RSS

Stikkordarkiv: skrekk

Julekalender 2018: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

6. Hereditary

Regi: Ari Aster

Manus: Ari Aster

Med: Toni Collette, Alex Wolff, Gabriel Byrne og Milly Shapiro.

Land: USA

Spilletid: 127 min.

Premiere: 22.06.18

Hereditary er regi-debuten til Ari Aster, en ganske ung amerikaner som kun har laget sju kortfilmer før dette. Men filmselskapet, A24, har virkelig hatt troen på ham, og gitt ham både regi og manusjobben på denne langfilmen. Det passerfor øvrig godt inn i stilen til A24, som står bak en rekke av indie-yndlingene fra de siste årene. Eksempler er årets kalenderfilm Lady Bird, Ex Machina, Room og It Comes at Night. Et filmstudio som virker som de er villige til å ta en del sjanser. Noen ganger sitter det som et skudd, mens det andre ganger er mer et bomskudd vi får.

Annie Graham (Collette) bor sammen med mannen Steve (Byrne) og barna, den 16 år gamle Peter (Wolff) og den 13 år gamle Charlie (Shapiro). Etter at moren til Annie dør er hun i sorg. Hun vet at det er mye mentale problemer bakover i slekten, og begynner å nøste litt opp i mystiske detaljer rundt morens liv. Etter hvert kommer hun inn på tanken om å prøve seanser for å få kontakt med folk på den andre siden, og det er da ting virkelig begynner å gå galt.

hereditary

Her skal jeg tråkke litt forsiktig rundt historien, fordi det er spesielt ett viktig element som jeg ikke har nevnt, men det er også noe jeg mener er mye bedre å bli overrasket av når man ser filmen.

Men for en utrolig vellykket skrekkfilm dette er! Og det er utvilsomt mange grunner til det. Enkelte deler av filmen har ganske klassiske skrekk-elementer, skremme-teknikker vi har sett før. Men Hereditary briljerer på noen områder.  For det første lager den skrekk av helt forferdelige hendelser som ikke er overnaturlige. Ting som strengt tatt kan skje hvem som helst, men som gav meg frysninger etter hvert som de spilte seg ut. Scener som kunne passet inn i et fryktelig trist drama, bare med den ekle følelsen av at ting ikke er som de skal under. I tillegg er ikke filmen redd for å dvele ved forstyrrende bildebruk. Der andre filmer kanskje ville gitt deg et glimt av det skumle for å skremme deg, så dobler Hereditary innsatsen, og zoomer sakte innover på ting du kjenner at du ønsker du vil snu deg bort fra, men så klarer du ikke heller.

Toni Collette er på sitt beste her, og det er egentlig for godt for de aller fleste skrekkfilmer. Men hun har også Gabriel Byrne som en fortvilt fornuftig stemme mot hennes gryende galskap, og Alex Wolff er meget bra som sønnen som sliter med å ta inn over seg hva som skjer.

Historien avsluttes slik en skrekkfilm skal, med en voksende følelse av  uro og lettelse over at du er ferdig og kan slippe å kjenne på ubehaget lenger. Det merkelige er også at filmen er ganske fin å se på, sånn i de scenene der det ikke er ekle skrekkscener på gang, om dere forstår. Det er hvert fall veldig vanskelig å forstå at dette er den første filmen til regissøren.

En av de aller beste skrekkfilmene jeg har sett på veldig lenge, og en uforbeholden anbefaling til de som liker seg i sjangeren!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,3/10 (110 740 stemmer)

AVClubc.com: A-

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Kun en av tipperne hadde plukket med seg årets sjetteplass, nemlig Miranda. Godt tippet! Det betyr at ellers er stillingen uforandret, og det er fremdeles kun HKH og Kim som sitter med muligheten til fire av fire riktige.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

14. A Quiet Place

Regi: John Krasinski

Manus: Bryan Woods, Scott Beck og John Krasinski.

Med: Emily Blunt, John Krasinski, Millicent Simmonds og Noah Jupe.

Land: USA

Spilletid: 90 min.

Premiere: 06.04.18

John Krasinski er nok først og fremst kjent som Jim Halpert i den amerikanske versjonen av komiserien The Office. Han var med i alle 188 episodene av den populære serien, som varte fra 2005-2013. Etter The Office har han nylig vært å se i hovedrollen i serien Jack Ryan, basert på Tom Clancys litterære karakter som stadig blir gjenskapt på film og TV (Alec Baldwin, Harrison Ford, Ben Affleck og Chris Pine har alle portrettert Jack Ryan før ham). Så skulle man kanskje tro at dette er hans regidebut, men neida, det er ikke tilfelle! Han har regissert tre episoder av The Office, og faktisk også to filmer før denne. Først Brief Interviews with Hideous Men i 2009, og så The Hollars i 2016, men man kan nok trygt si at ingen av dem har fått like mye oppmerksomhet som A Quiet Place.

I 2020 blir mesteparten av menneskeheten utryddet av mystiske skapninger. Skapningene kan ikke se, men de har utrolig godt utviklet hørsel, og kan høre den minste lyd på utrolige avstander. Hvis de hører noe, går de til angrep. De overlevende menneskene er nødt til å klare seg fullstendig uten lyd. Vi følger familien til Lee Abbott (Krasinski). Han bor på en gård med kona Evelyn (Blunt) og barna Regan (Simmonds) og Marcus (Jupe). De har tilpasset seg livet uten lyd, og har laget en masse hjelpemidler og regler for å unngå å tiltrekke seg skapningene. Men det er nesten umulig å forutse alt, og før eller senere vil man nødvendigvis komme til å måtte møte sine fiender.

a-quiet-place-krasinski.jpg

Ikke bare høres det ut som et vanskelig liv å leve, det hørtes strengt tatt ut som et vanskelig filmprosjekt å lage også. En skrekkfilm nesten helt uten lyd? Men det fungerer som bare det! Når vi har fått etablert hva som står på spill, så blir nesten alle scener en spenningsscene. Kan de spise middag uten å bli drept? Ut og hente noe uten å lage en lyd? Og det er før vi får den uunngåelige nærkontakten med monstrene som jakter på dem. Da økes selvsagt spenningen betraktelig.

Krasinski overbeviser i regirollen her, samtidig som han gir en meget god rolleprestasjon som faren i familien. Han har ansatt sin kone Emily Blunt til å spille sin kone i filmen, og det er vanskelig å forestille seg om det bare er en fordel eller om det muligens kunne slått dårlig ut. Heldigvis merkes ikke det nevneverdig, og Blunt gjør en av sine beste roller. De to barna deres er også overbevisende, og spesielt den døve skuespillerinnen Millicent Simmonds er veldig bra. En film med barn i store roller avhenger fullt og helt av at barna er flinke nok til å få oss til å tro på karakterene og følelsene deres, og her gjør de det.

Grunnen til at A Quiet Place ikke tar steget helt opp i årets kalender, er at det finnes enkelte logiske hull rundt monstrene og Abbott-familiens valg. Men i det store og hele klarer jeg fint å se bort fra det for å sette pris på historien. En sterk avslutning kan også gjøre opp for mye.

Sist, men ikke minst, her har du filmen som er som skapt for hjemmekino. Jeg så den med veldig få andre mennesker i kinosalen, men å se en film med så mye intens stillhet som dette i en fullstappet kinosal høres ut som en forferdelig opplevelse. Med mindre de alle følger normal kino-etikette, altså.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (236 240 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 95% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

8. It Comes at Night

Regi: Trey Edward Schults

Manus: Trey Edward Schuls

Med: Joel Edgerton, Christopher Abbott, Carmen Ejogo, Riley Keough, Kelvin Harrison Jr.

Land: USA

Spilletid: 91 min

Premiere: 30.06.17

A24 er et produksjons-selskap som har blitt synonymt med kvalitetsterke, om enn litt annerledes, indie-filmer siden oppstarten i 2012. Blant de mest kjente filmene finner vi Ex Machina, Room, The Vvitch og The Lobster. It Comes at Night er en av femten filmer de har produsert i år, og den er regissert av Trey Edward Shults. Han har kun regissert en spillefilm før, Krisha, basert på hans egen kortfilm.

En mystisk, dødelig og veldig smittsom sykdom har rammet verden. Paul (Edgerton) har dommedagssikret et avsiddesliggende hus langt inni skogen og bor der sammen med kona Sarah (Ejogo) og sønnen (Harrison Jr.). De følger veldig strenge regler for å overleve, lever alltid bak låste dører, og går aldri ut om natten. En natt dukker en inntrenger opp. De fanger ham, og han ber dem om å hjelpe ham og hans familie. De bestemmer seg motvillig for å ta dem inn.

Stanley and Bud

It Comes at Night er nok en film som vil splitte publikum. Reklame-kampanjen selger en film som virker som mer av en klassisk zombie-skrekk, mens det du egentlig får er en meget intens thriller, der det du ikke ser er mye skumlere enn det du ser.

Det hele er ypperlig filmet, spesielt spenningsscenene inne i huset bygger opp stemningen på en veldig bra måte. Sønnen i huset jobber også gjennom traumene med jevnlige mareritt, og de er nok blant filmens mest forstyrrende skrekk-elementer. Dette er det som skjer når dyktige filmfolk får frie tøyler til å lage skummel film, og ikke trenger å ty til de billigste triksene som ofte blir funnet i sjangeren.

Joel Edgerton og Christopher Abbott spiller begge en versjon av filmens sentrale karakter. Mannen som må velge hva han er villig til å gjøre for å beskytte sine nærmeste. Der noen kanskje vil kritisere It Comes at Night for manglende oppklaring i hva den ytre trusselen er, så mener jeg at det ikke er poenget med filmen. Poenget er å vise hva en ekstrem situasjon gjør med mennesker, hvordan paranoia kan bygge seg opp. Hvordan gradvis mer og mer forferdelige handlinger rettferdiggjøres, fordi du «må» gjøre det for å redde deg selv og dine nærmeste.

Med andre ord, ingen lett film å sitte gjennom, men hvis du først bestemmer deg for å se noe innen en post-apokalyptisk (eller hvert fall mid-apokalyptisk, kanskje) sjanger, så er du ikke ute etter lettvint underholdning. It Comes at Night bygger seg opp til et perfekt crescendo, og jeg satt nokså fjetret av den dramatiske slutten.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,2/10 (41 763 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen hadde plukket med seg It Comes at Night i årets tips, og det blir flere og flere filmer blant tipsene som altså ikke havner i årets kalender. Med kun syv filmer igjen er konkurransen mer spennende enn noen gang!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

10. Raw

Regi: Julia Ducournau

Manus: Julia Ducournau

Med: Garance Marillier, Ella Rumpf og Rabah Nait Oufella.

Land: Frankrike/Belgia/Italia

Spilletid: 99 min

Premiere: 28.04.17

Raw, eller «Grave» som den heter på originalspråket, er en fransk skrekkfilm fra regissøren Julia Ducournau. Dette er hennes spillefilmdebut, etter at hun har vært med på en TV-film og har laget en kortfilm tidligere. Det er alltid litt spennende når en regissørs første «skikkelige» film blir tatt ut til forskjellige store filmfestivaler, jeg får alltid et håp om en ny, original filmstemme på vei opp.

Justine (Marillier) begynner på veterinærskolen. Den eldre søsteren går allerede der, og foreldrene møttes på den samme skolen. Justine er vegetarianer, og blir dermed naturlig nok forferdet når hun blir utsatt for de faste ritualene for nye studenter. De involverer nemlig blant annet å dynkes i dyreblod og å tvinges til å spise rå kanin-nyrer. Etter disse rystende opplevelsene merker Justine at hun har en uforklarlig trang etter å spise mer kjøtt. En trang som etter hvert ikke lar seg stille av vanlig kjøtt…

raw

Man kan vel kanskje si at enkelte fordommer man har om franske filmer bekreftes i Raw. Filmene som kommer til norske kinoer fra Frankrike er ofte av det mer kunstneriske slaget, og ikke nødvendigvis historier som kan forstås uten en viss tolkning. Allerede fra første bilde, av en bil som nærmer seg langt borte fra på en vei, så merkes det at vi har kommet til en filmskaper som tør å gjøre ting utenfor normen. Et stillestående kamera står og venter på bilen i en liten evighet, før den passerer, bildet skifter til andre retningen og vi observerer den krasje inn i et tre. Et anslag som vi kommer tilbake til senere, men interessen vår er vekket.

Raw er en skrekkfilm som inneholder omtrent like mye vakre som ekle bilder. Masse fiffige løsninger, blant annet festskildringer som virkelig får deg til å føle at du er der. Men så må jeg vel innrømme at det er det ekle som gjør mest inntrykk, for her finnes det scener som skaper et intenst ubehag. Selvsagt er det også meningen, og det er vanskelig å ikke dras inn i Justines gryende besettelse. De drøyeste scenene er ikke nødvendigvis de som inneholder mest blod, men scener der du sitter måpende, livredd over hva som vil skje videre, hva som kan skje hvis hun avsløres.

Jeg er dessverre ikke helt med på alle vendingene historien tar, noen av dem føles unaturlige for meg, på tross av den allerede tilskrudde virkeligheten vi befinner oss i. Heldigvis drar den seg fint inn igjen med en slutt som er en passende blanding av sjokkerende og logisk.

Jeg sitter igjen med varende minner om de mest intense scenene, og det bør være klart at dette ikke er for sarte sjeler. Så fikk jo også filmen 18 års aldersgrense. Hvis du ikke avskrekkes av det kan du få en veldig interessant filmopplevelse her, og hvis du er av typen som faktisk kan sette pris på litt sjokk-verdi, så kan dette rett og slett være årets film. Historiene gikk om folk som besvimte og kastet opp under visninger av filmen, men det er kanskje sånt man tar med en klype salt…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (28 769 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen av årets deltakere hadde Raw i sitt tips, og stillingen står dermed på stedet hvil. Det betyr jo også at av de 17 tippede filmene som ennå ikke er avslørt, så er det minst 8 av dem som ikke er med i årets kalender.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun to dager igjen. Nå til dagens film!

14. Thelma

Regi: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier.

Med: Eilie Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge/Frankrike/Danmark/Sverige

Spilletid: 116 min

Premiere: 15.09.17

Joachim Trier er nok en av Norges mest kritikerroste regissører de siste ti årene. Han slo gjennom med Reprise i 2006, som vant Amanda for Beste manus, Beste regi og Beste film. Så gikk det fem år før Oslo, 31. august, etter min mening hans klart beste film. Så fikk han prøve seg på engelsk-språklig film og samarbeid med store filmstjerner i Louder Than Bombs. Filmene hans handler ofte om identitet, å finne ut hvem man er og hvordan man passer inn. Det gjelder i høyeste grad for Thelma også.

Thelma (Harboe) flytter til Oslo for å studere. En dag får hun et anfall på lesesalen, og i etterkant blir hun kjent med Anja (Wilkins), som satt ved siden av henne. Thelma begynner å utvikle følelser for henne, men hennes strenge religiøse bakgrunn gir henne mye skyldfølelse. Det hele virker å ha sammenheng med anfallet, og etter hvert som skyldfølelsen bygger seg opp, skjer mer og mer mystiske ting rundt Thelma.

thelma

En skikkelig psykologisk thriller bør la det være litt åpenhet rundt hva som er ekte eller imaginært, og det gjør definitivt Thelma. Filmen kan tolkes på mange måter, og det brukes tungt med symbolikk. Jeg skal ikke gå inn på noen spesiell tolkning, både fordi jeg vil unngå å avsløre for mye av historien, og fordi noe av det fine med en sånn type film er å gjøre seg opp noen tanker selv, og diskutere med andre etter at du har sett den.

Eilie Harboe seiler raskt opp som en av Norges beste unge skuespillere, og kan vel kalles heldig for å ha fått en så bra rolle allerede. Hun bakkes bra opp av Kaya Wilkins og ikke minst av foreldrene. Henrik Rafaelsen er alltid dyktig, og her er han helt på grensen mellom koselig og forstyrrende fra scene til scene.

Trier har øye for de store bildene og detaljene. Allerede i filmens anslag, med Thelma som barn på jakttur med faren, får vi et øyeblikk som sender frysninger nedover ryggen på meg. De overnaturlige delene gir oss noen spektakulære bilder, og selv om visuelle effekter blir flittig brukt, så legger man ikke merke til dem, de går naturlig sammen med den veldig personlige stilen det blir lagt opp til.

Thelma er valgt ut som Norges bidrag til en eventuell Beste utenlandske film-kandidat til neste års Oscar-utdeling, så gjenstår det å se om Joachim Trier kan få en ofisiell nominasjon denne gangen (Reprise var Norges bidrag i 2006, men ble ikke nominert.). Filmen vil uansett kunne bli diskutert i lang tid fremover, og for deg som er klar for en litt tvetydig og overnaturlig thriller, så er dette fort årets sikreste kort.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (2 700 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

17. It

Regi: Andy Muschietti

Manus: Chase Palmer, Cary Fukunaga og Gary Dauberman, basert på en roman av Stephen King.

Med: Jaeden Lieberher, Jeremy Ray Taylor, Sophia Lillis, Finn Wolfhard og Bill Skarsgård.

Land: USA/Canada

Spilletid: 135 min

Premiere: 08.09.17

Stephen King har skrevet mer eller mindre skremmende bøker i en hel mannsalder, og de aller fleste av dem har blitt laget om til mer eller mindre skremmende filmer også. Akkurat It har allerede blitt laget, i 1990. En to-episoders TV-serie med Tim Curry i rollen som morderisk monster-klovn, som får skylden for mangt et tilfelle av coulrofobi. Den nye versjonen av It har vært i planleggingsfasen siden 2009, og har vært innom to andre regissører (en av dem var Cary Fukunaga, som regisserte sesong 1 av HBO-serien True Detective) før de landet på argentinske Andy Muschietti. Muschietti har kun regissert en spillefilm før denne, skrekkfilmen Mama.

Vi befinner oss i den lille byen Derry på 80-tallet. Bill (Lieberher) sin lillebror er forsvunnet for over et halvt år siden på mystisk vis, og han nekter å gi opp håpet om å finne ut av hva som har skjedd. Sammen med en gjeng venner finner han ut at Derry har unormalt mange forsvinninger, og alt peker mot kloakksystemet. Når vennegjengen alle har opplevd å se en skrekkelig klovn, så må de prøve å finne en måte å bekjempe ondskapen på.

IT

Det er ikke tvil om at Pennywise er et stykke forstyrrende klovn, og Bill Skarsgård gjør en tilnærmet perfekt creepy tolkning av karakteren. Men det som er ekstra fint/fælt med Pennywise er jo at han tilpasser seg de forskjellige karakterenes største frykt. Dermed kan It skremme deg på mange måter i samme film.

Produksjonsdesignet er solid gjennomført. Den retro 80-talls-stilen føles riktig, samtidig som fargene er skrudd sånn at de mørkerøde ballongene (blant annet) stikker seg ekstra godt ut. Huset Pennywise «bor» i er også et nydelig forskrudd skrekk-kabinett, både på inn- og utsiden.

Barn i hovedrollene er ikke ukjent fra andre Stephen King-bøker, og i fjorårets store TV-serie-suksess Stranger Things leker man også med litt av samme oppskriften som her. Men for min del fungerer det som bare det. It vandrer mellom spenning og skrekk, og faller aldri over til det altfor tåpelige. Jeg tror mye av æren for det går til gode, unge skuespillere og en engasjerende historie. Manusforfatterene gjorde lure valg og unnlot de drøyeste delene fra boken (som jeg ikke har lest, men som inneholder en sekvens med gruppesex mellom alle barna…), og i stedet for å lage en utdradd film fra to tidsperioder, så har de lagt opp til en oppfølger. It: Chapter Two skal etter planen komme i 2019.

It slo usedvanlig godt an på kino, og er skrekkfilmen som har tjent mest billettpenger noensinne. Den tar nok ikke tronen som beste Stephen King-filmatisering (selv om du ikke «teller» Shawshank Redemption, så ligger The Shining der og lurer…), men vi snakker hvert fall topp 5!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (185 027 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,