RSS

Stikkordarkiv: red

DHF’s favorittfilmer – 3

Da er vi inne i topp 3. Inne på pallen. Inne på bronseplassen, hvis det hadde vært en olympisk øvelse, eller verdensmesterskap eller noe sånn. Det er det ikke. Det er kun en liste over yndlingsfilmene mine. Men det er fint nok det, vi trenger ingen medaljer for å kose oss. 3. plass på listen er

The Shawshank Redemption (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0111161/

Regi: Frank Darabont

Manus: Frank Darabont, basert på novelle av Stephen King.

Med: Tim Robbins, Morgan Freeman, Bob Gunton, William Sadler og Clancy Brown.

Spilletid: 142 min

Frank Darabont er en ganske flink regissør som kun har laget 4 spillefilmer. The Shawshank Redemption er den klart beste, men i likhet med den er to av de andre filmene hans adapsjoner av Stephen King-bøker. Den veldig gode The Green Mile og The Mist (som jeg ikke har sett). I tillegg står han bak The Majestic, med Jim Carrey i hovedrollen.

Morgan Freeman ble jo presentert i forrige innlegg, om Se7en. Tim Robbins er en av mine yndlingsskuespillere, og utenom denne, spiller han i Mystic River, The Player og Jacob’s Ladder. De andre skuespillerne er mindre kjente navn, som dukker opp med jevne mellomrom i tv-serier og mindre roller i filmer.

Andy Dufresne (Robbins) blir dømt til fengsel på livstid for drapet på kona og elskeren hennes, til tross for alle sine påstander om å være uskyldig. Han blir sendt til Shawshank fengsel i 1947. Der har han naturlig nok store problemer med å finne seg til rette, med en knallhard bestyrer (Gunton) som gjør livet hans vanskelig. Men så treffer han Red (Freeman), en annen innsatt. Red blir veien hans inn, og etter hvert klarer han å oppnå respekt av både innsatte og voktere. Men Andy har større planer.

Det er sjelden du får se en film som så bra som denne. Trist, inspirerende, spennende, den har det meste. Når jeg var yngre hadde jeg det inntrykket at sjangeren drama, det var kun kjedelige filmer, sånne som de viste på onsdagskvelden på TVNorge. The Shawshank Redemption var filmen som endret det for meg. Rett og slett en veldig veldig god historie, all ære til Stephen King for den. Det er også deilig med filmer som denne, der du har så mye empati for karakterene at du syns det er skikkelig fælt når dårlige ting skjer for dem, og du får lyst til å juble når det endelig går deres vei et øyeblikk. En av yndlingsscenene mine i filmen er når Andy benytter en mulighet til å låse seg inne på bestyrerens kontor for å spille Mozart over høyttaleranlegget:

Skuespillet er helt perfekt. Det er ingen jeg ville byttet ut i denne filmen. Alle passer så godt til rollene sine, og du glemmer helt ut at de faktisk spiller til tider. De får jo selvfølgelig hjelp av manuset, som er veldig fint skrevet. Mange gode dialoger, spesielt mellom Andy og Red. Det er også ganske betryggende å ha fortellerstemmen til Morgan Freeman over det hele. Det har jo blitt en slags standard å måle seg opp mot etter hvert.

Den er filmet veldig elegant, på den måten at du ikke merker mye til det. Ikke så mange flashy effekter her, men absolutt effektiv filmskaping. Som vi så i eksempelet over, mange fine kjøringer. Også veldig bra musikk gjennom hele filmen.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si. Er vanskelig å beskrive de gullkornene av noen scener som befinner seg i denne filmen. Er en av de filmene som jeg sitter igjen med best følelse i kroppen etter å ha sett. Den ble nominert til 7 Oscar, i kategoriene Beste film, Beste mannlige hovedrolle, Beste klipp, Beste kinematografi, Beste originalmusikk, Beste lyd og Beste manus basert på annet materiale. Den vant dessverre ingen, men det var et godt år. Den tapte til henholdsvis Forrest Gump, Forrest Gump, Forrest Gump, Legends of the Fall, The Lion King, Speed, Forrest Gump. Av dem er det egentlig bare Beste film jeg absolutt ville gitt til The Shawshank Redemption.

På IMDb har The Shawshank Redemption blitt stemt fram til den æren å ligge øverst på top 250, i hvertfall for øyeblikket. 9.2/10 med 382 770 stemmer plasserer den komfortabelt på topp, og nesten 60% av stemmene er 10/10, min inkludert, såklart. Se traileren nedenfor, og uansett hvem du er, vil jeg faktisk anbefale denne filmen på det sterkeste. Alle burde se den.

Har du sett den? Legg gjerne igjen din mening om den i en kommentar.

 
2 kommentarar

Posta av den november 2, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langt hår – en flopp?

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang «Hvis dine ører henger ned», og bytt ut «dine ører» med «ditt hår».

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: «Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?»

Full person: «Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.»

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: «E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!»

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa «Why Mr. President, whatever do you mean?», mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen «Sweet mother!», når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

 
9 kommentarar

Posta av den januar 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,