett bedre ut, lar hun seg overtale til å besøke Disney i Los Angeles. Disney kjører full sjarmoffensiv, og får henne inn i forhandlinger. Problemet er bare at hun er fullstendig kompromissløs, og siden Disney ennå ikke forstår hvor karakteren kommer fra, kommer han ikke til å klare å snu trenden heller.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Vi blir servert to filmer i samme etui. Den ene omhandler Disneys mer og mer ivrige forsøk på å engasjere en fullstendig stiv og humørløs Travers. Denne delen er lett, humørfylt og en sjarmbombe av de sjeldne. Den andre filmen i filmen er lagt til Australia og Travers barndom, der vi følger hennes turbulente forhold til en alkoholisert far, som åpenbart er glad i familien sin, men sliter med indre demoner. Denne andre delen er mye sårere og alvorlig, naturlig nok.

Det er herlig å se Hanks boltre seg i en rolle som dette. Han briljerer som Disney, og er det perfekte motstykket til Emma Thompsons Travers, som igjen er så britisk som du kan få det. Denne duoen krasjer sammen på en fantastisk fin måte, der du samtidig kan skjønne begges irritasjon med den andre. Kultursjokket og personlighets-forskjellene gir oss en god del humrestoff, og spesielt scenene med de to sangforfatterne er veldig artige.

Flashbackene til Australia er solfylte og fint fotograferte, med Colin Farrell om gjør en hjerteskjærende prestasjon i rollen som faren. Resten av familien virker også nærmere perfekt castet, og det er vanskelig å finne en eneste liten rolle her som ikke virker naturlig og velspilt.

For noen vil det kanskje bli litt i overkant til tider, men dette er utvilsomt en av årets kosligste filmopplevelser, og det er jo det Disney handler om. La varmen og godfølelsen skylle over deg i det du gir deg hen til den overraskende historien bak skapelsen av Mary Poppins!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (86 159 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen trodde nok på Saving Mr. Banks til å ta den med på sin liste, og HKH er nok den som er mest fornøyd med å ikke få avslørt en ny film i dag.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

18. Edge of Tomorrow

Regi: Doug Liman

Manus: Christopher McQuarrie, Jez Butterworth, John-Henry Butterworth, basert på en roman av Hiroshi Sakurazaka.

Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson og Bill Paxton.

Land: USA/Australia

Spilletid: 113 min

Premiere: 04.06.14

Tom Cruise Mapother IV er som vanlig en skuespiller som nesten må argumenteres for. Mitt standpunkt er, og har for så vidt alltid vært, at han virker som litt av en skrue privat. Men der mange sliter med filmer med han av den grunn, så klarer jeg helt greit å legge det bort, for fyren viser igjen og igjen at han er veldig god på å velge riktige roller, og ikke minst på å spille dem. For de som misliker ham pga at han «alltid» er den store helten, så kan jeg kjapt be dem sjekke ut både Collateral (hans beste film), Magnolia, Interview with the Vampire og Born on the Fourth of July, så skal de nok få se en drittsekk-Cruise.

Doug Liman slo gjennom med komedien Swingers i 1996. Så gikk det seks år, før han plutselig var på alles lepper igjen, med agent-thrilleren The Bourne Identity, en film som var såpass innflytelsesfull at den så ut til å endre kursen til gigant-franchiset James Bond. Så «en bra komedie, en bra thriller», tenkte Doug Liman, «hvorfor ikke bare kombinere sjangrene?». Og dermed kom Mr. & Mrs. Smith til liv, imponerte ingen, spesielt ikke Jennifer Aniston, siden filmen gjorde hennes ektemann Brad Pitt til en del av «Brangelina». Limans neste film, Jumper, skal vi også gå forbi i stillhet. Men denne gang har han fått med seg Christopher McQuarrie på manusdelen, og de som har sett The Usual Suspects vet at det ikke er så dumt.

Romvesnene har kommet! De er selvfølgelig krigerske, forferdelige typer, og ser ikke ut som oss mennesker i det hele tatt. Dermed blir det krig, og vi taper så det synger etter. Major William Cage (Cruise) bli tvunget inn i en D-dag-aktig invasjon over Frankrike. Han dør ganske kjapt, men våkner umiddelbart opp på begynnelsen av forrige dag. Så legger han merke til Rita Vrataski (Blunt), spesial-soldat og hærens reklameplakat. Hun vet hva som skjer med ham, og sammen trener de seg opp til å bli bedre og bedre for hver nye dag. Kan de finne en løsning på det hele?

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det å havne i en tidsloop er ikke nytt på film. Det første som slår deg er kanskje Groundhog Day med Bill Murray, eller den nyere Source Code med Jake Gyllenhaal. Det er heldigvis ikke et problem her. Denne filmen er (så klart) mye hardere enn Groundhog Day, selv om de klarer å flette inn litt tidsreise-humor på en helt akseptabel måte. Hele konseptet er faktisk godt gjennomført, der vi hopper fremover i tid, og forstår hva som skjer, uten noen direkte tall på hvor langt «vi har kommet».

Action-scenene er noe av det beste vi får servert dette kino-året, sannsynglivis fordi regissør Liman kanskje ikke er god på alt, men når det gjelder å regissere action kan han nærmest geni-erklæres. På tross av at vi selvsagt gjentar de samme action-scenene igjen for hver dag, så blir dette aldri kjedelig, noe som er litt av en bragd i seg selv. Som sci-fi-entusiast så fryder jeg meg også over fantastisk design både på romvesen og framtidsvåpen innebygget i krigsdrakten alle soldatene har på seg. Romvesenene er fantastifullt funnet på, absolutt ulikt det meste jeg har sett tidligere, både i form og med tanke på egenskaper.

Cruise og Blunt bærer filmen stødig fram. Cruise ute av den eplekjekke helterollen, da han starter som feig og inkompetent soldat. Selvsagt blir han bedre etter hvert, men det er i det minste noe for karakteren å vokse på her. Kjemien mellom de to hovedrollene er også bra, og spesielt i det filmen drar seg mot slutten får vi godt betalt for det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (228 271 stemmer)

AvClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

14. Les Misérables

Regi: Tom Hooper

Manus: William Nicholson, Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Herbert Kretzmer, basert på scenemusikalen av Boublil og Schönberg, som igjen var basert på romanen av Victor Hugo.

Med: Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Amanda Seyfried, Sacha Baron Cohen, Helena Bonham Carter, Eddie Redmayne, Aaron Tveit og Samantha Barks.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 158 min.

Premiere: 18.01.13

Les Misérables, skrevet av Victor Hugo og gitt ut i 1862, er regnet som en av 1800-tallets største romaner. Musikalen ble satt opp for første gang i Paris i 1980, West End i 1985 og kom til Broadway i mitt fødeår, 1987. Den er nok regnet som en av de mest kjente musikalene noensinne, og boken har blitt laget film- og TV-versjon av hele fem ganger før årets forsøk. Det er den britiske regissøren Tom Hooper som står bak, en mann som stort sett har drevet med forskjellige TV-serier, men fikk et enormt gjennombrudd med The King’s Speech for tre år siden. Den sanket inn 4 Oscar, blant annet for Beste Film og Beste Regi.

Jean Valjean (Jackman) har i flere tiår vært på flukt og gjemt seg for politimannen Javert (Crowe). Han har klart å «forkle» seg som en annen mann, og adoptert til seg datteren Cosette (Seyfried) fra en meget uheldig fabrikkvinne (Hathaway).I det det går mot opprør i Paris forelsker Cosette seg i en av opprørerne, mens Valjean slites mellom å beskytte henne og seg selv, og å bli med i opprøret mot overmakten.

"Hiv o'hoi, skjegg og lite hår."

«Hiv o’hoi, skjegg og lite hår.»

Denne filmen har en stor ulempe i forhold til hva som skal til for å komme inn på mine kalendere. Det er en musikal. I de aller fleste tilfeller en tullesjanger, der blandingen av musikk, dans og drama nesten hver eneste gang tar meg ut av historien. Likevel er det altså nok sterke sider til at den klatrer helt opp på 14. plass.

På den negative siden finner vi i hovedsak en ting: snakkesynging. Dette er en musikal av typen «absolutt alt skal synges». Ikke den verste typen (som er «nå stopper vi handlingen for å synge og danse også plukker vi opp handlingen etterpå»), men det fører likevel til at mange replikker blir sunget uten at det er noen melodilinje der, og det blir slitsomt i lengden. Så til skrytet.

For meg er det ikke tvil. Les Misérables er i en egen klasse når det gjelder sangmateriale. Her bugner det over av nydelige sanger, sanger som helt på egenhånd kan få deg til å bli rørt uansett hvilken situasjon du er i når du hører dem. I tillegg er det selvfølgelig en flott, dramatisk og voldsomt tragisk historie.

Skuespillet er også av aller ypperste klasse. Hugh Jackman, Russel Crowe og Anne Hathaway er de største stjernene, og også de som leverer de beste prestasjonene. Spesielt Hathaway, som også meget fortjent vant årets Oscar for Beste kvinnelige birolle. Tom Hooper har gjort et godt valg ved å la alle synge sangene live foran kamera, som jo er mye vanskeligere å få til enn å mime og legge sangen til etterpå (både for lyd og skuespillere), men som gir mye vakrere og mer intense og autentiske sangopplevelser.

Fotoet, sammen med kulisser, kostymer og koreografi, er utrolig flott, og gir sannsynligvis de fineste bildene jeg har sett fra en musikal, og høyt der oppe innen alle sjangre, egentlig. Alt samlet gjør det at 2,5 time flyr forbi fortere enn man skulle tro. I tillegg til Oscaren til Hathaway, vant filmen også for Beste sminke og Beste lydmiksing, og var også nominert til fem andre, inkludert Beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (163 393 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 11, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,