RSS

Stikkordarkiv: stil

Julekalender 2019: 5. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

20. Spider-Man: Into the Spider-Verse

Regi: Bob Persichetti, Peter Ramsey og Rodney Rothman.

Manus: Phil Lord og Rodney Rothman

Med: Shameik Moore, Jake Johnson, Hailee Steinfeld, Mahershala Ali, Zoe Kravitz, John Mulaney, Nicholas Cage, Liev Schreiber og Chris Pine.

Land: USA

Spilletid: 117 min.

Premiere: 14.12.18

Tenåringen Miles Morales (Moore) sliter med å leve opp til forventningene til sin far, som er politimann. Mens Miles er med onkelen sin og tagger på en forlatt undergrunnsstasjon bli han bitt av en radioaktiv edderkopp, og utvikler edderkopp-aktige egenskaper etterpå. Miles er blitt til Spider-Man. Som om ikke det var nok, så dukker Peter Parker (Johnson) opp, og han er også Spider-Man, bare i en annen dimensjon. Han lover å lære opp Miles i kunsten å være Spider-Man, slik at de kan bekjempe Kingpin (Schreiber), som gjerne vil ha tilgang til de forskjellige dimensjonene i multiverset. Litt etter litt blir vi introdusert for nye Spider-Man-versjoner fra forskjellige dimensjoner, og de må alle slå seg sammen for å bekjempe denne nye trusselen.

Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i filmverdenen. Etter den første spillefilmen om ham i 2002 har han hatt hele sju filmer med seg selv i fokus, samtidig som at han har dukket opp i tre av filmene i Marvels kinematiske univers. Kvaliteten har vandret mellom fantastisk bra og utrolig dårlig, og karakteren har blitt «startet på nytt» to ganger etter den originale serien. I Into the Spider-Verse er det ikke en ny oppstart, selv om det kanskje kan virke sånn. Det er mer en parallell historie, mye bygget på allslags sprø ting som har foregått i tegneserie-versjonen.

into the spiderverse

Her har Phil Lord og Christopher Miller (henholdsvis manusforfatter og produsent) gjort mye riktig. Duoen står bak både The Lego Movie-franchiset og 21 Jump Street, men suksess er ingen garanti for at det neste prosjektet blir bra. Her har de klart å finne en helt ny og frisk innfallsvinkel til en karakter mange ville beskrevet som oppbrukt etter den store mengden filmer over de siste 17 årene. De har klart å kombinere en barnefilm (gjerne ikke for de aller yngste barna, men en barnefilm likevel) med en historie som er spennende å følge også for voksne seere.

Animasjonen går fra stil til stil, og det aller meste er både vakkert og se på og friskt i uttrykket. For min del var det hovedstilen som appellerte mest, men stilbrudd innen animasjonen i en film er såpass sjelden at det var veldig gøy å få presentert flere metoder om hverandre. Det er ikke tvil om at denne filmen stikker seg ut visuelt (på en positiv måte), både i sammenligning med andre superhelt-filmer, og andre animerte filmer.

Filmen er morsom, og stemmecastingen er meget bra. Rollelisten er fylt med kjente stemmer. Moore i hovedrollen er åpenbart meget bra, men det er også verdt å trekke frem Jake Johnson (kjent fra New Girl) som Peter B. Parker og John Mulaney som det mest tullete innslaget, Spider-Ham. Når du da også får plass til stjerner som Hailee Steinfeld, Liev Schreiber og Chris Pine i filmen, så har du hvert fall gjort jobben i ansettelsesprosessen. Og alt dette er helt uten å nevne at Nicholas Cage er med som Spider-Man Noir (en svart-hvit, skyggelagt og dyster Spider-Man, åpenbart), og selv om man kan si mye rart om Cage, så har ingen film blitt mindre interessant av å ha ham med…

Into the Spider-Verse bygger historien ganske fiffig opp rundt sine parallelle dimensjoner, og gir litt å tenke på selv for de som ikke nødvendigvis er midt i målgruppen. Filmen har fått mye skryt, og vant både Oscar, Golden Globe og BAFTA for Beste Animerte Film i årets utdelinger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (279 100 stemmer, plassert som den 64. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 4, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

3. Baby Driver

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright

Med: Ansel Elgort, Jamie Foxx, Lily James, Jon Hamm, Eiza González, Kevin Spacey og Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 04.08.17

Edgar Wright er en regissør med en distinkt stil. Mye energi, visuell komedie og vittige dialoger. Hans samarbeidsprosjekter med skuespillerene Simon Pegg og Nick Frost er blant mine absolutte favoritter. Først fikk vi den bent fram geniale komi-serien Spaced rundt årtusenskiftet. Så gikk de over til filmen, og har i årenes løp laget «Blod og Cornetto»-trilogien, tre parodifilmer som alle bobler over av humor, gode karakterer og åpenbar kjærlighet til kildematerialet. Best av de tre er Shaun of the Dead, men Hot Fuzz og The World’s End har stor underholdningsverdi de også. Innimellom disse tre filmene fikk han også laget Scott Pilgrim vs. the World, en komedie basert på en grafisk roman som (for mange) veldig overraskende tok andreplassen i kalenderen det året.

Baby (Elgort) jobber som sjåfør for ranskongen Doc (Spacey). Som barn var Baby involvert i en bilulykke som tok livet av begge foreldrene hans. Baby overlevde, men endte opp med konstant tinnitus, noe han drukner med å hele tiden ha musikk på ørene. Doc bytter ut medlemmer av gjengen for hvert ran, men Baby er fast sjåfør. Han er fantastisk god, og skylder Doc en gjeld. Men så treffer Baby en servitrise ved navn Debora (James), og han ønsker å komme seg ut av det kriminelle livet. Det er dessverre lettere sagt enn gjort.

baby driver

Baby Driver er en helt ny type musikal. Ingen av karakterene synger egne sanger, men handlingene deres er satt til musikken på lydsporet, noen ganger helt ned til minste detalj. Det er ikke alltid du legger like godt merke til det, men så innser du at du sitter og nikker hodet til takten i en skuddveksling. Det er en blanding av utrolig godt planlagte scener og Edgar Wrights vanlige filmklipp-magi. Dette er en type film jeg aldri har sett laget før, og jeg tror ikke noen andre kommer til å prøve med det første heller. Bruken av musikk som filmens ryggrad er rett og slett prikkfritt gjennomført.

Å bruke ordet «kul» føles ofte feil, men Baby Driver er årets kuleste film. Den virvler av gårde og er popcorn-underholdning på sitt beste. Biljakten i åpningsscenen vil skrive seg inn i historiebøkene som en av de beste festet på film. I tillegg er filmen full av fargerike biroller. Jamie Foxx, Jon Hamm, Jon Bernthal og Eiza González er de som blir mest brukt, og spesielt Foxx og Hamm viser en fin evne til å være sjarmerende, men skremmende og intense når det trengs. Det er litt sånn at du har det så gøy at du trenger en påminnelse om at det faktisk kan gå heller dårlig for Baby i situasjonen han er i. Kevin Spacey har utvilsomt blitt farget av den siste tids skandaler, men det er vanskelig å benekte at han er talentfull, og han passer godt i rollen som Doc.

Jeg kunne ønsket meg litt mer av kjærlighetsdelen av historien, syns ikke Edgar Wright klarer å selge forelskelsen mellom Baby og Debora like godt som eksempler vi har sett i hans tidligere filmer. Men det trekker ikke nok ned, fordi helheten er totalt stilren og har enorm gjensynsverdi. Baby Driver er ikke Edgar Wrights beste film, men i mitt tilfelle sier det veldig lite. Han lager filmer for filmfans, og han har i løpet av de siste 20 årene tydeligvis laget filmer mer eller mindre direkte for meg. Det setter jeg selvsagt pris på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (229 660 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan – Lion (12)

Å plukke Baby Driver er absolutt innenfor rekkevidde, hvert fall med grundig research. Edgar Wright har vært representert med sine filmer på kalenderen tre ganger, to andreplasser og en syvendeplass. Jeg har selvsagt stor forståelse for at det ikke er mange som gidder å forske så mye for konkurransen, jeg bare nevner at informasjonen er der ute… Det var uansett seks av deltakerne som hadde Baby Driver i sitt tips, gratulerer til dere!

Ting å legge merke til i konkurransen etter dagens innlegg:

Inge har fremdeles muligheten til fire av fire riktige.

Dagi og Toejam har nå fått avslørt alle sine tips, og ender begge på to riktige. De går dermed inn foran May Linn, som hadde én riktig.

Audun og Toejam klarte begge å plassere både Dunkirk og Baby Driver på korrekt plassering.

Dr. Hostesaft og Toejam har begge tippet plass nr 5, 4 og 3, og slår seg sammen med Tor Arne i combo-klubben (Tor Arne hadde plass nr 6, 5 og 4 på rad).

Det er to filmer igjen på toppen, og hele 11 tippede filmer som ikke er avslørt. Noen vil bli skuffet før jul…

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 6. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist har det kommet til en ny deltaker, Eirik. Vi er nå oppe i fire konkurrenter.

19. The American

Regi: Anton Corbijn

Manus: Rowan Joffe, basert på en roman av Martin Booth.

Med: George Clooney, Thekla Reuten, Violante Placido, Paolo Bonacelli og Johan Leysen.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 17.09.10

Anton Corbijn er mannen bak en haug med musikkvideoer for artister som U2, Metallica og Depeche Mode. I tillegg laget han filmen Control for 3 år siden, som har fått veldig mye skryt. Han er kjent som en dyktig fotograf, og jeg hadde mine forventninger til at dette i hvert fall skulle se skikkelig bra ut.

George Clooney spiller en mystisk mann som sier lite. Etter en intens åpning, der han blir forsøkt drept i en snødekt svensk dal, så får vi inntrykk av at han godt kan være en leiemorder, eller noe i den duren. Han blir mer eller mindre paranoid etter hendelsen, og klarer ikke å stole på noen. Han får råd om å dra til en landsby i Italia, men velger det bort, og drar i all hemmelighet til en annen liten landsby i stedet. Her blir han kjent med en lokal prest, og faller for en vakker prostituert. Etter hvert får han en ny jobb, med å lage en helt spesiell rifle på oppdrag fra en kvinne ved navn Mathilde. Men det er lettere sagt en gjort å holde seg skjult for folk som er ute etter ham.

 

Et lystig øyeblikk fra behind the scenes.

Jeg fikk rett i mitt tips, for dette er en film fyllt av utrolig fine bilder. Også forfriskende at den ikke finner sted i storbyer, men på den italienske landsbygda (og som sagt i Sverige). Anton Corbijn vet hva han holder på med, og har laget en av de tålmodigste thrillerene jeg har sett på en stund. Han tar seg god tid til å beskrive og bygge opp, blant annet med lange sekvenser fra våpenbyggingen. Men det slutter aldri å bli interessant. Og når spenningstoppene er såpass høye som de er, blir det helt verdt det å venta på dem.

The American er en elegant film, og uten å avsløre noe, vil jeg si at den har en av de beste sluttene av årets filmer. med det mener jeg at slutten står ut, egentlig bedre enn mye av filmen, og trekker karakteren opp for min del. George Clooney gjør som vanlig en god jobb, det har vi blitt vant til etter hvert. Desto deiligere er det å se hele resten av skuespiller-castet fungere såpass godt, med (for meg) ingen kjente navn. Det å kunne tro på karakterene og replikkene i en film som dette, er veldig viktig. Spesielt fordi tempoet er såpass sakte, og du får god tid til å tenke over om noe virket naturlig eller ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (12 059 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer blir mottatt med paranoia.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,