RSS

Stikkordarkiv: rhames

Julekalender 2018: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

20. Mission: Impossible – Fallout

Regi: Christopher McQuarrie

Manus: Christopher McQuarrie

Med: Tom Cruise, Henry Cavill, Ving Rhames, Simon Pegg, Rebecca Ferguson, Sean Harris, Angela Bassett, Michelle Monaghan og Alec Baldwin.

Land: USA/Kina/Frankrike/Norge

Spilletid: 147 min.

Premiere: 03.08.18

Vi er kommet til den sjette filmen i serien om agent Ethan Hunt hos IMF. Den originale TV-serien gikk over sju sesonger på 60- og 70-tallet, mens filmserien startet opp i 1996. Etter det har vi fått jevnlige bidrag, litt karakterer som kommer og går, men kjernen i filmene har hele tiden vært Tom Cruise. Serien er også kjent for å være en av de få som har klart å holde relativt jevnt høy kvalitet over en så lang rekke filmer. Regissøren av årets innslag, Christopher McQuarrie, regisserte også den forrige filmen i serien. Før det hadde han kun laget to filmer: Først The Way of the Gun i 2000, og så en lang pause før han startet sitt samarbeid med Cruise i 2012s Jack Reacher. Han er derimot også veldig kjent for å ha skrevet manuset til en av mine absolutte favoritt-filmer: The Usual Suspects.

The Syndicate, den skurkete organisasjonen som stod bak det meste i forrige film, har falt fra hverandre etter at Ethan Hunt (Cruise) fanget lederen deres, Solomon Lane (Harris). Restene av dem lever videre som en terroristgruppe, og lager fremdeles problemer. Etter at et forsøk på å kjøpe tre plutoniumskjerner slår feil for Hunt og teamet hans, kommer CIA på banen. Agenten August Walker (Cavill) blir satt til å være med Hunt og teamet hans for å forsikre at de får tak i plutoniumet igjen. Underveis i jakten dukker også MI6-agenten Isla Faust opp igjen (Ferguson), og forvikler det hele ytterligere.

mi fallout

M:I-Fallout ble en snakkis i Norge for langt flere enn de filminteresserte når det ble kjent at de tenkte å bruke Preikestolen til en av actionscenene i filmen. Det ble Tom Cruise-feber i Stavanger, mye debatt rundt helikopterbruk og hvor mye turisme dette kunne føre til, og litt fornærmelse når det ble kjent at Preikestolen i denne filmen ligger i fjellene mellom Pakistan og Afghanistan (uten noen tanke på at det kanskje hadde vært litt rart om agenter jaktet på hverandre i luften over Rogaland…). Det hele endte med Norgespremiere på filmen ute på selve fjellplatået, og en actionsekvens som kan ta pusten fra deg, og som har fått æren av å komme helt mot slutten av filmen.

Mission: Impossible-filmene har etter hvert fått en del kjennemerker. Teknologiske nyvinninger, utrolig realistiske forkledninger som gir hver film muligheten til minst ett øyeblikk der en karakter drar av seg ansiktet og avslører at det var en annen person enn vi trodde og kanskje aller mest spektakulære stunt og actionscener. Det hele får ofte en ekstra spiss av at vi har lært oss at Tom Cruise er en adrenalinjunkie uten like, og gjør de aller fleste stuntene sine selv. I Fallout brakk han ankelen i det han landet etter et hopp mellom to tak, og så er det også nettopp den tagningen der han brekker ankelen som har endt opp i det ferdige produktet. Det er hvert fall helt sikkert at det skaper en ekstra tillit til de spennende øyeblikkene i serien at vi vet hvordan Cruise jobber. Der vi kanskje hadde avfeid en annen film som overdrevet eller anklaget dem for data-effekter, så tror vi mer på Mission: Impossible.

Fallout har en historie full av forskjellige agenter, dobbeltroller og forkledninger. Det kunne blitt innviklet, men de klarer seg godt gjennom brasene. Det er lett nok å følge handlingen, selv om du selvsagt ville vært mye mer fortapt om du ikke har sett resten av serien. Cruise står fjellstøtt i hovedrollen, og selv om man kan si mye rart om privatpersonen, så er han en solid skuespiller. I motsetning til James Bond, som byttes jevnlig ut, så mistenker jeg at Ethan Hunt kommer til å forsvinne når Cruise gir seg.

Trekkplasteret er, som tidligere nevnt, de store sekvensene. Og Fallout øker innsatsen der vi ikke trodde det var mulig. Helikopterjakt i Asia, elleville motorsykkelscener midt i Paris, velkoreografert nevekamp på et overdådig nattklubb-toalett, og mer til. Filmen leverer spenning, drama og humor, og tross en spilletid på nesten 2,5 time så blir det sjelden kjedelig.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (175 076 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,