RSS

Stikkordarkiv: river

Julekalender 2017: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. Wind River

Regi: Taylor Sheridan

Manus: Taylor Sheridan

Med: Jeremy Renner, Elizabeth Olsen, Gil Birmingham, Graham Greene, Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 10.11.17

Taylor Sheridan har jobbet mest som skuespiller i sin filmkarriere, og har blant annet spilt politimann i 21 episoder av Sons of Anarchy. På regi-siden har han kun regissert skrekkfilmen Vile, men karrieren hans har skutt fart de siste årene likevel, siden han skrev manuset til både Sicario og Hell or High Water, og ble Oscar-nominert for sistnevnte. Og det er nok derfor han nå har fått sjansen til å regissere Wind River, som han da også har skrevet manuset til.

En ung dame løper i panikk i snøen, før hun kollapser. Hun blir funnet senere av Cory Lambert (Renner), statlig ansatt innen jakt- og fiske i Wind River-reservatet. FBI blir tilkalt, og den relativt nyutdannede agenten Jane Banner (Olsen) må prøve å finne ut av om dette kan klassifiseres som drap. Hun slår seg sammen med Lambert for å finne ut av hva som har skjedd.

wind river

En ganske klassisk krimfortelling satt i spektakulære vinter-omgivelser, i Wyoming i USA. Elementene og kulden er nærmest sin egen karakter i historien, så mye spiller de inn på hva som foregår. Gode prestasjoner av begge hovedrollene, Renner og Olsen. Elizabeth Olsen er jo lillesøsteren til de noe mer kjente Olsen-tvillingene, men virker heldigvis som hun har mer å fare med på skuespillerfronten, hun har hvert fall en mye bedre evne til å velge gode roller. Renner og Olsen er jo også begge med i dette superhelt-universet til Marvel (som henholdsvis Hawkeye og Scarlet Witch), og det gav de nok en kjemi å bygge videre på her. Fin dynamikk dem i mellom, med Renner som tøffingen som er vant med elementene og Olsen som nybegynneren som må lære seg å bli tøff i løpet av filmen.

I tillegg er jo filmens handling satt i et indianer-reservat, og det er flere gode biroller som bekles av skuespillere av indiansk herkomst. Graham Greene er fin som politisjefen, og Gil Birmingham er rørende som den sørgende faren etter drapsofferet. Og så viser Jon Bernthal igjen at han passer ypperlig i alle disse rollene som halvtaus tøffing han hele tiden får.

Filmens historie bryter ikke så mange barrierer, her er det nok av ting vi har sett lignende versjoner av før, men det aller meste er godt gjennomført. Det største inntrykket jeg satt igjen med etter filmen var hvor hardtslående action-sekvensene var. Skuddvekslingene kommer brått og med så stor kraft at du rett og slett blir sjokkert. Det finnes action-filmer der det å bli skutt er noe du rister av deg før neste løpetur, men i Wind River skytes folk så hardt at det verker litt i kroppen din også…

Wind River gjorde at Taylor Sheridan vant prisen for beste regissør under den prestisjefulle filmfestivalen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (71 002 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 5/6

Aftenposten: 5/6

Så minner jeg igjen om at fristen for å være med i årets tippekonkurranse er i løpet av dagen i dag!

Advertisements
 
Éin kommentar

Posta av den desember 12, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 12. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

13. Gone Baby Gone

Regi: Ben Affleck

Manus: Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en roman av Dennis Lehane.

Med: Casey Affleck, Michelle Monaghan, Morgan Freeman, Ed Harris, John Ashton og Amy Ryan.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Ben Affleck er vel hovedsaklig kjent som skuespiller, og har egentlig ikke et så godt rykte på seg. Han er mer kjent for å spille i veldig variable filmer, og de er ofte variable på grunn av hans dårlige skuespill. Men eg tror det har mye med casting å gjøre, siden han kan fungere veldig godt, om han bare får de rette rollene. Med Gone Baby Gone gjør han sin langfilm-regidebut, den eneste regien han har gjort med unntak av kortfilmen I Killed My Lesbian Wife, Hung Her on a Meat Hook, and Now I Have a Three-Picture Deal at Disney (seriøst, den heter det). Med seg har han fått et ganske så stort stjernelag, ledet an av broren Casey Affleck.

En fire år gammel jente forsvinner fra huset sitt i et av de tøffeste nabolagene i Boston. Politiet sliter, og tanten til den lille jenta ber privatdetektivene Patrick Kenzie (Affleck) og Angie Gennaro (Monaghan) prøve å finne henne. De vil først ikke ha saken, men lar seg overtale, siden de kjenner nabolaget veldig godt. De må lete seg gjennom gjenger, dophandlere og pedofile for å se om de kan løse saken.

Om du har sett Mystic River, så vil du nok kjenne deg litt igjen her. Denne er basert på en bok av samme forfatter som skrev boken Mystic River var basert på. Han har tydeligvis spesialisert seg på fortellinger om manglende familimedlemmer. Ikke det at det ikke fungerer, det gjør det så absolutt, selv om det nok ikke er like bra som Mystic River. Historien er trist og realistisk, helt til vi nærmer oss slutten, og twisten skal forklare oss hva som har skjedd. Det er det jeg likte minst med filmen. Jeg syntes det ble litt «far fetched», for å bruke engelsk. Men ellers en veldig bra historie, som for øvrig kanskje kom på et litt uheldig tidspunkt, midt inne i Madeleine-saken.

Skuespillet er helt perfekt. Casey Affleck viser at han er en mye bedre skuespiller enn broren sin, mens resten av castet er ren kvalitet. Kanskje med et lite unntak av Amy Ryan, som spiller jentas mor. Hun tipper litt over i overspill noen ganger. Men det er så mye bra skuespill her, at det tilgir jeg glatt.

Det er et godt manus, Ben Affleck har jo vært delaktig i et Oscarvinnende manus før, så dette har han tydeligvis litt peiling på, når han først gjør det. I tillegg har han også gjort en god regijobb ellers, og fotorafen skal ha skryt for fine bilder.

Ellers vet jeg ikke helt hva mer jeg skal skrive, dette var en av de tidligste filmene jeg så, og den har derfor begynt å falme litt, minnemessig. Burde nok se den igjen, for dette er en gjennomført god alvorlig film, av typen som vi alle har godt av å se med jevne mellomrom. Det høres kanskje litt for negativt ut, men dessverre er den jo hakket mindre god en Mystic River, så om du ikke har sett den, vil jeg kanskje anbefale den over denne. Men for all del, Gone Baby Gone er en veldig god film, som sagt. Den ble nominert til en Oscar ved utdelingen tidlig i år, og da var det faktisk Amy Ryan som ble nominert for beste kvinnelige birolle. Så der er jeg kanskje litt uenig med «akademiet».

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.9/10 (43 955 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen «Ostendo Super Gelu Propinquus», laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da «Cry me a river», en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir «Comfortably Numb», av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. «Failure is not an option», står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. «Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…» Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. «Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)» og «Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)». Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

«Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!»

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut «ditt liv» med «år», me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet «noensinne» fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: «1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?», «1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic» og «1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.»

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

«Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?»

«Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.»

«Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.»

«Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.»

«You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!»

«Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen «Never Die Tomorrow», men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

 
5 kommentarar

Posta av den januar 29, 2008 in Film, Kritikk, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,