RSS

Stikkordarkiv: tett

Julekalender 2010: 20. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

5. Nokas

Regi: Erik Skjoldbjærg

Manus: Christopher Grøndahl

Med: Frode Winther Gunnes, Tov Sletta, Morten Håland, Morten Larsen og Marit Synnøve Berg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 01.10.10

La meg bare nevne det med en gang, jeg står på rulleteksten til denne filmen. Men, det var ikke mange dagene jeg var med, og det har ingen nevneverdig innvirkning på vurderingen min av filmen. Det har sannsynligvis mer å si at jeg bor i Stavanger, egentlig. Erik Skjoldbjærg er en god regissør, og laget Insomnia i 1997. Den ble senere laget en amerikansk remake av, regissert av Christopher Nolan, og med Al Pacino og Robin Williams i hovedrollene. Skjoldbjærg fikk så sjansen til å lage film i USA, og lagde Prozac Nation. Nokas er blitt en av de mest omtalte norske filmene i år, både før og etter den hadde premiere. Ikke alle har vært like positive til at det skulle lages film, men når den først kom, ble den en stor suksess på kino.

Filmen omhandler ranet av Nokas-tellesentralen i Stavanger sentrum 5. april 2004. Vi får se det hele fra tre synspunkt. Ranerne, politiet og de ansatte på tellesentralen. Vi hopper frem og tilbake i tid fra natten og frem til ranet avsluttes, og filmen er dermed nærmere ekte tid enn de fleste andre filmer.

Noe av det første vi fikk høre om filmen, var at det ikke skulle brukes kjente skuespillere, men bare amatører og folk som lignet mest mulig på de aktuelle personene. Det var kanskje det jeg hadde mine tvil til på forhånd, og jeg ble vel enda mer betenksom da jeg så traileren. Noen av replikkene klang virkelig feil. Men det endte heldigvis opp som en veldig bra avgjørelse. Replikkene som høres verst ut i traileren, høres mye bedre ut i sammenheng med resten av dialog. Og selv om framførelsen kanskje ikke er helt perfekt, så tror jeg virkelig på disse karakterene. De snakker som ekte folk, og det varer ikke lenge før jeg helt har glemt at de spiller en rolle.

Folk flest har ikke fått med seg at ranerne tok seg en kaffepause i skytingen.

Bildespråket er tett og håndholdt. Mye av bildet ligger ofte i ufokus, vi henger tett med folk. Lite oversiktsbilder. For meg gir det et ekstra dokumentarisk preg, en uro som er vanskelig å kvitte seg med. Du har, som seer, ikke helt kontroll på hvor ting befinner seg, og kan kjenne på den usikkerheten det gir. Mange av bildene er lange tagninger, noe jeg også setter veldig pris på. Det er vanskelig å få til, og krever mye planlegging.

Det blir etter hvert skikkelig intenst. Jeg satt og kjente på en knute i magen som ble større etter hvert som det uungåelige nærmet seg.  Selv om du vet hvordan alt skal ende, så er det forferdelig spennende å sitte og vente på noe sånn. Og jeg så filmen to ganger på kino. Det virket minst like bra andre gang. I tillegg så lærer du ting du ikke var klar over, som den ene politimannen som sykler fra politistasjonen og inn til byen for å være øyne og ører for de andre politifolkene.

Slutten er sterk, en av de beste scenene jeg har sett på kino i år. Der har de vært heldige, og fått en helt genial skuespiller i rollen som bussjåføren som styrer bussen bak Arve Sigve Klungland sin politibil. En fin og veldig lang tagning, og etter å ha sittet gjennom hele ranet, blir det et utmattende og vondt punktum på det som er en veldig god film. Og når det gjelder frykten for at ranerne skal bli gjort til helteskikkelser, har filmskaperene sitt på det trygge. Dette er en nøytral framstilling av en dramatisk hendelse med tragisk utfall.

Jeg ble mektig imponert over denne filmen, og strekker meg så langt som å si at det kanskje er den beste norske filmen jeg har sett. Og hvis du ikke fikk sett den på kino, har du virkelig gått glipp av noe.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (286 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Henrik var bare to plasser unna da han tippet Nokas på tredje plass, og bare en plassering unna et poeng i sammendraget. Nå går vi inn i topp fire, folkens! Poengutdelingen starter fra i morgen av! Heng med! Kommentarer mottas.

 
10 kommentarar

Posta av den desember 20, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 7. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

18. Lebanon

Regi: Samuel Maoz

Manus: Samuel Maoz

Med: Yoav Donat, Itay Tiran, Oshri Cohen, Michael Moshonov og Zohar Shtrauss.

Land: Israel/Frankrike/Libanon/Tyskland

Spilletid: 93 min

Premiere: 09.04.10

Vi får et personlig innblikk fra krigen mellom Israel og Lebanon i 1982, når vi blir med i en israelsk tank, sammen med de fire soldatene som opererer den. Den eneste kontakten med omverdenen skjer gjennom små besøk fra utsiden, eller gjennom siktet for kanonen. Gjennom noen vanskelige oppdrag, får vi se hvordan gjengen takler en brutal krig, hvordan det bryter dem opp, og sveiser dem sammen. Vi får et innblikk i vanskelige avgjørelser og de store konsekvensene de kan få.

Som traileren sier, dette er tankfilmenes Das Boot. Nå fins det vel ikke særlig mange filmer som kan sies å være i sjangeren «tanks», men det er uansett til den tyske u-båtfilmen tankene går. Det er trangt, klaustrofobisk og midt i en intens situasjon. Det høres kanskje ut som om det er slitsomt, for en får nemlig ingen lufteturer ut av tanksen som tilskuer. Men det er sånn det må være, for at filmen skal fungere. Det er tungt å henge med, men du blir dratt inn i handlingen på en helt egen måte.

Det er også naturlig å trekke sammenligninger til den veldig gode Vals im Bashir, en annen selvreflekterende film laget av en israelsk eks-soldat. Det er nemlig også situasjonen til regissør Samuel Maoz, som var involvert i denne krigen. Det gir jo en ekstra dimensjon, og en slags trygghet om at dette er realistisk framstilt, og sånn det faktisk var.

 

En av solsikkene er av plast. Men hvilken? Gjett og vinn!

Skuespillet er vanskelig å bedømme skikkelig når det foregår på hebraisk, eller hvilket som helst språk en ikke forstår. Men det virker i alle fall på meg som om de fleste gjør en god jobb. Også poeng til kamerafolkene, som gir oss nye og interessante bilder fra et veldig lite rom.

Det fins mange viktige filmer om krig, og der temaene i Lebanon er lignende med mange andre filmer, så har den i hvert fall et originalt konsept, som altså fungerer både til å gjøre historien bedre, samt til å gi oss en visuell opplevelse vi ikke har sett før. Med andre ord en av de mer interessante krigsfilmene i nyere tid.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (2 675 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommenter gjerne.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,