RSS

Stikkordarkiv: romanse

Julekalender 2011: 14. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

11. Super 8

Regi: J.J. Abrams

Manus: J.J. Abrams

Med: Joel Courtney, Elle Fanning, Kyle Chandler og Riley Griffiths.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 29.07.11

Nok en gang dukker Steven Spielbergs navn opp i traileren, men denne gangen som produsent, så vi overser det for denne gang. J.J. Abrams slo gjennom for fullt som showrunner i tv, nærmere bestemt som serieskaper av Felicity, Alias, Lost og Fringe. Da han skulle gå over til å regissere film, begynte han med Mission: Impossible III, og gjorde på ingen måte skam på serien med sitt bidrag. Så fikk han oppgaven med å lage en ny start på Star Trek-franchiset, og gjorde strengt tatt ikke skam på den serien heller. Han har skrevet manuset til Super 8 selv, noe han også var med på for filmene Joy Ride og Armageddon.

Vi befinner oss i en liten by i Ohio i 1979, og en vennegjeng holder på å lage zombiefilm med Super 8-kameraet sitt. Utrolig nok har de klart å få skolens peneste jente til å spille den kvinnelige hovedrollen, og håpene om en mulig romanse blomstrer hos flere av dem. Under filmingen av en scene på jernbanestasjonen kjører en bil inn på togskinnene og får et tog til å spore av på en særdeles voldsom måte. Det viser seg etter hvert at toget hadde en mystisk last, et slags vesen som tydeligvis utgjør en trussel for den lille byen, siden militæret raskt toger inn og tar styring på det meste.

Denne filmen gir meg gode assosiasjoner til andre filmer om barn på eventyr. Tankene går til Stephen King-historien Stand By Me, eller kanskje The Goonies. Tidsperioden legger også et lag av Freaks and Geeks til i blandingen, og dermed har du godfølelsen gående. For disse ungene spiller veldig bra, og jeg blir dratt inn i historien veldig raskt. Det er fint når du faktisk er mer interessert i kjærlighetshistorien og om de klarer å fullføre filmen enn det mystiske vesenet. Det er filmens største styrke, ikke ulikt en annen monsterfilm Abrams var involvert i, Cloverfield.

Hva vi ser på? Det skulle du nok gjerne visst!

Effektene gjør jobben sin her, men strengt tatt er det viktigere med det man ikke ser i en stor del av filmen. En kan få til mye bra med fysiske effekter og la fantasien sette inn det som mangler utenfor bildekanten. Dette er Abrams flink til, og vi har jo etter hvert blitt litt kjent med mysteriene hans. Som i Lost, så er kanskje opptakten bedre enn løsningen, men Super 8 drar i land en helt ok slutt. Ikke så mye å klage på, men samtidig ikke noe jeg kommer til å huske på som et høydepunkt.

For det jeg husker vil være et kjærlig homage til Spielberg-sci-fi, den herlige scenen der Elle Fannings (søsteren til Dakota Fanning, om du lurte) karakter blåser alle filmskaperguttene av banen med skuespilleregenskapene sine, og den fine historien om fedre som kanskje innser at de kan oppføre seg bedre mot barna sine. Har på følelsen at denne filmen kommer til å eldes godt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (91 215 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Bush får et slag for baugen da det viser seg at hans antatte førsteplass kom ti dager for tidlig. Har forresten glemt å bemerke hvordan ingen av dere har falt for fristelsen å sette The Three Musketeers på tredjeplass (som foreslått av Dr. Hostesaft). Eventuelt å bekle fjerdeplassen med enten Scream 4, Umeå4ever eller selvfølgelig I Am Number Four…

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 3. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Jeg setter siste frist for innsending av forslag til 12.desember. Det betyr at du kan sende inn hele dagen den tolvte. Har du allerede sendt inn tips, så står du fri til å endre på dem så mye du vil til fristen går ut. MEN, dersom et av tipsene dine dukker opp i kalenderen, så er det for sent å bytte det ut.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag har det jo allerede vært et ekstra innlegg pga et ny film som nylig har sneket seg inn, og nå kommer altså dagens andre innlegg.

22. Whatever Works

Regi: Woody Allen

Manus: Woody Allen

Med: Larry David, Evan Rachel Wood, Patricia Clarkson, Ed Begley Jr. og Henry Cavill.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 92 min

Premiere: 28.08.09

Woody Allen er vel en mann de aller fleste filmelskere kjenner til. Han har regissert, skrevet og spilt i komedier siden 60-tallet. Han står bak klassikere som Annie Hall, Manhattan såvel som fjorårets Vicky Cristina Barcelona. Han kunne nok spilt hovedrollen i denne også, men gav den heller til Larry David. David er, sammen med Jerry Seinfeld, skaperen av den utrolig populære tv-serien Seinfeld. I tillegg kan det være du kjenner han fra kulthiten Curb Your Enthusiasm, der han spiller seg selv i en mer eller mindre selvbiografisk komiserie.

Boris Yellnikoff (David) er en mann som er for smart for sitt eget beste. Han føler seg intellektuelt overlegen de fleste, og kommer konstant med sine løsninger og visdomsord om folk vil eller ikke. Han er gjennomført kynisk, men når Melodie (Wood), en ung hjemløs sørstatsjente spør om litt mat, så slipper han henne inn. Etter hvert havner de i et forhold med hverandre. Det går forholdsvis bra, helt til Melodies foreldre leter henne opp, og setter i gang en mengde forandringer både for dem og seg selv.

«I can tell you’re confused. So am I.»

En handling som denne filmen har er heller vanskelig å beskrive kort. Det er jo heller ikke utypisk Woody Allen å lage film om kompliserte kjærlighetsforhold. Det er nok mitt største problem med Allen. Jeg syns vanligvis filmene hans er morsomme nok, men de kommer nesten alltid til et punkt der jeg bare syns det blir for mye forviklinger og konstante strømmer av raske replikker. Whatever Works har også et snev av dette, men ikke nødvendigvis i like stor grad som noen av Allens andre filmer.

Dette er en film for fans av nevnte Curb Your Enthusiasm. Liker du det programmet, så er jeg nesten helt overbevist om at du vil sette pris på denne filmen. Det stemmer i hvert fall i mitt tilfelle. Larry David spiller så og si den samme rollen han spiller i serien, med andre ord seg selv. Allen har såklart satt sitt preg på ting, jeg tviler for eksempel på at David hadde skrevet inn et forhold med en så ung kvinne. Det er en typisk Allen-ting for meg, noe jeg må respektere. Han skriver det han har mest lyst på selv, lager seg sine egne personlige fantasier i filmform. Hvilken annen 74 år gammel regissør kunne bedt Scarlett Johansson og Penelope Cruz om en kyssescene uten å virke som en gammel gris?

I Whatever Works bryter han også den fjerde veggen, David snakker direkte til publikum. Og ikke nok med det, de andre karakterene kan se at han snakker, men han er den eneste som kan se oss i salen. Når filmer legger til sånne fine metakonsepter, så blir jeg alltid litt glad. Alle karakterene i filmen tror han er litt gal når han gjør det, men egentlig er det som om han er den eneste som er smart nok til å vite at han faktisk er i en film.

«Pretty, pretty, pretty, pretty, pretty, pretty good.»

Dialogene er selvsagt bra, Allen kan skrive manus. Bildene er fine de også, med et litt matt utvalg av farger. Skuespillet er overbevisende, på tross av at karakterene er helt ute i farse-land. Evan Rachel Wood er spesielt bra som ekstra dum jente fra sørstatene. Som sagt så syns jeg det sklir litt ut mot slutten, men jeg syns det var ganske gøy likevel. Bør leseren se denne filmen? Viss du er fan av Allen, Curb Your Enthusiasm eller begge, så bør dette være den neste filmen på listen din. Viss ikke, så trenger den bare være et eller annet sted på listen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (7 643 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Det var altså det andre av to innlegg i dag. Sjekk ut det andre hvis du ikke har gjort det enda. Legg gjerne igjen en kommentar, og husk å tenke ut noen forslag til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!


 
9 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,