RSS

Stikkordarkiv: roman

Julekalender 2016: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

18. The End of the Tour

Regi: James Ponsoldt

Manus: Donald Margulies, basert på en bok av David Lipsky.

Med: Jesse Eisenberg, Jason Segel, Joan Cusack, Anna Chlumsky og Ron Livingston.

Land: USA

Spilletid: 106 min.

Premiere: 11.12.15

James Ponsoldt var et nokså nytt navn for meg, og jeg har ikke sett andre av hans filmer før, selv om han har lagd et par med kjente skuespillere før denne. Nevner Smashed fra 2012 og The Spectacular Now året etter. Men de to hovedrollene i The End of the Tour kjenner du sannsynligvis igjen. Jason Segel fra mange sesonger som Marshall i komi-serien How I Met Your Mother, og Jesse Eisenberg som både grunnleggeren av Facebook i The Social Network og skurkete Lex Luthor i den nye koblingen mellom Batman og Superman.

I The End of the Tour blir vi med journalisten David Lipsky (Eisenberg). Han jobber for Rolling Stone, og har fått mast seg til å være med forfatteren David Foster Wallace (Segel) på bokturneen hans. Wallace er blitt geni-erklært etter å ha skrevet romanen «Infinite Jest», men er en type som ikke liker tanken på berømmelse. Lipsky går på med iver og engasjement, men lærer Wallace og kjenne, og ender opp med en fem dager lang fantastisk samtale. Filmen er basert på en sann historie.

the_end_of_the_tour.jpg

Denne typen film kan slå begge veier for min del. Heldigvis er den skikkelig bra, og det avhenger av noen faktorer. Skuespillet er første faktor, og i en film med så få karakterer som innehar mesteparten av skjermtiden er det ekstra viktig. Eisenberg spiller litt på den samme karakteren vi har sett han i før, den som har en vane for å tippe over til litt irriterende, men han holdes fint i sjakk av Segels Wallace-karakter, som til å begynne med nok har de samme følelsene om Lipsky som jeg har om Eisenberg. Kjemien mellom de to hovedrollene sitter som den skal, og de spiller overbevisende «bonding» over filmens spilletid.

En annen faktor er at det de to snakker om på sin ferd må være av en viss interesse. Temaene de går over er ganske forskjellige, men her holder de interessen min hele tiden. Visstnok er replikkvekslingene hentet ganske rett fra opptakene David Lipsky gjorde, og karakteren David Foster Wallace er fascinerende, rar, men umiddelbart en jeg liker.

The End of the Tour er kanskje ikkje en av årets storfilmer, og det faller heller ikke i båsen der alle de andre sterke og triste dramaene ligger. Det er en koselig, velspilt og gjennomført road-samtale-movie, og jeg tror det er altfor liten sjanse at mange der ute ser den. Jeg koste meg mye, og ble såpass interessert i David Foster Wallace at jeg begynte å lese hans fantastiske roman «Infinite Jest». Dessverre var den litt for tungrodd og assosierende for min del, så jeg måtte gi opp.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (18 844 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 7, 2016 tommar Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

8. The Descendants

Regi: Alexander Payne

Manus: Alexander Payne, Nat Faxon og Jim Rash, basert på en roman av Kaui Hart Hemmings.

Med: George Clooney, Shailene Woodley, Amara Miller og Nick Krause.

Land: USA

Spilletid: 115 min

Premiere: 27.01.12

Alexander Payne har spesialisert seg på litt småartige dramaer. De mest kjente filmene hans er nok About Schmidt og Sideways, selv om jeg kan tenke meg at mange har et godt forhold til Election også. Her har han fått med nykommeren George Clooney i hovedrollen, og med stjerneskuddet Shailene Woodley i sin gjennombruddsrolle.

Matt Kings (Clooney) kone, Elizabeth, havner i en båtulykke, og blir holdt kunstig i live på sykehuset. Matt må plutselig ta mer ansvar for sine to døtre. Den eldste, 17 år gamle Alex (Woodley), er familiens sorte får, og gnisninger starter umiddelbart mellom henne og faren. Sammen må de fortelle venner og familie hvordan ting ligger an med Elizabeth. Men når Alex avslører for Matt at moren var utro før ulykken, blir han mer eller mindre besatt av å finne ut hvem forholdet var med.

Sjelden har Clooney fått emr bruk for sitt varemerke "lettere sjokkert"-øyne.

Sjelden har Clooney fått mer bruk for sitt varemerke «lettere sjokkert»-øyne.

Dette er på mange måter det du forventer. Et indie-drama med mye hjerte, en familie som sliter og en skikkelig miks av humor og tristhet. Payne balanserer det hele mesterlig, og filmen faller ikke i fella mange andre gjør. Når du skal blande komedie og tragedie kan hele stemningen fort bli borte, og filmen faller mellom to stoler. Her passer humoren godt inn med de tristere delene, og tar aldri over.

Clooney er en av de mest habile stjernene i Hollywood, og når han her leverer det jeg syns er en av de bedre jobbene han har gjort, så sier det sitt. Men enda bedre er jo nesten Shailene Woodley, som vi får håpe får fine roller å velge mellom framover.

Hawaii er et nydelig bakteppe til historien, og bakhistorien som omhandler Kings families landområder er interessant, og gir på en måte filmen et ekstra litt eksotisk element. Dette er ikke de typiske amerikanerne i forstadene, dette er hawaiianere (eller hva enn de kalles). Et veldig fint og bevegende drama. Den vant Oscar for Beste manus basert på annet materiale, og ble også utnevnt til American Film Institute sin Film of the Year.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (109 336 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Inge var den eneste som hadde The Descendants i sitt tips, og det er fire deltakere igjen som enda ikke har fått et av tipsene sine innvilget.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 17, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

16. The Perks of Being a Wallflower

Regi: Stephen Chbosky

Manus: Stephen Chbosky, basert på hans egen roman.

Med: Logan Lerman, Emma Watson, Ezra Miller og Paul Rudd.

Land: USA

Spilletid: 102 min

Premiere: 09.11.12

Stephen Chbosky er en regissør med kun en film under beltet fra før av, The Four Corners of Nowhere fra 1995. Men han er litt mer erfaren som forfatter, der han har skrevet manuset til filmversjonen av musikalen Rent, og var en av skaperne bak den relativt kortlevde tv-serien Jericho. The Perks of Being a Wallflower kan absolutt regnes som hans gjennombrudd som regissør, og den er altså basert på hans egen bok. Det hører vel med til sjeldenhetene at en forfatter får regissere filmversjonen av sin egen bok.

Charlie (Lerman) er 15 år, og skal begynne på high school. Han er en introvert type, som sliter med det sosiale og har få venner. Noe av bakgrunnen for dette er at hans beste venn tok sitt eget liv, men det viser seg også at han har undertrykte hemmeligheter fra sitt eget liv. Hledigvis vil tilfeldighetene det sånn at han blir trukket inn i vennegjengen til Patrick (Miller) og Sam (Watson), to andre «outsidere» i high school-miljøet. Er det det som skal til for å redde Charlie?

Er du klar for prøven i trylleforml... eh, fysikk, Harr... Charlie?

Er du klar for prøven i trylleforml… eh, fysikk, Harr… Charlie?

En av de bedre ungdomsfilmene jeg har sett. Den blander varme og dystre øyeblikk, og kommer ut av det på en ypperlig måte. Det til tross for at disse vennene Charlie får virkelig er krampe-indie og nær malen på en såkalt «hipster». Det kunne fort ødelagt filmen, men når hovedpersonen Charlie fungerer nærmest perfekt, og du tror på de sentrale og dype vennskapssamtalene, så lar du fort det andre passere.

Skuespillet er plettfritt, spesielt av ungdomstrioen i sentrum. Men vi skal også dra fram Paul Rudd som forståelsesfull engelsk-lærer, og Dylan McDermott som ikke fullt så forståelsesfull og frustrert far. Visuelt er det gjennomført, men ikke noe som stikker seg veldig fram, samtidig som musikkbruken er effektiv, men litt for tydelig. Det er litt feil når du merker deg at «akkurat denne typen sang er typisk for lignende filmer».

Men det klart sterkeste komplimentet jeg kan gi, er at jeg virkelig brydde meg om karakterene, og da spesielt Charlie. Her ble jeg både glad og trist, og det er jo strengt tatt det beste en film kan få til.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.5/10 (17 167 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 15. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

10. Hodejegerne

Regi: Morten Tyldum

Manus: Lars Gudmestad og Ulf Ryberg, basert på en bok av Jo Nesbø.

Med: Aksel Hennie, Nikolaj Coster-Waldau og Synnøve Macody Lund.

Land: Norge

Spilletid: 98 min

Premiere: 26.08.11

Morten Tyldum regisserte sist en av de bedre filmene i serien om Varg Veum, Falne Engler (den der Pia Tjelta skriker VAAAARGG!!!). Før det hadde han suksess med filmen som var med å skape gjennombruddet for både Aksel Hennie og Nicholai Cleve Broch, nemlig Buddy. I tillegg står han bak et av segmentene i den fornøyelige kortfilmsamlingen om norske politiske partier, Folk Flest Bor i Kina. Manusforfatter Lars Gudmestad har hatt fingeren i en liten haug norske filmer de siste årene, inkludert nevnte Buddy, Fatso, Blodsbånd og Keeper’n til Liverpool.

Roger Brown har fortellerstemme og loser oss gjennom hans liv. Han gir oss sin oppskrift på suksess, som hovedsaklig består av å tjene penger på kunsttyverier. I jobben som hodejeger finner han ofte sitt neste mål. Det skjer igjen når han møter den tidligere leiesoldaten Clas Greve, som viser seg å eie et maleri vært en enorm mengde penger. Men kanskje nettopp Clas Greve ikke er mannen man bør stjele fra. Dessuten er det som kjent sjelden sånn at ting er slik de ser ut som.

Da jeg gikk for å se denne filmen, forventet jeg halvt en ny episode i stil med den slappere og slappere Varg Veum-serien. Og til tross for at hovedpersonen er en kriminell, så var det i den første delen av filmen sånn jeg følte det. Jeg hadde (heldigvis i dette tilfellet) ikke lest boken, så jeg var ikke klar over hvor feil jeg skulle ta.

Aksel Hennie som Norges første ninja, blant annet.

Skuespillet er godt. Jeg kan forestille meg bedre prestasjoner i noen av rollene, for eksempel den kvinnelige hovedrollen til Synnøve Macody Lund. Til hennes forsvar så tror jeg jeg har vanskelig for å akseptere hennes dialekt som troverdig på film, av en eller annen grunn. Aksel Hennie har vist seg igjen og igjen som solid, og til tross for mange som klager på at han tydeligvis har klippekort på store roller, så føler jeg meg sjelden skuffet av han. Coster-Waldau er også intens og skummel som antagonisten Clas Greve.

Filmspråket er kjapt, med fine kameraføringer, bra lyssetting og en filmmusikk som bygger spenningen godt opp. Men det som gjør at jeg setter så stor pris på denne som jeg gjør er hvor drøy den viser seg å være. Jeg har ikke for vane å skrive spoilere i anmeldelsene, og skal la være her også, men kan si det sånn at det er noen rimelig bisarre hendelser i denne filmen, som jeg aldri hadde tippet skulle komme på forhånd. Derfor satt jeg med en slags blanding av sjokk og fryd og så overdrevne øyeblikk, spennende jaktsekvenser og ikke minst overraskende «twists and turns».

Denne filmen er rett og slett noe av det råeste vi har fått av norsk spenningsfilm så lenge jeg kan huske. Bare vent på en amerikansk remake, den kommer definitivt om Snømannen (regissert av Martin Scorsese) blir en hit.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (2 420 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Maria hadde Hodejegerne på 2. plass, og bommer dermed litt. Men nå er vi inne i topp 10, og det vanker heder og ære for alle som klarer å prikke inn filmer herfra.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 15, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 4. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

21. Sønner av Norge

Regi: Jens Lien

Manus: Nikolaj Frobenius, basert på hans egen bok «Teori og praksis».

Med: Sven Nordin, Åsmund Høeg og Sonja Richter.

Land: Norge

Spilletid: 87 min

Premiere: 09.09.11

Jens Lien er mannen som står bak en avmine absolutte favoritter innen norsk film, underlige og grundig gjennomførte Den Brysomme Mannen. Han regisserte også en av Aksel Hennies gjennombruddsfilmer i 2003, artige Jonny Vang. Manusforfatter Nikolaj Frobenius er kanskje i filmsammenheng mest kjent for å ha skrevet manuset til thrilleren Insomnia, som fikk sin Christopher Nolan-regisserte amerikanske remake noen år senere. Boken han har basert Sønner av Norge på, er dels selvbiografi, dels fiksjon.

Nikolaj vokser opp med fritenkende hippie-foreldre. Faren jobber som arkitekt, og de bor i et bedre nabolag, men lar ikke de hindre de mer eller mindre eksentriske ideene han har om livet og samfunnet de lever i. Når moren til Nikolaj dør i en trafikkulykke, slår det ham og faren hardt. Faren blir deprimert, og Nikolaj tar ut følelsene i punk-bevegelsen. Men det er ikke så lett å gjøre opprør når pappa også vil være med.

Ja, også er han naken, forresten.

Det er jo litt urettferdig for denne filmen at jeg ikke er 15-20 år eldre, da hadde jeg nok hatt en mye større gjenkjennelse med de forskjellige underkulturene far og sønn hører til i denne filmen. Jeg har vokst opp uten noen som helst kontakt med verken hippier, punkere eller nudister, bortsett fra det jeg har fått med meg gjennom popkulturen. Hadde jeg hatt et sterkere forhold til det, ser jeg for meg at filmen kunne vært en innertier.

Men likevel er dette for meg en veldig morsom film med alvorlige undertoner. Syns de har klart å lage en fin balanse mellom følelsene, slik at det som faktisk er en veldig tragisk hendelse (morens død), glir fint i det som hovedsaklig er en lett og humørfylt film.

Åsmund Høeg spiller veldig godt i rollen som Nikolaj, sammen med det som er et uvanlig godt sammensatt lag av unge skuespillere. Jeg har sett mange barn/ungdommer prøve å spille sinte og opprørere på norsk film med mye dårligere resultater enn dette. Likevel, høydepunktet er helt klart Sven Nordin. Han leverer sin kanskje aller beste rolle, både når det kommer til humor og seriøst skuespill. Og det i samme film!

Fotoet er fint og livlig, føles som om fargene stemmer i forhold til tidsperioden, og når lydsporet fyller på med alt du kan forvente i en film om punkere, så blir det gøy å se på. Også artig at de klarte å få selveste Johnny Rotten til å stille opp.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.9/10 (139 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Dermed har Norge fått sitt første bidrag i kalenderen, og jeg kan avsløre at det kommer mer enn ett i år. Hvordan føler du norsk film står seg i forhold til de utenlandske konkurrentene? Synspunkter kan legges fram i kommentarfeltet.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,