RSS

Stikkordarkiv: russland

Julekalender 2011: 12. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

13. The Way Back

Regi: Peter Weir

Manus: Peter Weir og Keith R. Clarke, basert på en bok av Slawomir Rawicz.

Med: Jim Sturgess, Ed Harris, Colin Farrell, Mark Strong og Saoirse Ronan.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater/Polen

Spilletid: 133 min

Premiere: 25.03.11

Peter Weir har regissert helt siden slutten av 60-tallet, og har hatt noen ganske populære filmer opp gjennom årene. Den veldig gode krigsfilmen Gallipoli tok for seg australiere i første verdenskrig, og hadde Mel Gibson i en av hovedrollene. Noen år senere regisserte Weir Harrison Ford i Witness, og Dead Poets Society vant Oscar for Beste manus i 1990. 8 år senere lagde han sin kanskje beste og mest kjente film, The Truman Show, og så gikk det noen år før vi fikk Master and Commander: The Far Side of the World. Weir har blitt nominert til Oscar hele 6 ganger, men har foreløpig ikke vunnet.

En gulag i Sibir i 1941 må rage ganske høyt på listen over de verste stedene å tilbringe tid. Polakken Janusz er fengslet etter å ha blitt angitt av konen sin på falskt grunnlag. Han bestemmer seg for å rømme, og under dekke av en snøstorm klarer han og 6 andre å stikke av. Men det holder ikke å bare rømme, nå må de finne veien helt til India for å være i sikkerhet. En vei gjennom snø og is, ørken og fjell. Utfordringene står i kø. Hvor mye skal til før en må forlate en reisekamerat for å redde seg selv? Kan en virkelig stole på fanger når det trengs?

Historien har vi nok sikkert hørt versjoner av før, og det er ikke altfor vanskelig å gjette hvordan det slutter. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen film som tar for seg en såpass lang reise, og heldigvis er det basert på en sann historie. Jeg er ikke sikker på akkurat hvor sann historien er, men det burde iallfall ikke være lov å lage denne typen filmer om det ikke har skjedd i virkeligheten.

Først det negative. Jeg kan tenke meg at mange syns dette blir litt langdrygt og kjedelig. For min del så var det på vippepunktet, men filmen endte med å dra meg inn i en slags tilstand der jeg holdt interessen, og satte mer og mer pris på hvor lang tid denne reisen tok. En ting jeg var redd for var at de engelske skuespillerene skulle snakke engelsk med aksent gjennom hele filmen. Heldigvis viste det seg at Ed Harris skulle spille amerikaner, sånn at det ble naturlig at karakterene snakket engelsk med hverandre.

Som sagt ble jeg lettere hypnotisert av filmen. Det er som om at prøvelsene karakterene må gjennom spiller inn på deg som publikum, og under de lange ørkensekvensene kan en rett og slett bli tørr i halsen. Det er flinke skuespillere med. Ed Harris er en gammel traver som tar med seg tyngde, mens Jim Sturgess er en litt undervurdert type som jeg har sansen for. Colin Farrell gjør ikke sin beste rolle her, noen ganger treffer han og andre ganger ikke.

Det klart beste med filmen er fotoet og de nydelige omgivelsene. I løpet av de drøye to timene med overlevelseskamp får vi komme innom mange forskjellige økosystemer, og som tilhenger av naturdokumentarer var det et høydepunkt. Det er også da vi ser de store avstandene som blir tilbakelagt, og grunnen til at dette er en historie verdt å få med seg. Filmen ble nominert til årets Oscar for Beste sminke, sannsynligvis mest på grunn av uttørkede ørkenmennesker og andre mer eller mindre ekle skader og sår.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (27 390 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

9 nye merkelige søkeord

I en tidligere bloggpost presenterte jeg forskjellige merkelige søkeord folk har brukt, og så via det søket kommet inn på bloggen min. Jeg kan fremdeles se hva folk har søkt før de entrer min lille verden, og ja, det er fremdeles noen underlige ting å finne. Så¨uten nærmere introduksjon; 9 merkelige søkeord folk har brukt for å komme fram til denne siden!

9. «Vil finne fin bloggpost»

Såklart vil en person dette. Såklart fører dette til meg. Når jeg tenker meg om, så er ikke dette et særlig merkelig søkeord i det hele tatt. Denne siden er stapp full av fine bloggposter. Ingen årsak, søkende person!

8. «Beste actionfilm noensinne»

Dette skrev jeg ironisk om G.I. Jane i januar, og forhåpentligvis tok ikke denne søkeren det seriøst. Alle vet at den beste actionfilmen noensinne er denne:

Ok da, det er denne.

7. «Oppsummering i filmen music and lyrics»

Denne følgte sammen med «oppsummering frå filmen music and lyrics» allerede neste dag. Preposisjoner er ikke lett, og hvem har ikke blandet sammen i, fra og av en del ganger? For det er jo åpenbart en oppsummering AV Music and Lyrics denne personen vil ha. Hvis det ikke var en eller annen oppsummeringsdel inni filmen som jeg gikk glipp av. I tilfelle søkeren fremdeles ikke har gitt opp, og nå prøver seg med søk som «oppsummering under filmen music and lyrics», eller «oppsummering rundt filmen music and lyrics», så har jeg funnet fram en oppsummering:

«A washed up singer is given a couple days to compose a chart-topping hit for an aspiring teen sensation. Though he’s never written a decent lyric in his life, he sparks with an offbeat younger woman with a flair for words.»

6. «Ligner på Viggo»

Hvem ligner på Viggo? Hvilken Viggo? Trond Viggo? Viggo Mortensen? Viggo Sandvik? Viggo? Hvis det er snakk om Vazelina-Viggo, så ligner han på Gimli. Hvis det ikke er snakk om han, så er det ingen som ligner på Viggo. Ingen som heter Viggo har noen som helst likhet med andre. Vet du for eksempel om noen tvillinger som heter Viggo? Tenk litt på det…

5.»Hår spill», «Hår Russland» og «Hår på pc»

Etter at jeg skrev et hårinnlegg, så søkte masse folk på «Hår 2008» før de kom innom. Men nå har det utviklet seg. Først med hår-spill. Det kan jo selvsagt referere til onlinespillet «Frisør», poker med frisyre som innsats, eller sceneoppsetningen av slaget ved Hafrsfjord.

Sammensetningen hår og Russland har jeg ingen som helst formening om. Men søket traff veldig godt på bloggposten min, som i tillegg til hår inneholdt en video fra «Red Alert 2» med masse russere i.

Hår på pc er også et av de søkeordene som ikke er merkelige. At det gror frem hårstubber fra tastaturet er helt normalt, og om det ikke har skjedd deg ennå, bør du konsentrert konsultere en konsulent ved et konsulat. Helst Kongo sitt.

4. «døde bjørner» og «hjorte burning»

Folk vil ikke dyr godt. Jeg kan kanskje gå med på noen normale situasjoner der du må vite litt om døde bjørner. Du kan jo møte en urørlig bjørn. Sover den, eller er den død? Opp med lap-top’en, finne ut kjennetegn på døde bjørner. Min blogg har null info om dette, så noen kan nok ha dødd pga for lite informasjon her.

Hjorte-burning høres jo ut som en aktivitet som få ville få glede av, aller minst hjorten, som må finne ut hvordan ved og diverse hageavfall har det 23. juni. Men, det kan jo også referere til en annen slags burning, nemlig å få inn en fin og treffende fornærmelse mot hjorten. Akkurat nå er det nok noen som sniker seg inn bak en hjort, før de roper ut: «Elgen er skogens konge, reinsdyr er i det minste reine, mens hjort rimer på lort! BURN!» og løper leende inn i skogen. Kvaliteten på fornærmelsen antyder at dette er en nybegynner, men utvilsomt en gryende hjorteburner.

3. «en levende historie (hår)», «en liten historie om sko» og «hippety hoppety historien»

Nok en gang sniker hår seg inn, og søkeren har et ønske om en levende historie. Søkefolket vil ha mange historier. Det jeg ikke forstår er hvordan min blogg kom opp i resultatene, for jeg har særdeles lite om sko og hippety hoppety. Hippety hoppety-historien høres jo forresten ut som en veldig spesifikk historie, er jo ikke akkurat en sjanger. Jeg må jo uansett konkludere med at jeg må skrive en levende historie om hippety-hoppety-sko med en diskret undertone av hår for å få flest mulig lesere.

2. «google er blitt dårlig til å finne ting,»

Liker at søket slutter med komma. Det fører nok til bedre resultater. Men hvorfor har denne personen søkt på dette? Det virker mer som en personlig klage på google, og i mangel av noen fra google å klage til, skriver han/hun inn klagen i søkefeltet heller. Og så begynner denne personen å lete seg fram i resultatene på søket om at søkemotoren ikke finner de rette tingene, for å se om den kanskje denne gang har funnet noe nyttig. Det er jo tross alt bare nylig google ikke har funnet så mye som før. Til slutt havner søkeren på min blogg, helt sikkert på et innlegg som faktisk ikke har noen relevans, og har dermed bevist at google er dårlig til å finne ting, og derfor var blogginnlegget mitt et relevant treff likevel. Hodet til søkeren eksploderer.

1. «Hva er fordelen med å ha to ører»

Jeg har ikke ord. Jo, noen. Det kommer jo an på hvilket ord trykket ligger på her. Trykk på «to» tilsier en bitter søker med ett øre, som lurer på hva som er så bra med to ører. Trykk på «fordelen» gir oss en søker som syns det å ha ører generelt er helt forferdelig, og leter etter et lite lyspunkt i tilværelsen. Trykk på «ha» antyder en søker som har kommet i besittelse av et ekstra øre eller to, og lurer på hvordan han/hun skal benytte dette på best måte. Og til slutt, trykk på «ører» gir oss den idioten som lurer på hvorfor vi ikke bare har to ekstra neser eller munner, eller hvorfor vi ikke kan kutte av ørene og bare ha hull, for å bli mest mulig like bowlingkjegler.

Forrige innlegg om underlige søkeord finner du her.

 
4 kommentarar

Posta av den juli 30, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langt hår – en flopp?

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang «Hvis dine ører henger ned», og bytt ut «dine ører» med «ditt hår».

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: «Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?»

Full person: «Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.»

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: «E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!»

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa «Why Mr. President, whatever do you mean?», mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen «Sweet mother!», når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

 
9 kommentarar

Posta av den januar 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,