RSS

Stikkordarkiv: spennende

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.

 
12 kommentarar

Posta av den desember 21, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan.

24. Mission: Impossible – Ghost Protocol

Regi: Brad Bird

Manus: Josh Appelbaum og André Nemec, basert på TV-serien av Bruce Geller.

Med: Tom Cruise, Paula Patton, Simon Pegg, Jeremy Renner og Michael Nyqvist.

Land: USA/Forente Arabiske Emirater/Tsjekkia

Spilletid: 133 min

Premiere: 27.01.12

Mission: Impossible-serien tar steget forbi trilogien med den fjerde historien om Ethan Hunt og hans team med teknologieksperter og maskeentusiaster. De tre foregående filmene har vist seg som noe av det beste innen agent-action-sjangeren sammen med Jason Bourne og de rette James Bond-filmene. Her har Tom Cruise latt Brad Bird regissere, en mann som før denne filmen mest har jobbet med animasjon. Det høres kanskje ut som et sjansespill, men når animasjonsfilmene vi snakker om er The Iron Giant, The Incredibles og Ratatouille, så forstår de fleste at Brad nok har peiling på det han driver med.

I Ghost Protocol er IMF-teamet på jakt etter terroristen Hendricks (Michael Nyqvist) som har tenkt å starte noe så gammeldags som en atomkrig mellom Russland og USA. De prøver å stoppe han i Kremlin i Moskva, men Hendricks forårsaker en eksplosjon som både hjelper han å komme seg unna, samtidig som våre helter står igjen som syndebukkene. Den amerikanske regjeringen ser seg nødt til å benekte all sammenheng med teamet, og de står plutselig på (relativt) bar bakke og må fikse ting på egenhånd.

Michael Nyqvists skurk er dessverre litt for kjedelig til å gjøre skikkelig inntrykk, og jeg sliter også med å få på plass Paula Pattons «kvinnelig del av teamet»-karakter. Simon Pegg er en favoritt som gadget-ekspert og comic relief, selv om det kanskje blir litt i overkant morsomt til tider. Jeremy Renner spiller i hele tre store action-filmer dette året, og er et friskt innslag, med veldig god kjemi med hovedrolleinnehaver Tom Cruise. Tom er etterhvert kjent som en eksentrisk scientolog-fundamentalist, men mannen er en kløpper på å velge gode roller som han spiller godt. En stor del av at Mission: Impossible-serien fungerer så godt er at vi har han til å lose oss gjennom farene. Og ja, han får løpt så mye som mulig i denne filmen også.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Sekvensen de aller fleste vil huske når de tenker på Ghost Protocol, er den der Ethan Hunt må klatre utenpå verdens høyeste bygning i Dubai. En spektakulær scene, og faktisk en av de der jeg har vært mest engasjert i løpet av filmåret. Nesten på høyde med å bli senket ned i datarommet i den første filmen, og akkurat det som er grunnen til å se disse filmene. Scener som balanserer perfekt på grensen til det altfor overdrevne, men akkurat holder seg innenfor.

Dessverre holder ikke hele filmen seg helt innenfor, og jeg faller litt ut mot slutten, der en magnetdrakt og slagmengden en skurk kan tåle begge får for stor plass i handlingen. Det er dermed ikke tvil om at dette er den svakeste filmen i serien, men likevel på sitt beste helt fantastisk underholdning. Det passer meg helt fint at det allerede er planlagt et femte innslag i rekken.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (177 658 stemer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

 
2 kommentarar

Posta av den desember 1, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 24. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

1. Black Swan

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Mark Heyman, Andres Heinz og John McLaughlin.

Med: Natalie Portman, Mila Kunis, Vincent Cassell, Barbara Hershey og Winona Ryder.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 04.02.11

Darren Aronofsky har dystre og intense filmer som sitt varemerke. Jeg har ennå ikke sett spillefilmdebuten hans, Pi, fra 1998, men hans neste, Requiem for a Dream, er nok kanskje den aller beste dop-relaterte filmen jeg har sett. Så tok han et lite hvilskjær med den tungrodde og visuelt slående The Fountain, før han kom tilbake for fullt med den hyper-realistiske og tragiske The Wrestler.

Nina får endelig prøve seg på hovedrollen i Svanesjøen, den mest ettertraktede rollen i ballettverdenen. Men rollen er vanskelig, og består både av en hvit svane, som skal være pen og pyntelig, og den ville og sensuelle svarte svanen. Nina er perfeksjonist, og klarer fint den hvite delen, men sliter med å slippe seg løs og oppnå instruktørens visjoner for den svarte delen. Når det så dukker opp en ny danser i troppen, Lily, og hun er usedvanlig god på nettopp den svarte svanen sine egenskaper, blir Nina mer og mer paranoid. Etter hvert begynner hun å bli usikker på om det som skjer rundt og med henne er hallusinasjoner eller ikke.

Alltid utrolig gøy med skikkelig godt lagde psykologiske thrillere, der en sitter og lurer hele filmen på hva som er ekte eller ikke. Black Swan er en av de mest intense filmene jeg har sett på veldig lenge. Musikken er flott og overdøvende, mens lydbildet til tider er ekkelt og forsterker ubehaget. For det er faktisk hvor ukomfortabel jeg var i kinosalen som er denne filmens beste side. Satt med vondt i magen i store deler av spilletiden, der overraskende skumle scener og brutal og grotesk vold alltid holder deg på tå hev.

Natalie Portman har alltid vært en dyktig dame (og jente, for de som husker Leon og Heat), men gjør her sin til nå beste rolle. Desto bedre blir vi dratt inn i hennes mareritt ved at hun er så attraktiv og har et «snill-og-grei»-image. Du blir liksom alltid på lag med Portman i filmene hennes. Og dermed er det ikke vanskelig for Cassell, Kunis og Hershey å spille slemme, utspekulerte og skremmende. Spesielt Hershey som Ninas mor er en bra prestasjon.

Aronofsky viderefører mye av kamerastilen fra The Wrestler, med vandrende kameraer som ofte følger en person bakfra. Jeg har så og si ingen interesse for ballett, men syns likevel at ballettscenene i denne filmen er noen av høydepunktene.

Slutten er på mange måter perfekt for meg, nøster opp trådene på en måte som gjør at det skal bli like gøy å se denne filmen om igjen. Filmen vant en Oscar for Beste kvinnelige hovedrolle (Portman), og var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste foto og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10 (sterk)

IMDb.com: 8.3/10 (194 087 stemmer, plassert som den 124. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (26).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (40), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (38), The Fighter (3), Sucker Punch (54).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (31).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (39), Kong Curling (53), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (1), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (30).

Ottar var den eneste som hadde med Black Swan. Resultatene blir som følger, beste mulige verdi er 1+2+3+4=10:

1. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, samlet verdi 16.

2. Audun: 2 rette, samlet verdi 37.

3. Maria: 1 rett, samlet verdi 49.

4. Inge: 1 rett, samlet verdi 101.

5. Stein Galen: Ingen rette, samlet verdi 53.

6. Bush: Ingen rette, samlet verdi 68.

7. Martin: Ingen rette, samlet verdi 122.

Siden det er en tippekonkurranse hovedsaklig om topp 4, kommer Inge høyere med sin ene rette, til tross for at både Stein og Bush tippet bedre totalt sett. Om dette er noe dere synes er blodig urettferdig får dere klage, så endres kanskje reglene til neste år. Men samtidig så er det jo ikke sånn at du premieres om du velger ut tallene ved siden av de som kommer i lotto-trekningen…

Det er bare å gratulere Ottar med sin andre seier i DHFs julekalender, en sterk prestasjon som ingen har klart før ham! Regner med de andre er hevnlystne til neste år, og da er det masse snadder å se frem til. Jeg vil ønske alle mine lesere en god jul, og takk for følget!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 22. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

3. The Fighter

Regi: David O. Russell

Manus: Scott Silver, Paul Tamasy, Eric Johnson og Keith Dorrington.

Med: Mark Wahlberg, Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.02.11

David O. Russell er hovedsaklig kjent for to filmer, Three Kings og I Heart Huckabees. Jeg har kun sett førstnevnte, som er en interessan krigsfilmvariant der tre soldater går på gulljakt etter den første gulf-krigen. Å ta et steg inn i boksesjangeren er altså noe nytt for han. Det er det også for den første av manusforfatterene, Scott Silver, selv om han har vært borti litt inspirerende greier før, som 8 Mile.

The Fighter er basert på den sanne historien om (halv)brødreparet Dickie Eklund og Micky Ward, begge boksere. Dicky er kjent for sin tittelkamp mot Sugar Ray Leonard, der han klarte å slå han ned, men til slutt tapte kampen. Etter hvert har han tatt over rollen som trener for Micky, som setter stor tillit til broren og moren sine meninger omkring boksekarrieren hans. Etter hvert som det endelig løsner for Micky, får Dickie større og større dop-problemer. Konflikter mellom Mickys nye kjæreste og familien setter lys på at de kanskje har forskjellige motiver for Mickys suksess.

"This guy...Can you believe he played a teacher in The Happening?"

Jeg er veldig glad i boksefilmer. Favorittene inkluderer Raging Bull, Cinderella Man og Rocky. Lite som slår spenningstoppene en får i en avgjørende boksekamp på slutten av filmer. Det er lett å lage underdog-helter og overlegne «skurker», og engasjementet river meg med til et nivå som kan nå opp til de beste «ekte» sportseventene. Så også med The Fighter, som gjør det meget godt i denne avdelingen. Følger fint reglene til sjangeren uten å bli for klisjefylt.

Skuespillet er veldig bra. Mark Wahlberg overrasker med litt mer bredde enn vi er vant til å få, og Melissa Leo er irriterende (med positivt fortegn) i rollen som moren. Amy Adams gjør det også skarpt, men det har vi blitt vant med. Noe annet vi har blitt vant med er hvor fantastisk det kan være å se Christian Bale forandre seg selv fysisk til en ny rolle. En kan bli svimmel av å se på bilder fra filmografien hans, og se hvordan kroppen blir presset til forskjellige ytterpunkter i The Machinist og Batman Begins (6 måneder mellom disse filmeperiodene).

Men det er ikke bare en fysisk endring han har gjort for å nærme seg Dickie Eklund. I løpet av filmen føler du kanskje at karakteren er litt overdreven, men i det slutten viser et klipp med den ekte Dickie forstår du hvor utrolig nær Bale er å gjenskape eks-bokseren.

Fint filmet og med godt koreograferte boksekamper, dette er god nok boksefilm til å mette behovet mitt for en ny periode. Bale vant Oscar for Beste mannlge birolle (så til de grader fortjent), mens Melissa Leo vant tilsvarende pris for kvinner. Filmen var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste klipp, Beste originale manus og nok en nominasjon for Beste kvinnelige birolle (Adams).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (90 076 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (3), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (3), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Audun og Inge hadde begge The Fighter, også til og med på tredjeplass begge to. Stor respekt for helt rette tips! Spesiell tilfeldighet: Dagens og gårsdagens innlegg hadde norsk premiere på samme dag. 11. februar var en god filmdag i år.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 22, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 13. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

12. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn

Regi: Steven Spielberg

Manus: Steven Moffat, Edgar Wright og Joe Cornish, basert på en tegneserie av Hergé.

Med: Jamie Bell, Daniel Craig, Andy Serkis, Simon Pegg og Nick Frost.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 107 min

Premiere: 28.10.11

En skal ha passe lite interesse for film/populærkultur for å ikke kjenne til Steven Spielberg. Mannen har vært en av de mest innflytelsesrike, suksessfulle og dyktige regissørene siden midten av 70-tallet. Filmografien hans er full av «må-se»-filmer som Jaws, E.T., Indiana Jonesfilmene, Jurassic Park, Schindler’s List, Saving Private Ryan, Minority Report og Munich. Nå er det tre år siden vi sist hørte fra han (den litt skuffende fjerdefilmen om vår favorittarkeolog), men så slår han til gjengjeld til med Tintin og War Horse med bare noen måneders mellomrom, samtidig som hans biografiske film om Lincoln (Med Daniel Day-Lewis i det som sannsynligvis blir en Oscar-vinnende rolle, kjenner vi akademiet rett) også kommer neste år.

På denne filmen om Tintin har Spielberg slått seg sammen med Peter Jackson, som selvfølgelig er mest kjent for The Lord of the Rings, King Kong og Braindead. Jackson produserer, og bidrar med effekter gjennom sitt New Zealand-baserte produksjonsselskap. På manussiden har de fått med Steven Moffat, med erfaring fra Doctor Who og den glimrende moderniseringen Sherlock, og min personlige favoritt Edgar Wright (Spaced, Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. The World).

Tintin kjøper et modellskip, Enhjørningen, på markedet i byen, og det viser seg raskt at flere er interesserte i nettopp dette skipet. Det inneholder nemlig oppskriften på å finne en stor skatt fra den ekte Enhjørningen. Tintin og hunden hans, Snowy (Terry på norsk, om jeg husker rett), blir kidnappet og tatt med på et lasteskip til Marokko. Ombord på skipet møter de en drukkenbolt av en kaptein, Haddock. Han har mistet kontroll over mannskapet sitt, og blir med Tintin på rømmen. Det viser seg etter hvert at en av Haddocks forfedre var kaptein på Enhjørningen, og han vil derfor mer enn gjerne stikke kjepper i hjulene for skurken som er ute etter det han betrakter som sin arv.

De splitter bramseilene mine!

Jeg har aldri lest Tintin som tegneseriehefte/bok, og kan vel derfor ikke betraktes som den største tilhengeren. Men jeg så på tegneserien på tv en god del da jeg var yngre, og likte den egentlig veldig godt. Derfor hadde jeg en del forhåpninger. Var i tvil om jeg skulle se den på norsk eller engelsk, fordi jeg var ganske nysgjerrig på om de hadde beholdt de norske stemmegiverne fra tegneserien, men samtidig tror jeg filmen blir bedre på engelsk. Heldigvis var det bare engelsk tilgjengelig når jeg skulle se den, så valget ble tatt for meg.

Animasjonene er realistiske på den måten vi har sett lett-versjonen av tidligere i filmer som Beowulf og A Christmas Carol. Her blir det jo litt annerledes, siden de må balansere mellom fotorealisme og å gjenskape de kjente fjesene og trekkene fra tegneserien. Her syns jeg de har funnet et veldig godt kompromiss. Jeg blir utrolig imponert over hvor flott alt ser ut, spesielt det ikke-menneskelige. Og at menneskene er litt karikerte gir det altså i dette tilfellet en ekstra sjarm. Jeg ville for eksempel ikke byttet bort den overdrevent store nesen til kaptein Haddock.

Den samme fine balansen føler jeg går igjen i realismen av det som skjer i filmen. Det er store actionscener der vi får både fysiske lover som stort sett fungerer som de skal, og ganske overdrevne, «umulige» stunt. Vi får også noen scener med slapstick-humor som er mer eller mindre overdrevet, uten at det tar oss for mye ut av filmen.

Stemmeskuespillet er helt på høyde med det meste av animasjonsfilm, og med en artig og fartsfylt historie så er dette en film å få med seg. Setter også stor pris på små morsomheter som når Tintin i første scene blir tegnet av en karikaturtegner, og bildet viser vår velkjente helt fra tegneserien. Også pluss for fine åpningstekster, noe vi får altfor få av i moderne filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (20 902 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (?), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Interessant å se spredningen, totalt 19 forskjellige filmer fordelt på 7 tips. The King’s Speech den store favoritten, da 5 av 7 har den med. Har Martin meldt seg ut av tetkampen allerede, siden han ikke fikk tid til å oppdatere tipset sitt? Føler alle seg selvsikre på sitt eget tips, eller ser det ut som om noen skrider fram som favoritter? Skal vi få en ny vinner for femte år på rad, eller blir det en av de fire tidligere vinnerene? Om 11 dager har vi svaret.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 8. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

17. Contagion

Regi: Steven Soderbergh

Manus: Scott Z. Burns

Med: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Laurence Fishburne, Marion Cotillard og Gwyneth Paltrow.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater

Spilletid: 106 min

Premiere: 28.10.11

Steven Soderbergh er det en godt kan kalle en stjerneregissør, med stor suksess i Hollywood. Mest i vinden var han nok rundt årtusenskiftet, da han var aktuell med både Erin Brokovich og Traffic (han vant Beste Regissør-Oscar for sistnevnte, men var også nominert til samme pris i det samme året for førstnevnte). Etter det har han laget Ocean’s Eleven, Twelve og Thirteen, den artige The Informant! og den ambisiøse storfilmen om Che Guevara, delt i en Part One og en Part Two. Manusforfatteren Scott Z. Burns har også jobbet med Soderbergh på nevnte The Informant!, i tillegg til å ha vært med på å skrive den tredje filmen om Jason Bourne, superagenten med hukommelsestap, The Bourne Ultimatum.

En amerikansk dame har vært på forretningsreise i Hong Kong. Hun føler seg ikke helt bra, men verken hun eller mannen har noen mistanke om noe annet enn en vanlig forkjølelse. Plutselig får hun et anfall, og selv om hun fraktes til sykehuset, er det for sent. Dermed er en ny epidemi satt i gang. De ansatte ved den amerikanske sykdomskontrollen må prøve å kartlegge spredningen av viruset, finne ut hvordan det er bygd opp og forhåpentligvis finne en kur. Etter hvert blir flere og flere smittet, og samfunnet presses til mer og mer ekstreme reaksjoner. Samtidig mener en frilansjournalist at han har en sak å skrive om den suspekte legemiddelindustrien.

Gjør-det-selv austronaut-sett, 199,- på Europris.

Som i Traffic bruker Soderbergh mange forskjellige, men sammenhengende historier til å drive filmen sin videre. Her får vi både de store strategiske planenepå regjeringsnivå og den mer menneskelige siden gjennom Matt Damons framstilling av mannen til det første (amerikanske) offeret. Når vi så blander inn WHO-ansatte på tur til Hong Kong for å finne smittekilden og overvære kaoset, og konspirasjonbloggere som muligens gjør mer vondt enn godt, så har vi en film holder stødig fart gjennom hele turen.

Det er jo til tider skremmende realistisk. Vi har heldigvis sluppet unna såpass store pandemier til nå i den moderne vestlige verden, men det er så og si ingenting med denne fortellingen som man betviler kunne skjedd innen et år eller så. Derfor er det svært interessant å se hendelsene spille seg ut, filmen føles av og til som en dokumentar spilt inn før det den handler om skjedde.

Det tekniske er meget bra, og vi får noen skikkelig gode skuespillerprestasjoner med på kjøpet også. Matt Damon er et høydepunkt, sammen med Kate Winslet og Jude Law. Og for fans av serien Breaking Bad er det hyggelig å se at det er plass til Bryan Cranston på det store lerretet også.

Filmen avsluttes (uten å avsløre noe) med en slags prequel til seg selv, en sekvens som gir oss starten på viruset vi har sett følgene av, og selv om vi for lengst har puslet sammen det meste av sammenhengen, er det et lekkert gjennomført grep. Gir publikum den helt rette stemningen til å avslutte en meget god film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (23 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,