RSS

Stikkordarkiv: svart

Julekalender 2020: 23. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

2. Parasite

Regi: Bong Joon Ho

Manus: Bong Joon Ho og Han Jin-won

Med: Song Kang-ho, Jo Yeo-Jeong, So-dam Park og Woo-sik Choi.

Land: Sør-Korea

Spilletid: 132 min

Premiere: 31.01.20

Bong Joon Ho er en av de aller mest kjente Sør-koreanske regissørene. Allerede i 2003 lagde han Memories of Murder, en film som fremdeles ligger godt plassert på IMDb.com sin liste over tidenes 250 beste filmer. Tre år senere så jeg min første film av ham, når monster-action-komedien The Host kom til norske kinoer. Etter det har han gitt ut tre filmer, alle godt mottatt. Først krim-mysteriet Mother, så den dystopiske science fiction-filmen Snowpiercer, og så eventyrfilmen Okja.

Kim-familien bor i en liten leilighet som ligger delvis under bakkenivå, og sliter med å få ting til å gå opp økonomisk. Men en sjanse byr seg for sønnen i familien, Ki-woo. En av vennene hans skal flytte utenlands for å studere. Vennen har hatt jobb som privatlærer i engelsk for barnet i en rik familie, og vil gjerne foreslå Ki-woo som sin arvtager som en vennetjeneste. Ki-woo har nemlig ikke den nødvendige kunnskapen inne, men klarer likevel å bløffe seg til jobben. Når han først har kommet seg innenfor, så jobber familien sammen for å en etter en bli ansatt som forskjellige typer tjenere og assistenter for den rike familien, uten å fortelle noen om at de er i slekt med hverandre.

Parasite er en film det er vanskelig å få helt taket på, på den best mulige måten. Den starter som er mørk komedie, men akkurat i det du føler du har fått fatt i hvor vi er på vei, så tar filmen en u-sving og kjører rett inn i thriller-territoriet. Jeg kan, uten å avsløre for mye, si at en underjordisk avsløring er en av årets klart mest uventede film-øyeblikk. Etter det vipper den herlig frem og tilbake mellom scener der du sitter i åndeløs spenning det ene øyeblikket, og beksvart humor i det neste.

Filmen er en ganske bitende kritikk av klasseforskjeller og det store spranget mellom inntekt for fattige og rike i det Sør-koreanske samfunnet. For meg er den ganske klart «på side med» de fattige i samfunnet, men det kan nok tenkes at velstående publikummere vil ha mer sympati med den rike familien, og tolke tittelen mer bokstavelig. Den fattige familien i hovedrollene er parasittene som biter seg fast i den rike familien, formerer seg og snylter på de rike uten at de fortjener det. Regissøren Bong Joon Ho har selv omtalt filmen som en trappefilm, der trappene i filmen er et symbol for forskjellen mellom de rike og de fattige.

Det hele er et interessant bakteppe for det som er en veldig underholdende film. Det at den er sør-koreansk kan nok være et slags start-hinder for enkelte, men jeg har tro på at de aller aller fleste vil føle seg veldig involvert i filmen ganske tidlig, og så være hektet til siste slutt. Det er alltid litt vanskelig å vurdere skuespill på et språk man har ingen kjennskap til, men det er uten tvil flinke folk som er med her. Spesielt faren i den fattige familien er veldig god.

Filmen er også fin å se på, og veldig elegant filmet. Det føles skittent, trangt og rått når vi er i de mer fattigsligere strøkene i byen, og tilsvarende glatt og stilrent når vi er hos de rike. Huset der vi tilbringer mesteparten av filmen er et godt stykke arkitekt-arbeid, og slutter aldri å være en fascinerende bakgrunn for det som skjer.

Parasite vant fire Oscar-priser. Beste Film, Beste Regi, Beste Originale Manus og Beste Internasjonale Film. Den ble også nominert til Beste Produksjonsdesign og Beste Klipp. På IMDb.com står filmen oppført med hele 279 priser og 255 andre nominasjoner for ulike filmpriser. Jeg merker at jeg gleder meg til å se denne om igjen!

Dom

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,6/10 (523 207 stemmer, rangert som den 30. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 99% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite (2) – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet (4)

Bard&Randi: Tenet (4) – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy (3)

Christopher: Parasite (2) – Tenet (4) – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite (2) – The Gentlemen (10) – Tenet (4) – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite (2) – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet (4) – Parasite (2) – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite (2) – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite (2) – Tenet (4) – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite (2) – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet (4) – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite (2) – Star Wars Episode IX (9) – Druk (7) – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton (5) – Parasite (2) – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet (4) – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet (4) – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet (4) – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk (7)

Odd Harald: Parasite (2) – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet (4) – Jojo Rabbit (11) – Parasite (2)

Renate: Parasite (2) – 1917 – Tenet (4) – Druk (7)

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet (4) – 1917 – Parasite (2) – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet (4) – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton (5)

Stian: Parasite (2) – Tenet (4) – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet (4) – Parasite (2) – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet (4) – Parasite (2) – Druk (7)

Tor Arne: Tenet (4) – Parasite (2) – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite (2) – 1917 – Druk (7) – The Lighthouse

Oscar-vinneren for Beste Film var, kanskje ikke helt ulogisk, den meste tippede filmen i årets konkurranse. Hele 19 av 27 trodde den skulle være med, og det hadde de jo helt rett i! Bra jobbet av dere.

I morgen er det klart for årets beste film, og dermed også avsløringen av hvem som er årets vinner av tippekonkurransen. Her er de forskjellige mulige utfallene, basert på hvilken film som tar 1. plassen:

1917 vinner: Toejam tar seieren, med 3 rette+7. plass, og ett av sine tips på helt riktig plassering (Renate med samme tips, men med 0 helt riktige plasseringer)

The Lighthouse vinner: Georg tar seieren, med 3 rette+1917 utenfor kalenderen, og ett av sine tips på helt riktig plassering (Christopher og Samuel med samme tips, men med 0 helt riktige plasseringer)

Palm Springs vinner: Tor Arne tar seieren, som den eneste med 3 rette.

The Two Popes vinner: Bard&Randi tar seieren, som den eneste med 3 rette.

A Hidden Life vinner: Eirik tar seieren, med 2 rette og totalsum 22.

Hvilken som helst annen film vinner: Audun, Earl og Thomas tar delt seier, med 2 rette, totalsum 25 og en helt riktig plassering.

Me forbehold om at jeg har gått glipp av en eller annen alternativ mulighet, så ser det altså ut som at det er seks forskjellige muligheter for hvordan dette ender opp. I morgen er det julaften, og da skal det hele avgjøres!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

9. Turist (Force Majeure)

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Johannes Kuhnke, Lisa Loven Kongsli, Clara Wettergren, Vincent Wettergren, Brady Corbet, Kristoffer Hivju og Fanni Metelius.

Land: Sverige/Frankrike/Norge

Spilletid: 118 min

Premiere: 24.10.14

Ruben Östlund er en av de mest spennende regissørene jeg vet om. Han er nesten fullstendig kompromissløs i forhold til form, og innholdet i filmene hans er nesten alltid unikt og ofte noe du aldri har sett maken til. Han benytter seg av statiske kamerastillinger, som han gjerne holder unaturlig lenge uten å klippe. Scener spilles ut i sin helhet i samme innstilling, og innholdet kan være de rare typene i samfunnet, som i Gitarmongo, eller folk som er nødt til å ta oppgjør med en konflikt de har veldig liten interesse i å delta i, som i De Ufrivillige. Filmene er altså ofte konseptbaserte, og kan kanskje føles litt som sosiale eksperimenter. Så også i aller høyeste grad med hans forrige film, Play, der han lagde film av hendelser som hadde skjedd en rekke ganger i Sverige, der en gjeng innvandrergutter overtaler andre barn på sin alder til å følge med dem til avsidesliggende plasser for så å rane dem.

I Turist møter vi svenske Tomas (Kuhnke) og hans norske kone Ebba (Kongsli), og deres to barn. De er på skiferie i de franske alpene, hovedsaklig på grunn av mangel på kvalitetstid mellom far og familie. I det de sitter og spiser på en tak-restaurant blir et kontrollert snøskred satt i gang i nærheten. Da det tilsynelatende plutselig ser ut som om dette skredet skal ramme restauranten, reagerer mor med å skjerme om barna, mens far instinktivt løper bort fra bordet og familien sin. Dette legger en ganske drøy demper på stemningen, og Tomas blir tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Hva gjør man i en ekstrem situasjon? Kan han akseptere det han har gjort? Er man virkelig mann dersom man ikke kan beskytte sine nærmeste?

Dad of the year-award.

Dad of the year-award.

Jeg vil anbefale alle Ruben Östlunds filmer, og kanskje spesielt De Ufrivillige, men jeg kan forstå at de blir saktegående og til slutt litt kjedelige. Det har vært en utfordring for meg også, men høydepunktene er definitivt verdt det. Turist kan være en naturlig inngang til hans filmunivers. Her har han faktisk økt klipperytmen litt fra tidligere filmer, og i enkelte situasjoner er til og med kameraet bevegelig. Vi følger også en historie, der hans to første filmer klippet frem og tilbake mellom en rekke scener, kun satt sammen ved tema, og ikke kausalitet.

Men for all del, du vil fremdeles få en full dose Östlund-stil fra denne filmen. Underlig, skrudd humor som gjentatt bruk av intense tannpusse-scener. Musikken over fjellbilder som et tegn på at nå skal noe rase, om det er snøen eller de personlige forholdene kan være det samme. De menneskelige spørsmålene mange kanskje lurer på, og karakterer som er villige til å lyve for seg selv for å ha det behagelig.

Filmen kjører en klassisk antiklimaktisk slutt, som likevel føles helt riktig. Likevel er høydepunktene gjemt inni filmen, med noen veldig dramatiske dialogscener, veldig godt spilt av Kuhnke og Kongsli.Det er også umulig å ikke le av venneparet som dukker opp midt i filmen, havner i tidenes krangel, og prøver så godt de kan å hjelpe dem ut av den, bare for å starte den samme krangelen selv, på fullstendig hypotetisk grunnlag.

Filmen vant Jury-prisen under filmfestivalen i Cannes, og er blitt nominert til Beste Utenlandske Film i årets Golden Globes. Blir spennende å se om den får et nikk fra Oscar-gjengen også. Jeg sier det igjen, har du ennå ikke sett en Ruben Östlund-film er dette den perfekte introduksjonen. Det er ingenting annet en stor filmkunst som har noe interessant å si om oss som mennesker/dyr.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (2 344 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Heller ikke Turist var det noen som hadde tro på, og dermed er det bare 8 plasser igjen i årets kalender, og hele 12 tippede filmer som ikke er avslørt ennå. Hvem har tatt grundig feil? Mist fire filmer skal vise seg å ikke dukke opp den neste drøye uken…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 16, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

11. Inside Llewyn Davis

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen.

Med: Oscar Isaac, Carey Mulligan, Justin Timberlake, Ethan Phillips, Robin Bartlett og John Goodman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 104 min

Premiere: 28.02.14

Coen-brødrene trenger nok ikke noen introduksjon lenger, ikke om du har en sans for kvalitetsfilm og har sett litt fra de siste 30 årene. Brødreparet har regissert 15 filmer sammen (før denne), og uansett om det er intense thrillere eller tullete komedier, så fyller de filmene med noe av den samme vittigheten, skarpe dialoger og en utpreget visuell stil. For å nevne de absolutte høydepunktene for meg, så må vi innom Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski og No Country for Old Men. Men for å være ærlig, så syns jeg de har til gode å lage en dårlig film (The Ladykillers er nok i svakeste laget, men fullstendig krise er det ikke), og dermed knytter det seg mye forventninger til en ny Coen-film for meg.

Vi følger visesanger Llewyn Davis (Isaac) gjennom en uke i New Yorks Greenwich Village på tidlig 60-tall. Det er som vanlig en iskald vinter i det store eplet, og med gitar og en (ufrivillig medbrakt) oransje katt beveger Davis seg rundt fra leilighet til leilighet og prøver å ordne opp i problemene i livet sitt, mange av dem helt klart egenproduserte.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Det finnes på en måte to typer Coen-filmer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på seriøs og useriøs, som kanskje ble antydet lenger oppe. Den ene typen er ganske klart lagt fram, med en historie som er lettoppfattelig og med et «høyt» konsept. Den mer tradisjonelle fortellingen, som bygger seg opp mot en klar slutt. Den andre typen blir nok fort oppfattet som litt «tåkete», hovedsaklig filmer som handler om å bygge opp en stemning, og når slutten kommer vil mange føle det som litt uforløst. A Serious Man fra 2009 er nok et godt eksempel på denne stilen, og Inside Llewyn Davies er også plassert her.

Men for meg, så er det til tider midt i blinken. Den litt lune svarte humoren som ligger bak i det Davis går fra et lite nederlag til et nytt lite nederlag. Coen-brødrene er ikke redde for å la karakterene sine ha det kjipt, men de passer alltid på at de i hvert fall fortjener litt av det de får. Det hjelper også å ha den relative nykommeren Oscar Isaac i hovedrollen, og dette viser seg nok å være et gjennombrudd for ham. I tillegg er det greit å bli minnet på at multikunstneren Justin «N’Sync» Timberlake faktisk også er veldig dyktig på skuespill.

Dialogene driver filmen, og som nevnt tidligere er det et Coen-kjennemerke med disse lettere tilskrudde vittighetene som likevel føles som det mest naturlige i verden. Regissør-brødrene lever også opp til fordommene på den visuelle fronten, og denne filmen har virkelig nydelige bilder og lyssetting. Så ble den også nominert til Oscar for Beste Kinematografi. Dette kan være den av filmene deres som er penest å se på (selv om Miller’s Crossing også er der oppe).

Til slutt toppes det hele med at musikken er veldig bra, og jeg vil nesten påstå at du ikke trenger å like visesang en gang for å måtte innrømme det. Jeg legger ved «hovedsangen» (også brukt i traileren) som spilles av hovedrolleinnehaveren selv, sammen med Marcus Mumford. Dette er årets beste enkeltsang i en film, lett. Skru opp volumet!

Dom:

DHF: 8/10 (I morgen kommer 9’eren)

IMDb.com: 7.5/10 (64 601 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

HKH hadde tippet Inside Llewyn Davies, og får være fornøyd/misfornøyd med at den dukket opp. Han kan fremdeles få to rikitge, men alle de andre har fremdeles muligheten på tre eller fire riktige… Vil morgendagen avsløre enda en film fra tipsene, eller kommer det noe helt uventet?

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

14. Kraftidioten

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Birgitte Hjort Sørensen, Kristoffer Hivju, Bruno Ganz, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro, Peter Andersson, Atle Antonsen.

Land: Norge/Sverige/Danmark

Spilletid: 116 min

Premiere: 21.02.14

Hans Petter Moland er en norsk regissør som jeg har ganske grei sans for, mye på grunn av hans forrige samarbeid med Stellan Skarsgård: En ganske snill mann. Den var for meg en av årets klart beste filmer i 2010, og en av de fineste svarte komediene jeg vet om. Men Moland startet selvfølgelig lenge før det, allerede i 1993, med sin første film Secondløitnanten. To år senere vant han en Amanda for Beste film med Kjærlighetens kjøtere, også denne gangen med Skarsgård på rollelista. Han fikk så lage engelsk-språklig film (selvfølgelig fremdeles med Skarsgård…) i Aberdeen og The Beautiful Country, før han vendte hjem til Norge igjen og laget den mye omtalte filmversjonen av Gymnaslærer Pedersen.

Nils (Skarsgård) pløyer snø i vinter-Norge, og er generelt sett på som en hedersmann i lokalmiljøet. Men når sønnen hans blir drept for noe han ikke har gjort, trenger Nils plutselig hevn og rettferdighet. På grunn av tingene han gjør, starter han en slags krig mellom veganer-gangster (og pappa i skilsmisseoppgjør) «Greven» (Hagen) og den serbiske mafiabossen «Papa» (Ganz). Å vinne en blodfeide er ikke lett, spesielt ikke i en velferdsstat, men Nils har noe gående for seg: Store maskiner og nybegynnerflaks.

2000x2000kraftidioten

Her får vi servert mye av den samme svarte humoren som jeg henviste til i En ganske snill mann. De er litt like i formen, og denne bygget fint videre på min opplevelse av den forrige. Moland regisserer en hovedperson som blir «nødt» til å gjøre nokså voldelige og grusomme ting som han aldri har gjort før, og det er en egen syk komikk i det. I tillegg vet du at du kan forvente flotte bilder i en Moland-film, og norske vinterkledte fjell er ikke et stygt bakteppe å ha når du skal lage gangster-komedie.

Stellan Skarsgård er gjennomført kvalitet som vanlig (mannen er tross alt Hollywood-stjerne), men han har også et kobbel av gode skuespillere rundt seg. Inkludert selveste Hitler fra Der Untergang, Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, han vemmelige voldtektsmannen fra Menn som hater kvinner og ikke mindre enn 4/6 av mannskapet på Kon Tiki. Fra sistnevnte har vi blant annet Pål Sverre «Heyerdahl» Hagen i det som for meg er filmens beste rolle. Han spiller den komplekse kriminalitets-mesterhjernen «Greven», som på den ene siden er hensynsløs morder med full kontroll over alle undersåttene sine, samtidig som om han prøver å balansere det med å være omsorgsfull pappa og opptatt av kosthold. Sleng på en god del bitterhet i forhold til eks-dama, mye forfengelighet, kort lunte og et ønske om å likevel opptre fattet, så har du en karakter fylt av motsetninger og mye bra replikker og øyeblikk. Gøy!

Moland ble nominert til Gullbjørnen i Berlin for denne, og selv om den ikke når helt opp til En ganske snill mann, så syns jeg strengt tatt folk burde se dem begge!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (2 192 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,