RSS

Stikkordarkiv: rhys

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (5-1)

Her kommer siste del av den viktigste listen du har lest denne uken. Den inneholder altså de fem komiseriene jeg liker best. God fornøyelse.

5. The Office

Sendt på TV: 2001-2003

Antall episoder: 14

Fast inventar: Ricky Gervais, Martin Freeman, Mackenzie Crook, Lucy Davis, m. fl.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, går ikke for øyeblikket.

Laget av: BBC

Det aller beste som er laget i den falske dokumentarsjangeren, eller mockumentary, som det ofte kalles. Jeg har jo allerede hatt med den amerikanske versjonen av dette programmet i forrige innlegg. Det er som sagt det samme konseptet, men den engelske versjonen er mye mer realistisk. Når programmet kom ut var det faktisk en del forvirring rundt om det faktisk var en ekte dokumentarserie eller ikke.

Ricky Gervais er den perfekte mannen i hovedrollen som sjefen som har altfor stor tro på seg selv og jevnlig tråkker i baret. Han spiller rollen helt troverdig, med akkurat den rette timingen. Forholdet mellom Tim og Dawn (Jim og Pam i den amerikanske versjonen) fungerer faktisk litt mindre bra i denne versjonen, men det er fremdeles et veldig interessant og engasjerende biplot.

Mange legger stor vekt på å sammeligne den engelske og amerikanske versjonen, men selv om jeg syns den engelske er klart bedre, så syns jeg det virker rart å bare like en av dem. Begge er utrolig morsomme serier, på hver sin måte. Men når jeg skal gjøre opp komi-regnskapet, så er rett og slett Ricky Gervais faktoren som tipper skålen i britenes favør.

4. 30 Rock

Sendt på TV: 2006-

Antall episoder: Foreløpig 71

Fast inventar: Tina Fey, Alec Baldwin, Tracy Morgan, Alec McBrayer, Jane Krakowski, m. fl.

I Norge finner du det på: Canal+

Laget av: NBC

Serien går bak kulissene til et fiksjonelt sketsjeprogram i stil med Saturday Night Live. Alt fra direktører til praktikanter er karakterene i dette fantastiske programmet fylt med metahumor, popkulturelle referanser og gjesteopptredener av kjendiser, der en av de beste er av Jerry Seinfeld:

Hele programmet kjennetegnes av veldig raske replikkvekslinger. Det er faktisk ikke uvanlig at en kan gå glipp av en vits mens en ler av den forrige. De bruker ikke latterspor, og trenger derfor heller ikke vente på at latteren fra publikum skal stilne før neste vits skal begynne. Tina Fey står bak serien, og har også skrevet det meste, i tillegg til å spille hovedrollen. Det gjør henne til en av de morsomste kvinnene som fins i komibransjen akkurat nå. I tillegg har de fått med Alec Baldwin til å spille sjefen, og det er et av de mest vellykkede casting-valgene jeg har sett. Bare se på dette:

3. Flight of the Conchords

Sendt på TV: 2007-2009

Antall episoder: 22

Fast inventar: Jemaine Clement, Bret McKenzie og Rhys Darby.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, sendes ikke for øyeblikket.

Laget av: HBO

En serie om to karer fra New Zealand som prøver å slå gjennom med folk-musikken sin i New York. Med på laget har de manageren Murray, som jobber på det New Zealandske konsulatet. Stilen er en veldig fin blanding av tørr sitcom og musikkvideoer for sangene deres. Humoren spiller mye på at de har en veldig naiv innstilling til det meste, og må ha opplæring i forskjellige grunnleggende ting. Men de virkelig merkelige karakterene får vi fra alle de forskjellige birollene. For eksempel deres ene fan, Mel, eller Jim, som føler at det viktigste for et vennskap er å fortsette å stille nye spørsmål hele tiden:

Men det beste med serien er definitivt musikkvideoene. Det er jo også musikken til bandet som har gjort denne serien mulig, og vi får vanligvis et par sanger i hver episode. Det er vanskelig å beskrive hvor geniale låtskrivere Flight of the Conchords egentlig er, men at det er den beste komedie-musikken er det liten tvil om. Det er utrolig vanskelig å velge ut hvilke klipp jeg skulle ha med her, for alle sangene er generelt utrolig bra, og det veksler veldig hva jeg syns er morsomst. Jeg endte denne gangen opp med parodien deres på karaoke:

2. Arrested Development

Sendt på TV: 2003-2006

Antall episoder: 53

Fast inventar: Jason Bateman, Michael Cera, Portia de Rossi, Will Arnett, Alia Shawkat, David Cross, Jeffrey Tambor, m.fl.

I Norge finner du det på: Tidligere TV3, sendes ikke for øyeblikket.

Laget av: Fox

Faren i en rik familie blir fengslet, og en av sønnene prøver å holde firmaet hans i gang. Problemet er at hele resten av familien er griske, egoistiske personer med mer eller mindre alvorlige psykiske problemer. Fox kansellerte denne serien tre ganger på grunn av lave seertall, men fanbasen har etterhvert vokst seg stor, og skaperne har nå annonsert at serien vil avsluttes med en spillefilm i 2011. Hvorfor en så bra serie ikke klarte å holde seg på lufta kan du hørre skuespilleren David Cross» mening om her:

Problemet var nok at vitsene spilte mye på ting som hadde skjedd tidligere i serien, så om du kom inn midt i en sesong, så var det nok rett og slett vanskelig å forstå alle poengene. Men viss du ser hele serien fra start til slutt, så er det vanskelig å finne en serie som bygger seg så bra opp. Det er morsomt til å begynne med, og blir bare morsommere for hver episode. Også kan du få fine samlinger på youtube av alle gangene de gjorde lignende replikker:

Arrested Development var der Michael Cera kom i gang med karrieren sin, og det er her han spiller den originale nervøse karakteren han har gjentatt i en del filmer etter hvert (Superbad, Juno, Nick and Norah’s Infinite Playlist, Year One). Jason Bateman har hovedrollen, og serien ser også ut til å ha satt skikkelig gang i karrieren hans igjen. Will Arnett er en annen som dukker opp i mange komedier for tiden, og i tillegg har de fått fatt i stjerneregissøren Ron Howard (har vunnet to Oscar) til å være fortelleren. Så det er definitivt en god gjeng med flinke skuespillere på dette showet, noe som gjør alle de absurde karakterene lettere å svelge.

En annen løpende vits i programmet, er at de forskjellige medlemmene av familien har sin helt egen oppfatning av hvordan kyllinger beveger seg. Hver gang hovedpersonen Michael blir beskyldt for å være en pingle, er noen på plass for å danse sin egen syke kyllingdans:

1. Spaced

http://www.youtube.com/watch?v=W2tLKjeOstg

(Spaced-videoer kan ikke legges inn i bloggen, så du må nok dessverre se den på Youtube. Anbefales!)

Sendt på TV: 1999-2001

Antall episoder: 14

Fast inventar: Simon Pegg, Jessica Hynes, Nick Frost, Julia Deakin og Mark Heap.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler for øyeblikket.

Laget av: Channel 4

Kanskje en serie få kjenner til, og det er veldig synd. Det er det første samarbeidet mellom Simon Pegg og regissør Edgar Wright. Dette er serien som var god nok til at de kunne gå videre og lage to av de beste komediene noensinne, og reddet verden fra bølgen med «… Movie» som sakte tok fra oss gleden vi hadde i livet. Jeg snakker selvfølgelig om Shaun of the Dead og Hot Fuzz.

http://www.youtube.com/watch?v=bUQfHRfX2o8

http://www.youtube.com/watch?v=UeqZpbuZlqI

Spaced er fylt med smarte parodier på både filmer, tv-serier og spill. Den handler om Tim og Daisy, to venner som later som om de er et par for å få leie en leilighet. I tillegg pøser de på med artige venner. Tims militærbesatte kamerat Mike, som engang stjal en tanks og prøvde å invadere Paris, den underlige og ensomme damen de leier hos, den litt dumme venninnen til Daisy og sist men ikke minst Brian, kunstneren som bor i kjellerleiligheten. Her forklarer han hva slags kunst han lager:

http://www.youtube.com/watch?v=cr1tMDN1vQA

Men ikke nok med at dette er utrolig morsomt, jeg elsker også den visuelle stilen på serien. Kjapp klipping, masse kule kameraføringer, svisjing, svosjing og alt som følger med det! De viderefører jo denne stilen til filmene sine, og det gjør alt enda mer underholdende. Spaced er rett og slett den aller beste komiserien jeg har sett!

http://www.youtube.com/watch?v=lC_xIwAF50U

(Legg merke til at de parodierer The Sixth Sense her. Hvem spiller syklisten? Olivia Williams, som også spilte kona til Bruce Willis i nettopp The Sixth Sense. Fantastisk!)

http://www.youtube.com/watch?v=EZnsOZsA7_4

Håper du har fått nytte av denne listen, og at du kanskje har fått et par tips om hva du bør begynne å se på. Hva er det jeg har glemt? Er du irritert på at du ikke finner Friends? The Simpsons? Kanskje Full House, din syke freak? Det er ingenting i veien for at du kan tømme ut raseriet ditt over meg i kommentarseksjonen.

 
4 kommentarar

Posta av den februar 1, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 12. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist I DAG, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Vi er halvveis i kalenderen, og dagens film er

13. Yes Man

Regi: Peyton Reed

Manus: Nicholas Stoller, Jarrad Paul og Andrew Mogel, basert på en bok av Danny Wallace.

Med: Jim Carrey, Zooey Deschanel, Bradley Cooper, John Michael Higgins, Rhys Darby, Danny Masterson og Terence Stamp.

Land: USA/Australia

Spilletid: 104 min

Premiere: 26.12.08

Jeg har ikke sett de filmene Peyton Reed har regissert før, men jeg kan ikke si det er en sterk filmografi. De mest kjente er Bring It On, Down With Love og The Break-Up. Heldigvis trenger ikke nødvendigvis regissøren være det viktigste for om en komedie fungerer bra, det er oftere skuespillerne det kommer an på. Her får vi servert Jim Carrey i den rollen vi er mest vant med å se ham; Komikeren. Han har, i motsetning til regissøren, en sterk komedie-filmografi. Vi har i løpet av de siste 15 årene fått bl. a. Ace Ventura 1 og 2, Dumb and Dumber, Liar Liar, Me, Myself & Irene og Bruce Almighty. I tillegg har han også vist at han takler seriøse roller i The Truman Show, Man on the Moon og Eternal Sunshine of the Spotless Mind.

«Please take me seriously.»

Carl Allen (Carrey) har skilt seg fra kona. Han unngår vennene. Han har en kjedelig kontorjobb. Livet står rett og slett stille. Så treffer han på den gamle skolekameraten Nick (Higgins). Nick får han med på et selvhjelpsprogram ledet av guruen Terence Bundley (Stamp). Programmet heter «Yes Man», og går ut på at du skal si ja til nye opplevelser og legge negativiteten bak deg. Carl bestemmer seg for å si ja til absolutt alle spørsmål.

Om du liker denne filmen avhenger jo såklart mye på om du liker Jim Carrey eller ikke. Jeg liker Jim Carrey. Men selv om han i Yes Man går litt «tilbake til røttene», så er det ikke fullt ut en crazy-komedie som de tidligste filmene hans. Her får vi en fin blanding av komedie og seriøsitet, og Carrey får vist fram nok en gang at han takler begge deler. Det viser seg ofte at komikere er overraskende gode på dramatiske roller. Yes Man fungerer faktisk også veldig bra som romantisk komedie.

Den er også på mange måter den tredje beste Harry Potter-filmen.

Historien er jo en slags versjon av det vi allerede har sett Carrey gjøre i Liar Liar, men jeg vil si det er en bedre versjon. Det er utrolig deilig å få en skikkelig koselig komedie av og til, der vitsene stort sett går ut på å gjøre narr av seg selv. Så hjelper det godt på med et fint sett med støtteskuespillere i de andre rollene. Zooey Deschanel spiller quirky kjæresteemne til perfeksjon. Det er sjelden du får se en søtere dame på film, etter min mening (se andre eksempler i The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy og (500) Days of Summer). Terence Stamp er festlig som guruen som tvinger Carrey inn i ja-holdningen, men showet stjeles selvsagt av Rhys Darby. Mange kjenner ham (forhåpentligvis) som manageren Murray i den eminente serien Flight of the Conchords, og her er han et av filmens høydepunkt i rollen som nerdete sjef.

Jump av Van Halen var kanskje et dårlig sang-valg.

Mer enn det tror jeg ikke jeg ahr å si, bortsett fra at dette var en av årets aller beste komedier, og at jeg hadde det helt storveis i salen. Slenger med en liten fun-fact: Filmen vant en Taurus award, som er prisen for beste stunt utført av en kvinne. Prisen gikk til Monica Braunger for stuntet der hun hadde på seg en spesial-lagd drakt med med rulleskøytehjul på og rullet nedover en svingete vei.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (49 553 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar, og husk at i dag er det siste sjans å sende inn tips til konkurransen, eller eventuelt bytte ut noen av tipsene dine.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 12, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,