RSS

Stikkordarkiv: rottentomatoes

Julekalender 2017: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

12. Lion

Regi: Garth Davis

Manus: Luke David, basert på en bok av Saroo Brierley.

Med: Dev Patel, Rooney Mara, Nicole Kidman og David Wenham.

Land: Storbritannia/Australia/USA

Spilletid: 118 min

Premiere: 06.01.17

Lion er basert på den biografiske boken til Saroo Brierley, som da logisk nok har opplevd en tilnærmet versjon av det som skjer i filmen. Boken ble utgitt i 2013, og veien til film har altså vært ganske rask. Filmen er regissert av Garth Davis, og det er faktisk også spillefilm-debuten hans! Han har slått seg opp som reklamefilm-regissør, men etter å ha regissert fire episoder av den kritikerroste krim-serien Top of the Lake, så ble han valgt til jobben her.

Saroo (Patel) er en liten gutt som bor i India på 80-tallet, sammen med sin mor og sine søsken. Saroo og broren pleier å stjele kull fra godstog for å bytte til seg matvarer. En dag kommer Saroo bort fra broren, viller seg inn på et tog og sovner der. Når han våkner er han langt borte, og klarer selvsagt ikke å finne tilbake igjen. Han havner på barnehjem, og adopteres av et australsk par. 20 år senere er Saroo student i Melbourne, og begynner plutselig å bli klar over uante minner om sin egen barndom. Han bestemmer seg for å prøve å finne familien sin, på tross av at han har minimalt med informasjon om de og stedet han kommer fra.

lion

Det er en viss «Tore på sporet»-faktor her, men det ville nok vært en av de aller beste episodene, for å si det sånn. For historien er feel-good til tusen. Såklart ikke hele veien, men det er en av de viktigste delene for at en feel-good film skal fungere på høyt nivå. Vi må gjennom elendigheten sammen, for å komme ut på den andre siden og føle oss bra sammen med våre følgesvenner. Så er også Lion en sånn type historie der du hadde klaget på hvor sannsynlig det er at dette skulle skje hvis den ikke var basert på en sann historie.

Dev Patel har hovedrollen, og bærer det meste av filmen selv. Han har allerede spilt i en inspirerende feel-good film fra India, nemlig Slumdog Millionaire. Det er såklart ingen ulempe å ha Nicole Kidman og David Wenham i rollen som adoptiv-foreldrene, de hever opplevelsen begge to. Rooney Mara er også troverdig i sin rolle, og bringer inn litt konflikt i Saroos jakt etter opphavet sitt.

India gjør seg bra på film, et fargerikt og kaotisk land – på godt og vondt. Lion er ingen perfekt film, men jeg vil nesten garantere at avslutningen vil gjøre deg rørt, og slike øyeblikk er ikke selvsagte på film, så benytt sjansen til å oppleve det når du kan. Under årets Oscar-utdeling var Lion nominert til seks priser: Beste film, Beste mannlige birolle (Patel), Beste kvinnelige birolle (Kidman), Beste manus basert på annet materiale, Beste kinematografi og Beste filmmusikk. Den vant derimot ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (142 493 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

De 22 tipperne har altså fordelt seg på totalt 19 filmer, som dessverre betyr at minst 7 av filmene som er tippet er fra utenfor årets kalender (flere hvis det dukker opp filmer som ingen har tippet). Hvis alle skulle slått seg sammen til et snitt-tips, ville det blitt Dunkirk (19 tips) – Logan (12 tips) – Manchester by the Sea (10 tips) – Blade Runner 2049 (10 tips). Interessant nok er det en tipper med nøyaktig denne sammensetningen, Eirik. Gjør det ham til favoritt?

Bak de mest populære tipsene finner vi Thor: Ragnarok (7), Baby Driver og Lion (6 hver), La La Land (5), Moonlight og Wonder Woman (2 hver) og ni forskjellige filmer med ett tips hver. Av erfaring ser vi at det ofte er disse filmene som er tippet en gang som sniker seg inn og avgjør en konkurranse.

De seks som hadde Lion på sin liste er forståelig nok litt snurte i dag, surt å få et tips avslørt på første konkurransedag. Men det er som alle alltid sier: «Bedre å havne i topp 12 enn utenfor topp 12» (ekstremt vanlig ordtak).

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. Wind River

Regi: Taylor Sheridan

Manus: Taylor Sheridan

Med: Jeremy Renner, Elizabeth Olsen, Gil Birmingham, Graham Greene, Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 10.11.17

Taylor Sheridan har jobbet mest som skuespiller i sin filmkarriere, og har blant annet spilt politimann i 21 episoder av Sons of Anarchy. På regi-siden har han kun regissert skrekkfilmen Vile, men karrieren hans har skutt fart de siste årene likevel, siden han skrev manuset til både Sicario og Hell or High Water, og ble Oscar-nominert for sistnevnte. Og det er nok derfor han nå har fått sjansen til å regissere Wind River, som han da også har skrevet manuset til.

En ung dame løper i panikk i snøen, før hun kollapser. Hun blir funnet senere av Cory Lambert (Renner), statlig ansatt innen jakt- og fiske i Wind River-reservatet. FBI blir tilkalt, og den relativt nyutdannede agenten Jane Banner (Olsen) må prøve å finne ut av om dette kan klassifiseres som drap. Hun slår seg sammen med Lambert for å finne ut av hva som har skjedd.

wind river

En ganske klassisk krimfortelling satt i spektakulære vinter-omgivelser, i Wyoming i USA. Elementene og kulden er nærmest sin egen karakter i historien, så mye spiller de inn på hva som foregår. Gode prestasjoner av begge hovedrollene, Renner og Olsen. Elizabeth Olsen er jo lillesøsteren til de noe mer kjente Olsen-tvillingene, men virker heldigvis som hun har mer å fare med på skuespillerfronten, hun har hvert fall en mye bedre evne til å velge gode roller. Renner og Olsen er jo også begge med i dette superhelt-universet til Marvel (som henholdsvis Hawkeye og Scarlet Witch), og det gav de nok en kjemi å bygge videre på her. Fin dynamikk dem i mellom, med Renner som tøffingen som er vant med elementene og Olsen som nybegynneren som må lære seg å bli tøff i løpet av filmen.

I tillegg er jo filmens handling satt i et indianer-reservat, og det er flere gode biroller som bekles av skuespillere av indiansk herkomst. Graham Greene er fin som politisjefen, og Gil Birmingham er rørende som den sørgende faren etter drapsofferet. Og så viser Jon Bernthal igjen at han passer ypperlig i alle disse rollene som halvtaus tøffing han hele tiden får.

Filmens historie bryter ikke så mange barrierer, her er det nok av ting vi har sett lignende versjoner av før, men det aller meste er godt gjennomført. Det største inntrykket jeg satt igjen med etter filmen var hvor hardtslående action-sekvensene var. Skuddvekslingene kommer brått og med så stor kraft at du rett og slett blir sjokkert. Det finnes action-filmer der det å bli skutt er noe du rister av deg før neste løpetur, men i Wind River skytes folk så hardt at det verker litt i kroppen din også…

Wind River gjorde at Taylor Sheridan vant prisen for beste regissør under den prestisjefulle filmfestivalen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (71 002 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 5/6

Aftenposten: 5/6

Så minner jeg igjen om at fristen for å være med i årets tippekonkurranse er i løpet av dagen i dag!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 12, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun to dager igjen. Nå til dagens film!

14. Thelma

Regi: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier.

Med: Eilie Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge/Frankrike/Danmark/Sverige

Spilletid: 116 min

Premiere: 15.09.17

Joachim Trier er nok en av Norges mest kritikerroste regissører de siste ti årene. Han slo gjennom med Reprise i 2006, som vant Amanda for Beste manus, Beste regi og Beste film. Så gikk det fem år før Oslo, 31. august, etter min mening hans klart beste film. Så fikk han prøve seg på engelsk-språklig film og samarbeid med store filmstjerner i Louder Than Bombs. Filmene hans handler ofte om identitet, å finne ut hvem man er og hvordan man passer inn. Det gjelder i høyeste grad for Thelma også.

Thelma (Harboe) flytter til Oslo for å studere. En dag får hun et anfall på lesesalen, og i etterkant blir hun kjent med Anja (Wilkins), som satt ved siden av henne. Thelma begynner å utvikle følelser for henne, men hennes strenge religiøse bakgrunn gir henne mye skyldfølelse. Det hele virker å ha sammenheng med anfallet, og etter hvert som skyldfølelsen bygger seg opp, skjer mer og mer mystiske ting rundt Thelma.

thelma

En skikkelig psykologisk thriller bør la det være litt åpenhet rundt hva som er ekte eller imaginært, og det gjør definitivt Thelma. Filmen kan tolkes på mange måter, og det brukes tungt med symbolikk. Jeg skal ikke gå inn på noen spesiell tolkning, både fordi jeg vil unngå å avsløre for mye av historien, og fordi noe av det fine med en sånn type film er å gjøre seg opp noen tanker selv, og diskutere med andre etter at du har sett den.

Eilie Harboe seiler raskt opp som en av Norges beste unge skuespillere, og kan vel kalles heldig for å ha fått en så bra rolle allerede. Hun bakkes bra opp av Kaya Wilkins og ikke minst av foreldrene. Henrik Rafaelsen er alltid dyktig, og her er han helt på grensen mellom koselig og forstyrrende fra scene til scene.

Trier har øye for de store bildene og detaljene. Allerede i filmens anslag, med Thelma som barn på jakttur med faren, får vi et øyeblikk som sender frysninger nedover ryggen på meg. De overnaturlige delene gir oss noen spektakulære bilder, og selv om visuelle effekter blir flittig brukt, så legger man ikke merke til dem, de går naturlig sammen med den veldig personlige stilen det blir lagt opp til.

Thelma er valgt ut som Norges bidrag til en eventuell Beste utenlandske film-kandidat til neste års Oscar-utdeling, så gjenstår det å se om Joachim Trier kan få en ofisiell nominasjon denne gangen (Reprise var Norges bidrag i 2006, men ble ikke nominert.). Filmen vil uansett kunne bli diskutert i lang tid fremover, og for deg som er klar for en litt tvetydig og overnaturlig thriller, så er dette fort årets sikreste kort.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (2 700 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun tre dager igjen. Nå til dagens film!

15. The Big Sick

Regi: Michael Showalter

Manus: Emily V. Gordon og Kumail Nanjiani.

Med: Kumail Nanjiani, Zoe Kazan, Holly Hunter og Ray Romano.

Land: USA

Spilletid: 120 min

Premiere: 15.09.17

Regissøren av The Big Sick, Michael Showalter, er ikke en særlig velkjent regissør. Han har derimot en ganske høy stjerne på den amerikanske humorhimmelen, etter å ha vært med på å skape kultkomedien Wet Hot American Summer (og to TV-serier som fortsetter historien). Hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani er mer kjent, både som standup-komiker og fra diverse komiserier (mest nylig HBO-serien Silicon Valley).

Filmen er basert på den sanne historien om hvordan Kumail Nanjiani og hans nåværende kone traff hverandre. Kumail er standup-komiker i Chicago, og kjører for Uber på «fritiden». Hans pakistanske familie, og spesielt moren, er klar for at han skal gifte seg, og en rekke aktuelle pakistanske damer dukker tilfeldigvis opp til familiemiddagene deres. Kumail er ikke særlig interessert, og hvert fall ikke etter at han en kveld treffer Emily på et av showene sine. Hun blir med ham hjem, og etter hvert starter de et forhold. Kumail slites mellom pliktfølelse til familien og følelsene til Emily, og alt skal kompliseres ytterligere når hun plutselig havner på sykehuset. Hun legges i kunstig koma, og Kumail treffer foreldrene hennes for første gang mens de venter på at hun skal bli frisk.

big sick

Noen sjangere er vanskeligere enn andre. Skrekkfilmen har allerede blitt representert to ganger i årets kalender, og det er definitivt en av dem. En annen sjanger med stor feilmargin er den romantiske komedien. Det er så lett å enten ikke være morsom i det hele tatt, eller hvis man prøver for hardt å være morsom, at romantikken forsvinner helt i en overdreven tøysefilm. The Big Sick klarer kunststykket å gå balansegangen. Jeg tror nok den hjelpes mye av at man vet at dette er en tilnærmet sann historie, men først og fremst fungerer det bra fordi skuespillerne og manuset er naturlig morsomt, og fordi filmen ikke er redd for å være dønn alvorlig når det gjelder.

Kumail Nanjiani spiller seg selv, og har dermed en rimelig grei jobb. Kona hans ville nok ikke gjøre det samme, så der har de ansatt morsomme og sjarmerende Zoe Kazan. De to har fin kjemi sammen. I tillegg er filmen full av fine biroller. Holly Hunter og Ray Romano får nok mest oppmerksomhet, som foreldrene til Emily. Spesielt gøy er det å se Ray Romano, han ser ut til å kose seg mye her. Men det er mye snacks gjemt andre steder og. Kumails bror Naveed (Adeel Akhtar), foreldrene hans og standup-kompisene (blant annet den smått geniale Bo Burnham) er alle karakterer som hever historien.

Romantisk komedie er som sagt vanskelig, men når det blir gjort godt, så bør man sette pris på det. For en gangs skyld har reklame-kampanjene snakket sant; Her blir du både glad og rørt, og dette er nok en av årets aller koseligste filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (50 406 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

16. Spider-Man: Homecoming

Regi: Jon Watts

Manus: Jonathan Goldstein, John Francis Daley, Jon Watts, Christopher Ford, Chris McKenna og Erik Sommers.

Med: Tom Holland, Michael Keaton, Robert Downey Jr., Jacob Batalon, Zendaya, Laura Harrier og Marisa Tomei.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 07.07.17

Årets andre Marvel-film er også den andre gangen Spider-Man starter på nytt siden den første filmen i 2002. Den, sammen med oppfølgeren Spider-Man 2, holder såpass høy kvalitet at de regnes som en viktig del av den begynnende superhelt-bølgen. Så fikk vi en rotete tredjefilm, og studioet fant ut at det beste ville være å starte på nytt med The Amazing Spider-Man i 2012. På tross av at den nye versjonen ikke fungerte optimalt, fikk den en oppfølger to år senere, før det ble litt stille igjen. Men i fjor viste det seg at Sony og Marvel hadde kommet til en enighet om rettighetene rundt karakteren, og den tredje versjonen av Spider-Man dukket opp i Captain America: Civil War. Og det er altså denne versjonen av Spider-Man som nå får sin første solofilm.

Peter Parker (Tom Holland) sliter med å komme tilbake til dagliglivet etter sin opplevelse med resten av The Avengers. Det er vanskelig å kombinere skole, ungdomsliv og bekjempelse av kriminalitet med sin nye høyteknologiske superdrakt (levert av Tony Stark/Iron Man selv). Tony Stark (Robert Downey Jr.) mener Peter ikke er klar for å være en superhelt i stor skala, men når skurken under kallenavnet Vulture (Michael Keaton) dukker opp klarer ikke Spider-Man holde seg unna.

spider-man

Noen av fordelene ved at Marvel har bygget opp et filmatisk univers de siste ti årene er at du kan bygge videre på aspekter ved ting du ikke har tenkt så mye over. Skurken i Spider-Man: Homecoming, Adrian Toomes, eier et firma som jobber med opprydning av New York etter den avsluttende kampen i The Avengers (2012). Så når Tony Stark har fått frem en avtale med regjeringen om å ta over arbeidet, så har Toomes masse utenomjordisk teknologi tilgjengelig, og kan naturlig bli den hevngjerrige Vulture. Vulture er for øvrig den beste Spider-Man skurken på film siden Alfred Molina spilte Doc Ock. Michael Keaton kommer inn med nok tyngde til å gjøre en rimelig lettsindig film passelig alvorlig.

Tom Holland er også det nærmeste vi har kommet en Spider-Man i «riktig» alder. Han er 21, mens både Tobey Maguire og Andrew Garfield var i slutten av 20-årene når de gjorde sine første filmer som karakteren. Det er en viktig del av Spider-Man at han er ung og sliter med å finne ut av kreftene sine. Mye av appellen hans er også at han kan leve litt av livet sitt som kul superhelt, men i resten av det er han en litt stakkarslig videregående-elev med nokså nerdete interesser. Homecoming klarer å fange denne motsetningen best av Spider-Man-filmene.

Action-sekvensene har vi sett bedre, både i tidligere Spider-Man-filmer og i Marvel-universet. Men det er godt å se at det fungerer greit for Marvel å gå fra å handle om verdensomspennende kriser til mer lokale New York-problemer. Uansett, Spider-Man: Homecoming er bedre som morsom «Peter Parker har problemer»-film enn som stor superhelt-action. Heldigvis er det mest av førstnevnte, og det er godt nok! Filmen skal få en oppfølger, som etter planen kommer ut i 2019.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (243 267 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

20. Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani og Rizwan Manji.

Land: USA/Frankrike/Tyskland

Spilletid: 118 min

Premiere: 10.02.17

Jim Jarmusch må regnes som en av kongene over indie-filmen (er det andre enn muligens Wes Anderson som er bedre likt av indie-fans?). Han har regissert filmer i over 35 år, fra Stranger Than Paradise og Down by Law, via Dead Man og Ghost Dog: The Way of the Samurai til de mer nylige Broken Flowers og vampyr-filmen Only Lovers Left Alive. Ikke alltid publikumsvennlig, og ikke nødvendigvis veldig kjent for de som holder seg til de største Hollywood-filmene, men en produktiv regissør med godt tak på sin egen stil.

Paterson (Driver) er poet og bussjåfør i byen Paterson i New Jersey, USA. Vi følger ham i en hverdagslig uke. Hans observasjoner på jobb, samtaler med den kunstneriske kjæresten Laura (Farahani), lufteturer med hunden og en og annen øl på den lokale baren. Han bruker de fleste pauser til å jobbe med diktene sine, men til tross for Lauras klokketro på diktekunsten hans, så sliter han en del med egen selvtillit.

paterson

Som i mange av Jarmusch sine filmer, så ofres en typisk fortellerteknikk for en rolig og stemningsfull stil. Du bør ha forstått det innen dette avsnittet, men dette er ikke filmen for deg som foretrekker høy spenning og livet som innsats. Men hvis du er interessert i å bli forført av avslappede, koselige og realistiske karakterer kan dette være noe for deg.

Adam Driver viser som vanlig at han har det som trengs, og at han etter den storslåtte skurkerollen i de nye Star Wars-filmene ikke har problemer med å komme ned på jorda igjen. Iranske Golshifteh Farahani holder seg på samme nivå, og ikke se bort fra å bli både frustrert over og forelsket i Laura i løpet av filmen. Paterson er full av lun og underfundig humor, litt pga karakteren Patersons møte med andre karakterer, men også som i slutten av traileren, der eieren av Patersons lokale bar er oppgitt over hvor vanskelig sjakk-kampen han spiller mot seg selv er.

Filmen handler også mye om poesi. Ikke det letteste å få ned på film, men Paterson har det rette tempoet, den rette stemningen. Hver gang vi presenteres med et av Patersons dikt, er et nytt fint lite øyeblikk. Musikken kommer frem, og teksten fra diktet hans skrives over skjermen mens han leser det opp. Noen enkle, andre dypere.

Paterson er en film om å lage kunst av det dagligdagse, og er du i riktig humør er det en veldig tilfredsstillende opplevelse.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (39 273 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,