RSS

Stikkordarkiv: ted

Julekalender 2018: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

24. Hearts Beat Loud

Regi: Brett Haley

Manus: Brett Haley og Mark Basch.

Med: Nick Offerman, Kiersey Clemons, Blythe Danner, Toni Collette, Sasha Lane og Ted Danson.

Land: USA

Spilletid: 97 min.

Premiere: 26.01.18 (USA)

Regissør Brett Haley er et ukjent navn for meg, men når du ser over filmografien hans så får jeg ikke veldig dårlig samvittighet. Han har laget en rekke kortfilmer i årene siden 2005. I 2015 kom I’ll See You in My Dreams, med en rekke kjente skuespillere. Han fortsatte samarbeidet med en del av dem i The Hero to år senere, før vi altså kom til dagens kalenderfilm i år.

Frank Fisher (Offerman) er tidligere musiker som nå driver platebutikk. Datteren hans, Sam (Clemons), skal snart av gårde til college, og Frank prøver å utnytte tiden godt før han «mister» henne. De har jevnlige jam sessions, og liker veldig godt å spille inn musikk sammen. Frank legger ut en sang de har laget sammen på Spotify, og når han plutselig hører den spilt over anlegget på en lokal kafe, så får han lyst til å satse på sitt nye band. Avgjørelsen er unektelig også farget av frykten for at platebutikken går for dårlig, og problemer med å betale leien. Sam er derimot ikke like interessert i å utsette utdannelsen sin, spesielt ikke for å spille i band med faren sin.

Hearts beat loud

Dette er filmen du ser den kvelden du trenger en skikkelig feel-good-opplevelse. Et far-datter-forhold spilt med skikkelig god kjemi. Mange vil nok dra kjensel på Nick Offerman fra hans 125 episoder i komiserien Parks and Recreation. Dette er en helt annerledes karakter for ham å spille, men han viser at han har grei nok rekkevidde til å klare seg bra her. Ellers finner vi jo mange kjente fjes her, med Blythe Danner (svigermor i Meet the Parents) som Franks mor, Toni Collette som utleieren og Ted Danson (Cheers) som passende nok eier en bar.

Kiersey Clemons er fantastisk, og filmens høydepunkt. Hun klarer seg både i morsomme og alvorlige øyeblikk. Spesielt scenene sammen med Sasha Lane (som hun er forelsket i) er veldig fine. I tillegg har jo Kiersey en nydelig sangstemme, og fremfører sangene i filmen selv. Tittellåten har umiddelbart blitt et fast innslag på min spilleliste, og jeg anbefaler generelt soundtracket de har skapt her. Selvsagt blir effekten av sangene enda bedre når de slås sammen med den koselige historien.

Hearts Beat Loud har vunnet noen mindre priser på filmfestivaler rundt omkring, men dette er nok ikke filmen som plukker de store prisene uansett. Dette er en gjennomført feel-good-film som leverer mye varme, en del latter og til og med noen rørende øyeblikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (3 704 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 15. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

10. Shutter Island

Regi: Martin Scorsese

Manus: Laeta Kalogridis, basert på en roman av Dennis Lehane.

Med: Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Max von Sydow, Michelle Williams, Emily Mortimer, Patricia Clarkson og Jackie Earle Haley.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 19.02.10

Martin Scorsese burde vel ikke trenge noen introduksjon for en filminteressert person, men vi gir ham en liten en uansett. En legendarisk regissør, kanskje mest kjent for en av de beste mafiafilmene noensinne, Goodfellas. Han var en av de viktigste regissørene i den nye bølgen i Hollywood på 70-tallet, hovedsaklig representert ved Taxi Driver, en veldig innflytelsesrik film. Ellers har han laget den beste boksefilmen, Raging Bull, i tillegg til Casino og The Departed, sistnevnte vant han omsider en Oscar for. Han har tidligere hatt et nært samarbeid med skuespilleren Robert De Niro, men ser nå ut til å ha byttet ham ut med Leonardo DiCaprio for en periode. En av mine favorittregissører.

Året er 1954. Teddy Daniels og Chuck Aule er federal marshals, sendt til det psykiatriske fengselet på Shutter Island. De skal etterforske forsvinningen av en pasient. Men doktorene oppfører seg merkelig, og etter hvert som etterforskningen går fremover, virker det mer og mer som det er en konspirasjon på gang. Teddy sliter med flashbacks til andre verdenskrig, der han var en av de første som fant konsentrasjonsleiren Dachau, i tillegg til traumatiske minner fra når kona døde i en brann. Han blir besatt av å finne ut av Shutter Islands gåte.

Først og fremst er det bare å berømme Scorsese for denne filmen. Det er lett å kjenne igjen kvalitetsarbeidet hans, både når det gjelder instruksjon av skuespillere, og hvordan han håndterer bildene. I tillegg til et veldig dystert og stemningsfullt psykiatrisk sykehus/fengsel, har han også fått leke seg med flashbacks og drømmesekvenser, noe som gjør dette til en veldig imponerende visuell film.

 

"No, you gaat to hold your cig like a maaaashall, like this, you see?"

Det andre som må nevnes er skuespillet. Leonardo DiCaprio imponerer meg mer for hver film han gjør, for tiden. Han fikk mye pes for å være fløtepus etter rollen i Titanic, men for meg hadde han bevist at han var god allerede fire år tidligere, i What’s Eating Gilbert Grape. Men etter at samarbeidet med Scorsese begynte i Gangs of New York, har han virkelig tatt steget opp som en av de beste A-liste-stjernene jeg ser for tiden. I Shutter Island har han et fantastisk nærvær, og er hovedgrunnen til at vi blir dratt gjennom den litt kronglete historien. Såklart skader det ikke å ha legender som Ben Kingsley og Max von Sydow med på laget, de er eksperter på ubehagelig stemning i rollene som leger. Totalt sett et veldig godt lag med skuespillere her.

Så til det som gjør at denne filmen ikke klatrer helt til toppen av listen, nemlig den litt kronglete historien, som jeg nevnte ovenfor. Det begynner usedvanlig godt, med fin stemning, og en god oppbygning. Men for meg mister den mye av piffen midt i andre akt, når DiCaprio går for å undersøke en hule i utkanten av øya. Der får vi en scene som for meg fullstendig drepte tempoet, fulgt opp av en annen scene med en ganske merkelig samtale. Det ble for meg som et lite feilsteg i dansen, satte oss litt i ubalanse. Men for all del, innen slutten er vi på rett spor igjen. Selve slutten, selv om nok mange så den komme, blir gjort genial med en flashback-scene. En av de få scenene jeg har sett i år som gav meg frysninger.

En godt gjennomført krimhistorie, visuelt overveldende og med solid skuespill. Kunne kanskje tjent på å ikke ha såpass mange hint til slutten, jeg følte den komme ganske tidlig. Men jeg kan ikke nekte for at den i det minste er logisk og flott oppbygget, og dette er en film jeg skal se igjen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (119 350 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (?)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (?) 4. The Social Network (?)

Altså ingen like tips, jeg tror det har vært et jevnt filmår. Mye bra å ta av. Mange fikk seg kanskje et lite sjokk av dagens innlegg, da både veteranene Audun og Stein, samt nykommeren Maria hadde tippet Shutter Island på 2-3. plass.

Kommenter gjerne!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 2

Nest siste innlegg i denne serien, hvor jeg har presentert favorittfilmene mine en etter en. I dag skal det handle om den nest beste filmen jeg vet om. Andreplassen går til

Heat (1995)

http://www.imdb.com/title/tt0113277/

Regi: Michael Mann

Manus: Michael Mann

Med: Al Pacino, Robert De Niro, Val Kilmer, Jon Voight, Tom Sizemore, Diane Venora, Amy Brenneman og Ashley Judd.

Spilletid: 171 min

Så er vi altså tilbake til favorittregissøren min, allerede presentert en gang i innlegget om Collateral. Heat er det definitive mesterverket hans, faktisk en film han laget to ganger. Først med TV-filmen L.A. Takedown fra 1989, før han så gjorde den på nytt med Heat. Jeg har ikke sett den første, men alt tyder på at den er en svak versjon i forhold til Heat.

Dette er jo da også en av tre filmer hvor både De Niro og Pacino er på rollelisten. Først ute var The Godfather: Part II, uten at de noensinne spilte mot hverandre. Så kom altså Heat 21 år senere, der de har et par scener sammen, og nå i år kom Righteous Kill, der de spiller sammen gjennom nesten hele den halvgode filmen. De Niro og Pacino bli vel regnet som to av de beste skuespillerne noensinne, De Niro fra filmer som Taxi Driver, Raging Bull (mitt innlegg) og The Deer Hunter og Pacino fra filmer som The Godfather, Dog Day Afternoon og Scarface. I Heat har vi i tillegg store stjerner i Val Kilmer og Jon Voight. Legg også merke til Amy Brenneman, i Norge sikkert mest kjent for tv-serien Judging Amy, og en mindre rolle fra Dennis Haysbert, som spilte presidenten i de første sesongene av 24, for ikke å snakke om en ung Natalie Portman som Al Pacino’s stedatter.

Heat tar for seg begge sidene av loven. Neil McCauley (De Niro) leder en gruppe ranere som utfører et kupp mot en armert bil, men ting går galt når det nye medlemmet av teamet bestemmer seg for å skyte en av vaktene i bilen. Vincent Hanna (Pacino) og teamet hans blir satt på saken. Ranerne bestemmer seg for å gå for et siste ran før de gir seg, et stort bankran, og til tross for at de merker at politiet begynner å nærme seg, vil de gjennomføre det. Samtidig skjer det ting i både McCauley og Hanna sine privatliv. McCauley treffer en dame (Brenneman), og prøver å holde jobben sin hemmelig for henne, mens Hanna har problemer med kona, som har åpenlyse forhold til andre menn.

Dette er en film som er ganske lang, men det merker du absolutt ingenting til. Det er stappfullt av ting som skjer til alle tider, og det er en fin blanding av action og spenning på den ene siden og drama og personlige problemer på den andre. Det er kanskje en klassisk historie med politi og røver, men i såfall er det den klart beste versjonen av denne historien jeg har sett.

Skuespilet er helt glimrende. Pacino holder seg hele tiden på grensen til overspilling, med roping og underlige replikker. Men det funker i sammenheng med karakteren hans, og det er veldig underholdende å se på. De Niro spiller litt mer rolig, karakteren hans er veldig kalkulerende og kan ofte være kald. Når disse to møtes i den berømte restaurantscenen, så er det et fantastisk møte mellom to folk som egentlig er ganske like, til tross for å være på hver sin side av loven. Men for all del, her er det bare bra skuespill over hele linja. Solid arbeid av castet.

Visuelt sett er filmen helt nydelig. Spesielt godt liker jeg en scene i De Niro sin leilighet, der alt er veldig blått. Men som i Collateral, så får Mann LA til å se veldig bra ut, kanskje spesielt om natten.

Når det gjelder actionsekvensene, så vil jeg si at hele scenen som følger bankranet er den beste shootout-scenen jeg noensinne har sett. Helt genialt gjennomført, både når det gjelder kameraføring, skuespill, spenning, hele greia. Et klipp fra scenen, der Val Kilmer lader om våpenet sitt, har blitt brukt som eksempel for militære, som har fått beskjed at om en skuespiller kan gjøre det så fort, kan de det også.

Et av yndlingssitatene mine er Neil McCauley’s motto: «Don’t let yourself get attached to anything you are not willing to walk out on in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner.» Det fører opp til en veldig bra scene senere i filmen, hvor McCauley må sette regelen sin på prøve.

Det som er så fint med at vi følger både McCauley og Hanna, er at vi egentlig ikke vet helt hvem vi skal holde med. Vi har definitivt empati for begge. Vi vil at McCauley skal klare å gjennomføre ranet og komme seg bort, samtidig som vi vil at det moralsk rette skal skje, at Hanna fanger ham. Denne bkandingsfølelsen følger oss gjennom hele filmen, helt frem til slutten. Slutten, som er en av de beste jeg vet om. Helt perfekt, etter min mening. Moby sin sang, «God moving over the face of the waters», begynner å spille, vi får de siste replikkene, og et overveldende bra siste bilde. Jeg føler at filmen er avsluttet, og selv om jeg er lei for at den ikke varte lenger, så ser jeg at det var den åpenbare plassen å stoppe det på.

Heat er en moderne klassiker, som ikke ble nominert til en eneste Oscar. Om jeg har sagt i tidligere innlegg at filmer ble snytt, så er det ingenting mot denne. Her burde det vært Beste film, Beste regissør, Beste kinematografi, garantert Beste lyd, minst et par skuespillernominasjoner (De Niro, Kilmer). Oscarutdelingen i 1996 er nærmest en skandale for å ha oversett denne og for det meste Se7en (mitt innlegg). I det minste får også Heat god karakter på IMDb, 8.2/10 med 109 782 stemmer. Det gir den 134. plass på top 250 (som jeg selvfølgelig også syns er altfor lavt). Som alltid, se traileren nedenfor.

Fun fact om mine favorittfilmer av Michael Mann: Heat begynner på en undergrunnsstasjon og slutter på en flyplass, Collateral begynner på en flyplass og slutter på en undergrunnsstasjon. For øvrig bruker også Neil McCauley fra Heat og Vincent fra Collateral så og si like grå dresser, og de benytter seg av samme teknikk når de kvitter seg med folk. To i brystet, en i hodet.

Har du sett Heat? Da er du en av de heldige som kan legge igjen en begrunnet kommentar nedenfor. Viss du ikke har sett den må du legge igjen en ubegrunnet kommentar.

 
4 kommentarar

Posta av den november 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,