RSS

Stikkordarkiv: sterk

Julekalender 2018: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

3. Utøya 22. juli

Regi: Erik Poppe

Manus: Siv Rajendram Eliassen, Anna Bache-Wiig og Erik Poppe.

Med: Andrea Berntzen, Aleksander Holmen og Brede Fristad.

Land: Norge

Spilletid: 93 min.

Premiere: 09.03.18

Erik Poppe gjør sin andre opptreden i årets kalender, etter at hans Pet Fuggelli: Siste Resept endte på 17. plass i årets konkurranse. Jeg introduserte Poppe ganske godt i det innlegget, så de som er interesserte i hans tidligere filmprosjekter bør ta turen inn der. Jeg er usikker på om dette er første gang i kalenderens historie at jeg har med to filmer av samme regissør i løpet av ett år. Samtidig er dette ganske naturlig å unngå, siden en regissør sjelden jobber så intensivt som Poppe må ha gjort den siste tiden.

En beretning fra Utøya på 22. juli 2011, dagen der en terrorist dreper mange barn og ungdommer på AuF sin sommerleir. Filmen spiller seg ut i ekte tid, og vi følger Kaja (Berntzen) mens hun prøver å unngå å bli drept, samtidig som hun leter etter søsteren sin.

utøya

Jeg var heldig nok til at da jeg skulle se denne filmen på kino, så vandret jeg tilfeldigvis inn på en visning som hadde intervjurunde med Erik Poppe og noen av skuespillerne før visningen av filmen. Der fikk Poppe forklare seg, hvorfor denne filmen skulle lages, og hvordan de skulle unngå at dette ble spekulativt og underholdning av noe så forferdelig. For de som ikke vet det, så omhandler ikke Utøya 22. juli egentlig ekte mennesker. Karakterene i filmen er fiksjonelle karakterer, men de er basert på intervjuer med 40 overlevende fra den egentlige hendelsen. Dermed er kjernen i karakterene sanne beretninger om hva som skjedde, samtidig som de unngår å rippe opp i de vonde følelsene til spesifikke familier.

Filmen er utvilsomt gripende, og det er synd at den (ut fra det jeg har fått med meg) ser ut til å ha kommet litt i skyggen av 22 July som ble sluppet på Netflix i oktober. Erik Poppes beretning fra øya er mye tettere på og en veldig mye bedre film. Han bruker hele tiden på selve øya, mens Paul Greengrass lager en film om ettermælet også, så de prøver på forskjellige ting, men det er vanskelig å ikke føle at selve hendelsen på øya føles veldig forhastet i 22 July. Selvfølgelig er det mentalt veldig tungt å se en film som Utøya 22. juli. Hele filmen er filmet i en (tilsynelatende) eneste lang tagning som varer fra litt før Breivik kommer til øya, og 1,5 time fremover i tid. Kameraføringen er fantastisk, og det er utmattende for oss å følge med disse ungdommenes kamp for livet.

Filmen reduserer Breivik til en skikkelse vi aldri helt får tak på, sjelden mer enn en siluett i avstanden. Dette er et godt grep, og gir ikke terroristen noen action-øyeblikk. Vårt fokus er på barna. Og for noen skuespillere vi får her. Andrea Berntzen i hovedrollen er veldig imponerende. Rundt henne har vi noen veldig flinke ungdommer (selvfølgelig er det enkelte som kan ha mindre gode øyeblikk, men totalt sett mye bra), og spesielt en jente som er skutt har en hjerteknusende scene som gjerne er noe av det beste skuespillet jeg så på film i år.

Dette er en film der publikum blir sittende i kinosalen i stummende stillhet mens rulleteksten går. Det er vanskelig å fordøye filmens handlinger, men det ville ikke vært riktig å lagd en film om dette hvis ikke det var tilfelle. Det er viktig at dette gjør vondt, og ikke er underholdning. Viktig at vi ikke glemmer hva som skjedde, og hvorfor.

Utøya 22. juli ble nominert til 8 Amanda-priser i år, og vant to av dem. Andrea Berntzen vant for Beste Kvinnelige Skuespiller, mens Solveig Koløen Birkeland vant for Beste Kvinnelige Birolle.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (5072 stemmer)

AVClub.com: Ingen anmeldelse.

Rotten Tomatoes: 75% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli (3) – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli (3)

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli (3) – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)

Det var tre tippere som var lure nok til å ta med dagens film i sitt tips, nemlig HKH, Michelle og Stein Galen. De sanker dermed ett poeng i konkurransen.

Ingen av deltakerne har to riktige etter de to første avsløringene i topp fire. Følgende deltakere har en riktig før årets to beste filmer: Dagi, DenFattigeMann, HKH, Inge, Martin, Michelle, Miranda, Stein Galen og Toejam. 9 stykker. Men det betyr fremdeles ikke at en av disse 9 «må» vinne, det er fremdeles to filmer igjen å avsløre!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 21. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

4. Jeg Reiser Alene

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på hans egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Henriette Stenstrup og Marko Kanic.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 11.02.11

Det første vi husker Stian Kristiansen som er den litt stressa gartner-kompisen til Kristoffer Joner i Mongoland, som liker heller dårlig at Pia Tjelta klipper blomstene av alle rosene hans. For tre år siden hadde han stor suksess med sin debut som langfilmregissør; Mannen som elsket Yngve. Filmen var knakende god og havnet på en fortjent sjuendeplass i kalenderen, i det som var et av de beste filmårene på lenge. Den var basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Selv om filmen i denne omgang har fått et eget navn, er oppfølgeren likevel basert på den neste boka i serien om Jarle Klepp.

Jarle studerer litteraturvitenskap i Bergen. Året er 1997. Han har blitt intellektuell. Det er vennene hans også, og kjæresten med. Livet virker ganske så fint og fjongt. Så viser det seg dessverre at noe så irriterende som en datter dukker opp. Uten å ha visst om det har Jarle vært far i 7 år, etter en heller fuktig natt i 1989 (som vi for øvrig fikk se ettermælet av i den forrige filmen). Moren til Charlotte Isabell Hansen, som datteren heter, trenger pause og ber Jarle ta sin del av ansvaret. Det syns han passer heller dårlig.

 

Hundrevis av barn har foreldre i ufokus. Gi 100 kr i dag, og hold en far i fokus gjennom julefeiringen.

Jeg er som sagt veldig glad i Mannen som elsket Yngve, men var likevel glad for at dette var en annen type film. En lun og varm komedie, der jeg til tider koser meg nesten glugg i hjel. Humoren passer meg veldig bra, både Jarles Louis CK-aktige foreldreproblematikk (Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg og oppføre seg som voksne?) og studentvennene hans pretensiøse syn på det meste.

Rolf Kristian Larsen kommer nok veldig lenge til å bli identifisert med denne rollen, nå som han har spilt den meget bra i to filmer. Her bytter vi ut mange av de «gamle» birollene, og fyller på med nye som også gjør sakene sine heller godt. Pål Sverre Valheim Hagen får noen av de morsomste replikkene, og leverer dem med god timing. Marko Kanic har fått en større rolle i denne filmen, uten at jeg er sikker på om han fremdeles skal være mannen de ville kjøpe hasj av i forløperen. Ingrid Bolsø Berdal er kanskje den som spiller drama best i filmen, med et unntak. Unge Amina i rollen som datteren spiller ut hele gjengen. Her har de gjort en utrolig god jobb i castingen, for den jentungen der er noe av det mest sjarmerende og velfungerende jeg har sett av barneskuespillere på lenge.

Det skjer ikke de store tingene i filmen, som handler mest om å bygge forholdet mellom far og datter. Og det lønner seg når vi når slutten, som rett og slett er så fin at jeg ble fysisk varm. Det motsatte av frysninger, om du vil. En stor filmopplevelse for meg, nå er det bare å glede seg til Kompani Orheim neste år.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.6/10 (234 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Som i går, en fullstendig utippet film som har sneket seg med i toppen. Dermed er det ingen tippere som har klart å treffe på den første avsløringen i topp 4 i år. Litt spent på reaksjoner, da det tydeligvis virker som jeg setter denne filmen mye høyere enn både Dagbladet, VG og IMDb.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 21, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 18. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

7. Brothers

Regi: Jim Sheridan

Manus: David Benioff, basert på filmen «Brødre», skrevet av Susanne Bier og Anders Thomas Jensen.

Med: Jake Gyllenhaal, Natalie Portman, Tobey Maguire og Sam Shephard.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 23.04.10

Jim Sheridan har laget noen skikkelig gode filmer tidligere, med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Han stod bak både My Left Foot, In the Name of the Father og The Boxer. Med filmen Brothers har han gått for en remake av den danske dogme-filmen Brødre. dessverre har jeg ikke sett den, og kan derfor ikke sammenligne de to. Men den er innkjøpt, og skal sees.

Tommy (Gyllenhaal) og Sam (Maguire) er brødre. Sam reiser med militæret til Afghanistan, mens Tommy akkurat har kommet ut av fengselet. Da Sam’s oppdrag plutselig går fryktelig feil, og han antas død, må Tommy ta på seg det som for ham er en helt ny rolle i forhold til Sam’s familie. Han tar på seg ansvar, og blir sakte en del av livet til Sam’s kone Grace (Portman) og døtrene deres. Men Sam var aldri død, og kommer tilbake som en endret mann, som har problemer med å forstå de nye forholdene som har oppstått hjemme.

Dette er en film som tar fram de store følelsene, og balanserer fint på grensen mellom realistisk og overdreven. Det ender opp på riktig side, og jeg satt som klistret til historien. Når jeg var og så den ble visningen avbrutt av en brannalarm, men ikke engang det gjorde at jeg falt ut av det. Her har vi en av de historiene der vi har en gruppe karakterer som vi kan identifisere oss med, og selv om egentlig ingen gjør noe feil, i hvert fall ikke fra sitt eget synspunkt, så vokser det frem intense konflikter i løpet av filmen. Det er fantastiske skildringer her, både av Tommy’s ødelagte forhold med den strenge faren, og Sam’s traumatiserte hode etter de forferdelige tingene han ble utsatt for i Midtøsten.

Haha, snøen minner meg på hvor tåpelig The Day After Tomorrow var!

Skuespillet er det som bærer hele filmen, og for noen prestasjoner vi får her. Natalie Portman er jeg allerede tilhenger av, men det er ikke nødvendigvis noen garanti for at Maguire og Gyllenhaal skal levere genialt skuespill. I denne filmen gjør begge to etter min mening sin beste prestasjon noensinne. Dialogene er naturlige og ektefølte. Et meget godt manus, noe danskene sikkert skal ha en god del av æren for.

Hadde jeg sett originalversjonen fra før av, kan det godt være jeg ikke hadde satt like mye pris på denne filmen. Men jeg kan ikke gå rundt og dømme ut fra det, og kan bare håpe og tro at danskene har klart å lage denne historien like bra som dette. Vi får se om akademiet vil nominere denne til Oscar, den har allerede blitt nominert til to Golden Globe-priser, for Beste mannlige hovedrolle i et drama (Maguire) og for Beste originale sang i film (U2 – Winter).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.3/10

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen av deltakerene tippet Brothers som en av årets topp fire, og stillingen er dermed uforandret. Kommenter gjerne, mine brødre og søstre.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 18, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds (3), The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire,  It Might Get Loud, Inglourious Basterds (3) og District 9 (6).

Det er lille julaften, og du får den nest beste filmen 2009:

2. It Might Get Loud

Regi: Davis Guggenheim

Manus: Ikke basert på manus.

Med: Jimmy Page, The Edge pg Jack White.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Premiere: Foreløpig ingen norsk premiere.

It Might Get Loud var en av filmene jeg så på filmfestivalen i Berlin i februar. Det var andre gang den ble offisielt vist, og første gang i Europa. Før filmen begynte kom regissøren og The Edge opp og snakket litt om filmen, og jeg skal ikke nekte for at jeg var litt starstruck over å se en film i samme sal som gitaristen i det som nok er mitt favorittband. Når det gjelder Davis Guggenheim, så er nok det mest kjente han har laget klimadokumentaren til Al Gore, An Inconvenient Truth.

It Might Get Loud er den elektriske gitarens historie sett gjennom tre generasjoner med musikere. Jimmy Page fra Led Zeppelin og the Yardbirds, The Edge fra U2 og Jack White fra The White Stripes og the Raconteurs. Guggenheim blir med dem til steder de kommer fra, steder de har laget musikken sin, og snakker med dem om inspirasjoner og minner. Så ender de altså opp sammen, i et stort varehus. Der snakker de tre sammen en stund, før de til slutt har en jam session.

Jeg syns det er et veldig fint utvalg av artister her. Jimmy Page, med den klassiske rocken fra 60- og 70-tallet. The Edge, med mindre fokus på gitarsoloer, og mer på hva slags lyder en faktisk kan få ut av gitaren ved hjelp av forskjellig teknologi. Jack White, som nok er den jeg på forhånd kanskje likte minst, men som er en utrolig interessant person.

Bytt ut gitarene med banjoer, og du har en det en mexican standoff burde være.

Filmen er full av øyeblikk som er gode i seg selv. Triste historier, morsomme situasjoner. Jimmy Page som forteller om og hører på favorittsangen sin. The Edge som viser hvor lite han egentlig spiller under Elevation. Jack White som bygger seg en liten gitar av tre, spiker og en flaske. Scenene med Jack White har fått litt ekstra dramatiske virkemidler. De er mer stiliserte, og han har også med seg en liten gutt som ser ut som en liten versjon av ham selv.

Musikken er selvfølgelig i fokus, og for en musikk! Utrolig mye bra i denne filmen. Av gamle konsertbilder, så var det et høydepunkt for meg med U2-klippene, siden det er de jeg liker klart best av de involverte. Men for all del, når de tre spiller sammen mot slutten, så tar det det hele opp på et nytt nivå.

Kort sagt så er det gøy å høre på historiene disse legendene forteller. De er så karismatiske, så lidenskapelig opptatt av musikken. Det var en av de kuleste kino-opplevelsene jeg har hatt, og vi klappet både lenge og vel etter at rulleteksten var gått. En rulletekst som for øvrig ble akkompagniert av en veldig fin versjon av sangen The Weight, originalt av The Band.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (766 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 23, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og «ukjent festivalfilm».

Det er 8. desember i dag, og luken inneholder

17. The English Surgeon

Regi: Geoffrey Smith

Manus: Ikke basert på manus.

Med: Henry Marsh

Land: Storbritannia

Spilletid: 94 min

Premiere: Foreløpig ikke på kino i Norge.

Da var det på tide med en heller ukjent film på listen. I likhet med innlegget for 4. desember så jeg denne dokumentaren på filmfestivalen i Grimstad i sommer. Det er regissørens filmdebut, det eneste han har laget etter tv-serien Your Life in Their Hands, som også ser ut til å være dokumentar hentet fra sykehusverdenen.

Vi følger hjernekirurgen Henry Marsh, som jevnlig reiser fra England til Ukraina for å hjelpe sykehuset i Kiev med kompetansen sin. Han tar også med seg brukte legeinstrumenter, siden de utstyret ukrainerne bruker er kraftig utdatert. Hoveddelen i historien handler om operasjonen av Marian, en ung mann som kommer til å dø av hjernesvulst om ikke Marsh kan hjelpe ham. Marsh bestemmer seg for å prøve å operere, men det krever at Marian må være våken under hele operasjonen.

Til å begynne med virker Marsh som en underlig skrue, nesten en komisk figur. En kort, liten mann med tykke brilleglass som kaster frakken overdrevent over skulderen når han går hjem fra sykehuset. Skal dette være en artig dokumentar?

«You’re not a clever man, I can tell from your brain.»

Men alvoret legger seg raskt i det han kommer til Ukraina. Her er forholdene dårlige, og det er endeløse køer med fortvilte, fattige mennesker med kreftsvulst i hjernen. I England ville en stor del av dem kunne bli operert, men på grunn av Ukrainas dårlige helsesystem og lave ressurser blir ikke svulstene oppdaget tidlig nok, og for mange er det for sent. Marsh har jobben med å velge ut hvem det er verdt å operere, hvem som har mulighet til å overleve.

Det er sterke scener vi får servert. En etter en må Marsh servere dødsdommer til de besøkende. Verst er det når det er unge eller småbarn som får beskjeden. Marsh snakker jo kun engelsk, og derfor må det han sier oversettes av en annen lege ved sykehuset. Moralske dilemmaer dukker opp, som når han og den andre legen diskuterer om de skal fortelle en jente i begynnelsen av 20-årene at hun kommer til å dø. De diskuterer det rett foran henne, på engelsk, og jeg kan ikke unngå å tenke at hun jo i det minste må forstå hva de diskuterer. Når de så ber henne komme tilbake med et familiemedlem for å få det endelige resultatet, virker det som en dårlig løsning. Hun forstår nok at det ikke er gode nyheter.

Men hoveddelen av filmen dreier seg altså om Marian og operasjonen hans. Han har epilepsi, og må holdes våken gjennom hele prosessen. Her tas det ingen forbehold, og operasjonen vises fra alle vinkler, i det som er en 15 minutters prøvelse av en scene. Ikke akkurat for deg som lett blir kvalm. Jeg pleier vanligvis å klare meg greit, men merket etter hvert at jeg måtte snu meg litt vekk til tider. Å borre gjennom hodeskallen lager en ekstra forferdelig lyd.

Så viss du ikke har noe problem med å se nærbilder av menneskehjerne som opereres på, så er det en veldig sterk og god dokumentar i vente for deg. Jeg ser for meg at det kan være vanskelig å få sett den, men om du får muligheten, så syns jeg du burde. Filmen har et originalt soundtrack av Nick Cave og Warren Ellis.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (166 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen kommentar og tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 8, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,