RSS

Stikkordarkiv: sjarm

Julekalender 2012: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

15. The Artist

Regi: Michel Hazanavicius

Manus: Michel Hazanavicius

Med: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John Goodman og James Cromwell.

Land: Frankrike/Belgie/USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 24.02.12

Her snakker vi noe nytt, nemlig en stumfilm. Det må være veldig lenge siden noen lagde en stumfilm som ble satt opp på kino over hele verden. Jeg er ikke noen stor kjenner av stumfilm, har bare sett et par av klassikerne og en del Charlie Chaplin, men jeg var på forhånd redd for at dette skulle bli litt som de jeg har sett før; Artige en stund, men slitsomme før de er ferdige.

I The Artist møter vi Hollywoods største stjerne på sent 20-tall, George Valentin (Dujardin). Utenfor en filmpremiere dulter han borti Peppy Miller (Bejo), som gir han et kyss på kinnet foran utallige fotografer. Etter stor medieoppmerksomhet bestemmer Peppy seg for å stille på danseaudition for en film, og får jobben. Hun jobber seg sakte oppover mot stjernestatus, samtidig som lydfilmen gjør sitt inntog, og setter kjepper i hjulene for Valentins karriere.

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Stikkordet for dene filmens suksess er sjarm. En oppdatert filmstil slått sammen med det litt naive vi får fra stumfilmer fra perioden. En fin historie som fint klarer å balansere Valentins frykt for nye teknologiske framskritt med en koslig kjærlighetsdel. Og en større sjarmoffensiv en den lille hunden ved Valentins side er det nok ikke mulig å komme med. Det morsomme er jo at det måtte en fransk film til for å gi oss et skikkelig bra tilbakeblikk på gamle Hollywood.

Dujardin spiller hovedrollen helt ypperlig, og prestasjonen hans taper seg slett ikke selv om vi aldri får høre ham si sine egne replikker. Bejo tar med seg masse energi til rollen som Peppy, og gamle travere som John Goodman og James Cromwell (en av USAs fremste «that guy»s) kommer som alltid inn trygge og troverdige.

Min favorittscene må nok være da vi får bli med inn i Valentins mareritt, en drøm der alt plutselig lager lyd. Lydeffekter er lagt på alle hverdagsting, atmosfærer er tilstede, og den eneste som ikke kan lage en lyd er stakkars Valentin selv. På det punktet i filmen har du fått vent deg til at lydene mangler, sånn at det faktisk tar noen sekunder før du forstår hva som foregår. Et artig grep å ta i en sånn hyllest til stumfilmen.

The Artist gjorde det skarpt på årets Oscar-utdeling, der den var nominert til ti priser. Den stakk av med seieren i fem av kategoriene: Beste Film, Beste Regi, Beste Mannlige hovedrolle (Dujardin), Beste Filmmusikk og Beste Kostymer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (97 750 stemmer, rangert som nummer 188 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 1. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011!Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

24. Paul

Regi: Greg Mottola

Manus: Nick Frost og Simon Pegg

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Seth Rogen, Jason Bateman, Kristen Wiig og Sigourney Weaver.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 104 min

Premiere: 10.06.11

Ganske solid komibakgrunn på folkene bak denne roadmovie’en. Greg Mottola har blant annet regissert den kanskje litt ukjente, men ganske så morsomme tv-serien Undeclared, noen episoder av geniale Arrested Development og ikke minst storsuksessen Superbad. Manusforfatterene og hovedrolleinnehaverne Pegg og Frost har arbeidet sammen i tidenes komiserie, Spaced, i tillegg til to av de beste parodifilmene noensinne, Shaun of the Dead og Hot Fuzz. Så selv om traileren ikke ga meg de største forventningene, var det definitivt nok komikerkrefter her til at jeg gikk inn i kinosalen positivt innstilt.

To science-fiction-nerder reiser på tur til USA for å gjennomføre en slags UFO-turne. Likevel er de ikke forberedt på å treffe et ekte romvesen, ved navn Paul. Paul har blitt holdt fanget i 60 år av den amerikanske regjeringen, og trenger hjelp til å komme seg hjem. Dermed blir det en mer eller mindre vill flukt fra FBI-agenter, og den bevæpnede faren til en veldig kristen dame de tilfeldigvis kommer til å kidnappe, på veien for å finne Pauls moderskip.

Seth Rogen tilbrakte 22 timer i sminkestolen daglig.

Romvesenet som gir navn til denne filmen er langt fra det morsomste i den. Dette kunne blitt mye dårligere, hadde det ikke vært for de «ekte» menneskene vi ser. Pegg og Frost har selvfølgelig en utrolig kjemi sammen, det er få duoer jeg setter mer pris på enn dem. Men vi får også en rekke fornøyelige biroller, spesielt fungerer Jason Bateman bra som humørløs FBI-agent.

Så finnes det en fin sjarm ved hele filmen, først og fremstfår vi det med kjærlighetsdelen mellom Pegg og Kristen Wiig. Kristen er for øvrig alltid et bra kort å ha med i en komedie, og en av de beste karakterdamene i amerikansk humor.

En fin og artig film, som likevel altså har en del å gå på humormessig. Men som Pegg/Frost-fan er dette et fullstendig brukbart hvileskjær før den avsluttende filmen i parodi-trilogien jeg så intenst håper de skal finne tid til å avslutte.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (60 168 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
5 kommentarar

Posta av den desember 1, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,