RSS

Stikkordarkiv: svart

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

9. Turist (Force Majeure)

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Johannes Kuhnke, Lisa Loven Kongsli, Clara Wettergren, Vincent Wettergren, Brady Corbet, Kristoffer Hivju og Fanni Metelius.

Land: Sverige/Frankrike/Norge

Spilletid: 118 min

Premiere: 24.10.14

Ruben Östlund er en av de mest spennende regissørene jeg vet om. Han er nesten fullstendig kompromissløs i forhold til form, og innholdet i filmene hans er nesten alltid unikt og ofte noe du aldri har sett maken til. Han benytter seg av statiske kamerastillinger, som han gjerne holder unaturlig lenge uten å klippe. Scener spilles ut i sin helhet i samme innstilling, og innholdet kan være de rare typene i samfunnet, som i Gitarmongo, eller folk som er nødt til å ta oppgjør med en konflikt de har veldig liten interesse i å delta i, som i De Ufrivillige. Filmene er altså ofte konseptbaserte, og kan kanskje føles litt som sosiale eksperimenter. Så også i aller høyeste grad med hans forrige film, Play, der han lagde film av hendelser som hadde skjedd en rekke ganger i Sverige, der en gjeng innvandrergutter overtaler andre barn på sin alder til å følge med dem til avsidesliggende plasser for så å rane dem.

I Turist møter vi svenske Tomas (Kuhnke) og hans norske kone Ebba (Kongsli), og deres to barn. De er på skiferie i de franske alpene, hovedsaklig på grunn av mangel på kvalitetstid mellom far og familie. I det de sitter og spiser på en tak-restaurant blir et kontrollert snøskred satt i gang i nærheten. Da det tilsynelatende plutselig ser ut som om dette skredet skal ramme restauranten, reagerer mor med å skjerme om barna, mens far instinktivt løper bort fra bordet og familien sin. Dette legger en ganske drøy demper på stemningen, og Tomas blir tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Hva gjør man i en ekstrem situasjon? Kan han akseptere det han har gjort? Er man virkelig mann dersom man ikke kan beskytte sine nærmeste?

Dad of the year-award.

Dad of the year-award.

Jeg vil anbefale alle Ruben Östlunds filmer, og kanskje spesielt De Ufrivillige, men jeg kan forstå at de blir saktegående og til slutt litt kjedelige. Det har vært en utfordring for meg også, men høydepunktene er definitivt verdt det. Turist kan være en naturlig inngang til hans filmunivers. Her har han faktisk økt klipperytmen litt fra tidligere filmer, og i enkelte situasjoner er til og med kameraet bevegelig. Vi følger også en historie, der hans to første filmer klippet frem og tilbake mellom en rekke scener, kun satt sammen ved tema, og ikke kausalitet.

Men for all del, du vil fremdeles få en full dose Östlund-stil fra denne filmen. Underlig, skrudd humor som gjentatt bruk av intense tannpusse-scener. Musikken over fjellbilder som et tegn på at nå skal noe rase, om det er snøen eller de personlige forholdene kan være det samme. De menneskelige spørsmålene mange kanskje lurer på, og karakterer som er villige til å lyve for seg selv for å ha det behagelig.

Filmen kjører en klassisk antiklimaktisk slutt, som likevel føles helt riktig. Likevel er høydepunktene gjemt inni filmen, med noen veldig dramatiske dialogscener, veldig godt spilt av Kuhnke og Kongsli.Det er også umulig å ikke le av venneparet som dukker opp midt i filmen, havner i tidenes krangel, og prøver så godt de kan å hjelpe dem ut av den, bare for å starte den samme krangelen selv, på fullstendig hypotetisk grunnlag.

Filmen vant Jury-prisen under filmfestivalen i Cannes, og er blitt nominert til Beste Utenlandske Film i årets Golden Globes. Blir spennende å se om den får et nikk fra Oscar-gjengen også. Jeg sier det igjen, har du ennå ikke sett en Ruben Östlund-film er dette den perfekte introduksjonen. Det er ingenting annet en stor filmkunst som har noe interessant å si om oss som mennesker/dyr.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (2 344 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Heller ikke Turist var det noen som hadde tro på, og dermed er det bare 8 plasser igjen i årets kalender, og hele 12 tippede filmer som ikke er avslørt ennå. Hvem har tatt grundig feil? Mist fire filmer skal vise seg å ikke dukke opp den neste drøye uken…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 16, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

11. Inside Llewyn Davis

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen.

Med: Oscar Isaac, Carey Mulligan, Justin Timberlake, Ethan Phillips, Robin Bartlett og John Goodman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 104 min

Premiere: 28.02.14

Coen-brødrene trenger nok ikke noen introduksjon lenger, ikke om du har en sans for kvalitetsfilm og har sett litt fra de siste 30 årene. Brødreparet har regissert 15 filmer sammen (før denne), og uansett om det er intense thrillere eller tullete komedier, så fyller de filmene med noe av den samme vittigheten, skarpe dialoger og en utpreget visuell stil. For å nevne de absolutte høydepunktene for meg, så må vi innom Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski og No Country for Old Men. Men for å være ærlig, så syns jeg de har til gode å lage en dårlig film (The Ladykillers er nok i svakeste laget, men fullstendig krise er det ikke), og dermed knytter det seg mye forventninger til en ny Coen-film for meg.

Vi følger visesanger Llewyn Davis (Isaac) gjennom en uke i New Yorks Greenwich Village på tidlig 60-tall. Det er som vanlig en iskald vinter i det store eplet, og med gitar og en (ufrivillig medbrakt) oransje katt beveger Davis seg rundt fra leilighet til leilighet og prøver å ordne opp i problemene i livet sitt, mange av dem helt klart egenproduserte.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Det finnes på en måte to typer Coen-filmer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på seriøs og useriøs, som kanskje ble antydet lenger oppe. Den ene typen er ganske klart lagt fram, med en historie som er lettoppfattelig og med et «høyt» konsept. Den mer tradisjonelle fortellingen, som bygger seg opp mot en klar slutt. Den andre typen blir nok fort oppfattet som litt «tåkete», hovedsaklig filmer som handler om å bygge opp en stemning, og når slutten kommer vil mange føle det som litt uforløst. A Serious Man fra 2009 er nok et godt eksempel på denne stilen, og Inside Llewyn Davies er også plassert her.

Men for meg, så er det til tider midt i blinken. Den litt lune svarte humoren som ligger bak i det Davis går fra et lite nederlag til et nytt lite nederlag. Coen-brødrene er ikke redde for å la karakterene sine ha det kjipt, men de passer alltid på at de i hvert fall fortjener litt av det de får. Det hjelper også å ha den relative nykommeren Oscar Isaac i hovedrollen, og dette viser seg nok å være et gjennombrudd for ham. I tillegg er det greit å bli minnet på at multikunstneren Justin «N’Sync» Timberlake faktisk også er veldig dyktig på skuespill.

Dialogene driver filmen, og som nevnt tidligere er det et Coen-kjennemerke med disse lettere tilskrudde vittighetene som likevel føles som det mest naturlige i verden. Regissør-brødrene lever også opp til fordommene på den visuelle fronten, og denne filmen har virkelig nydelige bilder og lyssetting. Så ble den også nominert til Oscar for Beste Kinematografi. Dette kan være den av filmene deres som er penest å se på (selv om Miller’s Crossing også er der oppe).

Til slutt toppes det hele med at musikken er veldig bra, og jeg vil nesten påstå at du ikke trenger å like visesang en gang for å måtte innrømme det. Jeg legger ved «hovedsangen» (også brukt i traileren) som spilles av hovedrolleinnehaveren selv, sammen med Marcus Mumford. Dette er årets beste enkeltsang i en film, lett. Skru opp volumet!

Dom:

DHF: 8/10 (I morgen kommer 9’eren)

IMDb.com: 7.5/10 (64 601 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

HKH hadde tippet Inside Llewyn Davies, og får være fornøyd/misfornøyd med at den dukket opp. Han kan fremdeles få to rikitge, men alle de andre har fremdeles muligheten på tre eller fire riktige… Vil morgendagen avsløre enda en film fra tipsene, eller kommer det noe helt uventet?

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

14. Kraftidioten

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Birgitte Hjort Sørensen, Kristoffer Hivju, Bruno Ganz, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro, Peter Andersson, Atle Antonsen.

Land: Norge/Sverige/Danmark

Spilletid: 116 min

Premiere: 21.02.14

Hans Petter Moland er en norsk regissør som jeg har ganske grei sans for, mye på grunn av hans forrige samarbeid med Stellan Skarsgård: En ganske snill mann. Den var for meg en av årets klart beste filmer i 2010, og en av de fineste svarte komediene jeg vet om. Men Moland startet selvfølgelig lenge før det, allerede i 1993, med sin første film Secondløitnanten. To år senere vant han en Amanda for Beste film med Kjærlighetens kjøtere, også denne gangen med Skarsgård på rollelista. Han fikk så lage engelsk-språklig film (selvfølgelig fremdeles med Skarsgård…) i Aberdeen og The Beautiful Country, før han vendte hjem til Norge igjen og laget den mye omtalte filmversjonen av Gymnaslærer Pedersen.

Nils (Skarsgård) pløyer snø i vinter-Norge, og er generelt sett på som en hedersmann i lokalmiljøet. Men når sønnen hans blir drept for noe han ikke har gjort, trenger Nils plutselig hevn og rettferdighet. På grunn av tingene han gjør, starter han en slags krig mellom veganer-gangster (og pappa i skilsmisseoppgjør) «Greven» (Hagen) og den serbiske mafiabossen «Papa» (Ganz). Å vinne en blodfeide er ikke lett, spesielt ikke i en velferdsstat, men Nils har noe gående for seg: Store maskiner og nybegynnerflaks.

2000x2000kraftidioten

Her får vi servert mye av den samme svarte humoren som jeg henviste til i En ganske snill mann. De er litt like i formen, og denne bygget fint videre på min opplevelse av den forrige. Moland regisserer en hovedperson som blir «nødt» til å gjøre nokså voldelige og grusomme ting som han aldri har gjort før, og det er en egen syk komikk i det. I tillegg vet du at du kan forvente flotte bilder i en Moland-film, og norske vinterkledte fjell er ikke et stygt bakteppe å ha når du skal lage gangster-komedie.

Stellan Skarsgård er gjennomført kvalitet som vanlig (mannen er tross alt Hollywood-stjerne), men han har også et kobbel av gode skuespillere rundt seg. Inkludert selveste Hitler fra Der Untergang, Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, han vemmelige voldtektsmannen fra Menn som hater kvinner og ikke mindre enn 4/6 av mannskapet på Kon Tiki. Fra sistnevnte har vi blant annet Pål Sverre «Heyerdahl» Hagen i det som for meg er filmens beste rolle. Han spiller den komplekse kriminalitets-mesterhjernen «Greven», som på den ene siden er hensynsløs morder med full kontroll over alle undersåttene sine, samtidig som om han prøver å balansere det med å være omsorgsfull pappa og opptatt av kosthold. Sleng på en god del bitterhet i forhold til eks-dama, mye forfengelighet, kort lunte og et ønske om å likevel opptre fattet, så har du en karakter fylt av motsetninger og mye bra replikker og øyeblikk. Gøy!

Moland ble nominert til Gullbjørnen i Berlin for denne, og selv om den ikke når helt opp til En ganske snill mann, så syns jeg strengt tatt folk burde se dem begge!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (2 192 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

8. Poulet aux Prunes

Regi: Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi.

Manus: Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi, basert på sistnevntes tegneserie.

Med: Mathieu Amalric, Maria De Medeiros, Chiara Mastroianni, Jamel Debbouze og Isabella Rossellini.

Land: Frankrike/Tyskland/Belgia

Spilletid: 93 min.

Premiere: 12.04.13

Filmtittelen betyr «Kylling med plommer» direkte oversatt, men filmen gikk på norske kinoer som «Den lidenskapelige fiolinisten». Paronnaud/Satrapi er vel nesten utelukkende kjent som regissørene av Persepolis, som i 2008 ble nominert til Oscar for Beste Animerte film. Ellers finner vi jo flere kjenninger blant de største rollene. Mathieu Amalric var skurken i Bond-filmen Quantum of Solace, Isabella Rossellini husker vi fra David Lynchs Blue Velvet, mens Maria De Medeiros var kjæresten til Bruce Willis i Pulp Fiction for 19 år siden.

Nasser-Ali er en dyktig fiolinist i Iran, og han har funnet sin perfekte fiolin. Men i en av de mange kranglene han har med kona si, ødelegger hun den. Etter å ha lett etter en erstatning som høres like bra ut, uten å finne den, bestemmer han seg for å gi opp, gå til sengs og bli der til han dør. Filmen følger hans siste åtte dager, fylt av syn av både fortid og framtid.

Nasser-Ali-spelmann bytta bort kua ved første mulighet.

Nasser-Ali-spelmann bytta bort kua ved første mulighet.

Tankene går til tidligere franske suksesser som Amelie og Delicatessen. Nydelige bilder, absolutt filmkunst på sitt ypperste. Lyssettingen er spesielt fin, men nærmest alle scener inneholder bilder fine nok til å ha på veggen hjemme. Filmer bugner over av fantasi, med en herlig blanding av stilarter, og går innom de fleste følelser på den relativt korte spilletiden. Det er også en gjennomgående halvsvart humor som virkelig gjør seg.

Med tanke på at fortellingen er såpass absurd, så er det fint å ha bunnsolide skuespillere i hovedrollene. Dermed svelger i hvertfall jeg mye mer av det rare, men for all del, er du en som kun liker realistiske virkelighetsskildringer, bør du nok styre unna.

Dessverre gikk nok denne filmen på kino uten noe særlig besøkende, og det er mest synd med tanke på at det kanskje blir mindre sånne filmer framover. Mange ville satt pris på denne, selv om de aldri ville funnet den på egenhånd. Dette er nemlig den type rar og underlig film folk flest får via for eksempel Wes Anderson, bare bedre på det alvorlige planet, og med større variasjon. Så gi den en sjanse, spesielt om du likte nevnte Amelie.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.0/10 (4 609 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Fremdeles altså ingen som har fått et av tipsene sine avslørt… Lite action i konkurransen foreløpig.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 17, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 2. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Foreløpig har det kommet inn 2 tips, fra Bush og Maria.

23. Keeper’n til Liverpool

Regi: Arild Andresen

Manus: Lars Gudmestad

Med: Ask von der Hagen, Susanne Boucher, Andrine Sæther, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim og Tore Sagen.

Land: Norge

Spilletid: 81 min

Premiere: 22.10.10

Jeg husker tilbake til den ganske kjipe norske ungdomsfilmen Switch fra noen år tilbake. Der var hovedpersonen en kul fyr fra første øyeblikk, som «surfet» i midtgangen på skolebussen, skatet i skolegangene og fant på fete pranks. Og jeg kunne ikke fordra han i det hele tatt. Folk flest er ikke «de kule». Folk flest identifiserer seg med de som har noen problemer de kan kjenne seg igjen i. Jo er en sånn person, og heldigvis var det nettopp Jo som ble hovedpersonen i Keeper’n til Liverpool.

Jo er redd og engstelig for mye rart. Og selv om han til tider har god grunn, siden han er en av yndlingene til bøllene på skolen, så drar han det ofte veldig langt. Han forestiller seg rekker med hendelser som spinner seg inn i forferdelige avgrunner, alt på grunn av en liten feil han gjorde. Ellers er han, som alle de andre guttene på skolen, veldig opptatt av å få fatt i et uhyre sjeldent fotballkort, nemlig keeperen til Liverpool. Og da han blir interessert i den nye jenta i klassen, finner han ut at han blir nødt til å ta noen grep i livet sitt.

 

Så, hva vil du finne på? Gå hjem til deg, eller kanskje vi bare skal henge her?

Alle skuespillerne er kanskje ikke helt på topp, noe som er mye forlangt av såpass unge folk. Dialogene kunne vært bedre, og den blåser vel kanskje ingen av banen sånn visuelt sett. Men mye av det den mangler tar den igjen med masse sjarm og fin, svart humor. Fridtjov Såheim er glimrende som den hest ropende fotballtreneren og for fans av Radioresepsjonen er det bare å knipse for Tore Sagen som den forståelsesfulle læreren.

Det beste ved filmen er når vi får bli med inn i Jo sine fantasier. De har virkelig tatt det helt ut, noe som fører til ganske imponerende bilder og kule løsninger. Av alt fra galehus til nord-norske butikker fylt til randen av bokser med Joikakaker. Men viktigere enn det, dette var som sagt noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Om det ikke nødvendigvis er sånn at jeg var en «Jo», så hadde jeg helt sikkert vært en god venn av han. Også veldig gøy å se en film der fotballkort har en såpass viktig funksjon, siden mye av min egen barneskole-tid gikk med til å samle flest mulig forskjellige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (22 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer får meg til å rulle rundt på gulvet og le.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,