RSS

Stikkordarkiv: stuhlbarg

Julekalender 2018: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

9. The Shape of Water

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Guillermo del Toro og Vanessa Taylor.

Med: Sally Hawkins, Michael Shannon, Richard Jenkins, Octavia Spencer, Michael Stuhlbarg og Doug Jones.

Land: USA

Spilletid: 123 min.

Premiere: 16.02.18

Guillermo del Toro er en meksikansk regissør som i hovedsak er kjent for sine eventyrfilmer, ofte med unike vesener og monstre i dem. Han startet med å lage skrekkfilmer på 90-tallet, og ble mer kjent med The Devil’s Backbone i 2001. Det gav ham sjansen å lage oppfølgeren Blade II, og dermed var Hollywood-karrieren i gang. Over det neste drøye tiåret fikk han lage to filmer basert på tegneserien Hellboy, et glimrende mørkt skrekkeventyr kalt Pan’s Labyrinth, og kjemperoboters kamp mot kjempemonstre i Pacific Rim. Hans siste film før denne var den visuelt slående skrekkfilmen Crimson Peak. Man kan med andre ord trygt si at del Toro har en del fortellermessige kjennetegn, og i The Shape of Water svinger vi innom mange av de samme elementene.

Elisa Esposito (Hawkins) er stum, og kommuniserer med tegnspråk. Hun jobber som vaskedame på et hemmelig laboratorium i USA midt under den kalde krigen. Hennes eneste venner er Giles (Jenkins), den skaphomofile reklametegneren som bor ved siden av henne, og kollegaen Zelda (Spencer), som også fungerer som tolken hennes i hverdagen. Laboratoriet har fått inn et mystisk vannvesen (Jones) fra Amazonas som forskes på under ledelse av oberst Strickland (Shannon). Strickland fanget vesenet, og er for å drepe det og skjøre det opp for å finne ut mer om det. Samtidig ryktes det at russerne har spioner inne på anlegget og ønsker å drepe vesenet for å hindre amerikanernes forskning. Mot alle odds utvikler Elisa et slags forhold til dyret, og lærer det å kommunisere enkelt på tegnspråk. Hun er overbevist om at hun må bryte det ut for å redde det fra døden.

shape

Guillermo del Toro lager fascinerende eventyr som få andre, og han er også veldig god på å sette det fantastiske sammen med ekte historiske hendelser. Der Pan’s Labyrinth for eksempel var satt til Spania i 1944, befinner vi oss her i 60-tallets USA. Dermed vet vi umiddelbart mye om hva som skjer i verden rundt oss, og det overnaturlige føles mer ekte.

Designet på det mystiske vannvesenet fra Amazonas er etter min mening den perfekte blandingen mellom ekkelt og fint, og virker som et helt ekte vesen. Her hjelper det mye at del Toro er tilhenger av å bruke praktiske effekter over digitale effekter, og dermed har han hanket inn Doug Jones til å ha på seg denne drakten. Jones har samarbeidet med del Toro flere ganger før, nesten alltid som et vesen eller monster i filmene hans. Han gir vannvesenet nok menneskelighet til at vi kan føle for det, men ikke så mye at vi ikke syns det er litt skummelt.

Budskapet i filmen om vennskap og kjærlighet på tvers av ytre forskjeller, er selvfølgelig veldig fint å ta med seg. Det er ikke uten grunn at hovedpersonen er en del av en minoritet, og alle hennes kontakter er også deler av forskjellige minoriteter. Mens skurken, som vanlig helt perfekt levert av Michael Shannon, er en konservativ mann med lite vilje til å forstå andre. Shannon blir bare bedre og bedre etter hvert som karakteren hans blir mer og mer desperat, og selv om han er forferdelig, så kan man forstå motivasjonen hans, og han er ikke en skurk fordi han «vil være skurk».

Som vanlig noen fiffige triks visuelt fra del Toro, og spesielt drømmeintroen med leiligheten under vann er stilig. Men hele filmen er et gripende eventyr, og et veldig godt valg for alle som setter pris på del Toros stil.

Filmen ble veldig godt mottatt, og ble nominert til hele 13 Oscar under årets utdeling, og var dermed filmen med flest nominasjoner i år! Faktisk er 14 nominasjoner rekorden, så 13 er veldig mange. Den vant «bare» fire av dem, men til gjengjeld både Beste Film og Beste Regi. I tillegg vant den Beste filmmusikk og Beste Produksjonsdesign, og ble nominert til prisene for Beste Kvinnelige Hovedrolle (Hawkins), Beste Mannlige Birolle (Jenkins), Beste Kvinnelige Birolle (Spencer), Beste Originale Manus, Beste Kinematografi, Beste Kostyme, Beste Lydredigering, Beste Lydmiks og Beste Klipp. Den ble også nominert til sju Golden Globes, og vant to av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (269 607 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Hele 9 stykker hadde The Shape of Water i sitt tips, så da var det kanskje passende at den havner på nettopp 9. plass? Blant de som hadde den finner vi regjerende mester Dr. Hostesaft, sammen med Audun, Bush, Dagi, Line, Maria, Martin, Michelle og Silje. Det er fremdeles 13 deltakere som har mulighet på 4 av 4 rette. Vil i år bli det første året det skjer?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

19. Call Me by Your Name

Regi: Luca Guadagnino

Manus: James Ivory (basert på boken av André Aciman)

Med: Armie Hammer, Timothée Chalamet, Michael Stuhlbarg, Amira Casar og Esther Garrel.

Land: Italia/Frankrike/Brasil/USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 26.01.18

Call Me by Your Name er den tredje filmen i Luca Guadagninos «Begjær»-trilogi, en trilogi jeg ikke hadde noen kjennskap til før jeg så filmen. Sammenhengen mellom filmene er kun tematisk. Den startet med I Am Love i 2009, og fortsatte med A Bigger Splash seks år senere. Begge de to første filmene har Tilda Swinton i hovedrollen, mens her er hun ingensteds å se (hun er derimot på plass igjen i Guadagninos neste film, en remake av skrekkfilmen Suspiria). Før denne trilogien hadde Guadagnino en lang rekke med kortfilmer og dokumentarer under beltet, men ikke så mange langfilmer.

Vi befinner oss på landsbygda nord i Italia på 80-tallet. Elio (Chalamet) er 17 år, opprinnelig fra Amerika, og bor med foreldrene sine der. Faren (Stuhlbarg) er arkeologi-professor, og ansetter den 24 år gamle studenten Oliver (Hammer) for å hjelpe med papiraarbeid over sommeren. Elio misliker først Oliver, han må gi ham soverommet sitt, og de har ganske forskjellige personligheter. Men det oppstår en attraksjon mellom dem, og i løpet av sommeren utvikler de følelser for hverandre.

Film Review Call Me By Your Name

Om du ikke hadde lyst til en tur til Italia om sommeren fra før av, så vil sannsynligvis Call Me by Your Name overbevise deg. Omgivelsene er nydelige, og filmens rolige tempo gir deg virkelig tid til å ta inn hvor vakkert og sommerlig alt føles. I det hele er filmen en estetisk nytelse.

I tillegg er det skuespillernes film. Stjerneskuddet Timothée Chalamet tok verden med storm med sitt utseende, men dette er ikke en film der du kan surfe på å se bra ut. Han spiller forferdelig godt, og blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss slutten. Armie Hammer har litt forskjellig kvalitet på arbeidet sitt tidligere, men her tror vi på det begynnende forholdet mellom de to mennene. Men for meg kommer høydepunktet i Michael Stuhlbarg, som spiller faren i familien. Han er gjennomført solid, og samtalen han har med sønnen mot slutten av filmen er det beste øyeblikket av dem alle.

Det er utvilsomt en film for de tålmodige blant oss, og for meg ble det enkelte ganger litt for stillestående, selv om helhetsinntrykket er veldig bra. Men på tross av sakte tempo, så ble filmen veldig godt mottatt. Den ble nominert til fire Oscar i årets utdeling, både Beste Film, Beste Mannlige Hovedrolle (Chalamet), Beste Originale Sang og Beste Manus basert på tidligere materiale. Den vant kun sistnevnte, men tok til gjengjeld samme pris under britenes BAFTA-utdeling også. Og som om ikke det var nok, ble den kåret til Årets Film av American Film Institute.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (133 629 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 94% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

20. Arrival

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Eric Heisserer, basert på en novelle av Ted Chiang.

Med: Amy Adams, Jeremy Renner, Forest Whitaker og Michael Stuhlbarg.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.11.16

Denis Villeneuve har de siste årene stått frem som en av de mest spennende regissørene for tiden. Kanadieren slo gjennom med Incendies i 2010, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten for å lete opp familiens historie, men året før var han allerede på plass med en ubehagelig og glimrende svart-hvitt-film om en skoleskyting, Polytechnique. Etter det har han blant annet laget Sicario, og selvfølgelig Prisoners, som kom på fjerde plass i denne kalenderen i 2014.

12 romskip kommer til jorden, og plasserer seg rundt omkring på kloden. Folk blir, naturlig nok, ganske redde og usikre. Louise Banks (Adams) er ekspert på språk, og blir kontaktet av myndighetene for å prøve å forstå romvesnene. Det virker nemlig som de er snakkesalige, men vi har ingen forutsetninger for å forstå dem, eller motsatt. Det blir et slags kappløp, der det er opp til Banks å prøve å kommunisere med dem før USA, eller en av de andre landene som har fått besøk, bestemmer seg for å ta til vold først for sikkerhets skyld.

arrival.png

Konseptet bak filmen er veldig interessant. Hvis vesener fra en annen planet og galakse skulle komme her til jorden, vil det være ufattelig liten sannsynlighet for at de kan kommunisere med oss med en gang. De vil også måtte være oss teknologisk overlegne i veldig stor grad, vi er ikke i nærheten av å kunne reise så langt avgårde.

Arrival er en spennende science-fiction-film, men ikke en actionfilm. Fokuset holdes på hovedrollene og det språklige arbeidet deres, og så ligger trusselen om global krig mot romvesener i bakgrunnen. Det er et forfriskende valg. Villeneuve tar seg god tid, og lar oss utforske de fascinerende kvalitetene han har gitt romskipet og heptapodene, som romvesenene kalles. Bare sånne småting som at tyngdekraften endrer retning inne i romskipet, og den lange gangen man må gå inn for å møte heptapodene, er filmsnacks for en sci-fi-fan. Designet på vesnene er også passe hemmelighetsfullt, vi ser ikke hele vesenet, men får pekepinner her og der. Det blir også holdt godt tilbake hvor mektige heptapodene er, og det hjelper også å holde nerven og spenningen i live.

Adams spiller flott, og klarer fint å bære filmen alene, men jeg har egentlig lite å utsette på medhjelperne hennes også. Både Renner og Whitaker føles riktige i rollene sine, og Renner leverer mye god komisk timing for å lette litt på trykket fra tid til annen. Slutten syntes jeg var en elegant løsning, og noe du kan bli sittende og tenke over i etterkant.

Arrival er sci-fi-filmen for deg som er gått litt lei av overspektakulære action-scener, og heller skulle ønske at de lagde flere filmer som Blade Runner, uten sammenligning på andre områder enn stemningen og muligheten til å tenke over et interessant konsept. Når først Blade Runner er nevnt, så må man også minne om at regissør Denis Villeneuve sitter med ansvaret for oppfølgeren til 80-talls-klassikeren, som kommer ut neste høst. Ut fra Arrival, så kan jeg være mindre skeptisk til den filmen enn jeg normalt ville vært.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (70 661 stemmer, for øyeblikket plassert på 93. plass over tidenes beste filmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 5, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 14. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Den ellevte beste filmen jeg så på kino i år er

11. A Serious Man

Regi: Ethan Coen og Joel Coen.

Manus: Ethan Coen og Joel Coen.

Med: Michael Stuhlbarg, Richard Kind, Fred Melamed, Sari Lennick, Aaron Wolff og Jessica McManus.

Land: USA/Stobritannia/Frankrike

Spilletid: 105 min

Premiere: 06.11.09

Listen med filmer mot slutten av traileren ovenfor burde vel tale for seg selv. Coen-brødrene har regissert 14 filmer, jeg ahr sett 13 av dem, og det er ingen jeg ikke har likt. Såklart er ikke alle på samme nivå, men jeg føler alle er et godt stykke over middels. De personlige favorittene er Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski, No Country for Old Men og Burn After Reading. De to sistnevnte kom på henholdsvis andre og femte plass i fjorårets kalender. Så det er ikke særlig tvil om at jeg er kjempefan, og hadde store forventninger til A Serious Man.

Filmen finner sted i den amerikanske midtvesten i 1967. Professoren Larry Gopnik (Stuhlbarg) føler at livet raser sammen. Kona hans (Lennick) vil skille seg for å bli sammen med Sy Ableman (Melamed), en asiatisk student prøver å bestikke ham for bedre karakterer, naboen vil bygge på hans eiendom, broren hans har flyttet inn på sofaen hans og sønnen skal ha Bar Mitzvah’en sin snart. Han kan ikke forstå hvorfor han har fått alle disse problemene, og prøver å søke hjelp hos forskjellige rabbier.

Ingen kan anklage Coen-brødrene for å lage uoriginale filmer. Det fører såklart til at mange misliker det de lager, siden de ikke er vant til det. Her har vi en veldig fin film, som er veldig «rolig» og på en måte antiklimaktisk. Ting barre driver sakte videre, uten at hovedpersonen endrer særlig mye på oppførselen sin. «I didn’t do anything.» Det er Larry Gopniks mantra, og likevel går alt galt for ham. Det ligger et stilig budskap i det.

«Seriously?»

Filmen har en tilsynelatende urelatert prolog, som må være noe av det mest stemningsfulle jeg har sett på kino i år. Virker som en filmatisering av en jødisk myte fra 1800-tallet, og omhandler et ektepar som blir besøkt av det kona tror er en slags demon i kroppen til en avdød kjenning. Veldig bra åpningsscene. Vil også trekke fram den fantastiske historien om mannen med inskripsjoner på innsiden av tennene. Selv om jeg ante hvor det kom til å gå, var det deilig å merke hvor irriterende det føltes med «fasiten».

Skuespillet er veldig bra, og det uten noen stjerner i det hele tatt. Til stor kontrast fra Burn After Reading, der halve A-lista i Hollywood dukket opp. Men det er ikke noe dårlig tegn at de er ukjente for oss, alle i A Serious Man føles troverdige. Såklart er det nok litt enklere å virke troverdig i en såpass lavmælt film, men du skal ikke se mange filmer før du finner eksempler på folk som ikke klarer å spille normale mennesker. Så castet fortjener ros. Kamera-arbeidet er som vanlig lekkert og fint utført. Det er jo noe du nærmest garantert får om du skal se en Coen-film.

Men det som var viktigst i å gjøre filmen bra for meg, var den utrolig fine humoren som ligger og lurer i desperasjonen Gopnik føler. Det bygger seg opp til geniale komiske situasjoner, uten at det egentlig føles som en komedie. Det er faktisk sjelden jeg har ledd så hjertelig av en film. Historien er glimrende bygd opp.  Dette er av typen komedie der ting bare blir morsommere og morsommere etter hvert som filmen fortsetter, og det er jo den typen film Coen-brødrene er eksperter på.

Det som trekker ned er nok det at filmen føles litt for saktegående til tider. Men jeg er usikker på hvor mye det egentlig trekker ned, og trenger faktisk å se filmen en gang til. Jeg blir ikke overrasket om filmen får en høyere karakter etter flere gjennomsyn. Men for nå gikk det litt sakte, og filmen ender på ellevteplass, kvalitetsmessig i andre rekke for Coen å være.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (4 731 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5 (er jo enig med karakteren, men anmelderen sier den ikke er særlig morsom?)

VG: Terningkast 5

For Stein Galen kom vel kanskje denne filmen sørgelig tidlig i desember, men jeg syns å huske at du først sa den ville komme blant topp 20, og det fikk du jo rett i.

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,