RSS

Stikkordarkiv: rømning

Julekalender 2011: 12. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

13. The Way Back

Regi: Peter Weir

Manus: Peter Weir og Keith R. Clarke, basert på en bok av Slawomir Rawicz.

Med: Jim Sturgess, Ed Harris, Colin Farrell, Mark Strong og Saoirse Ronan.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater/Polen

Spilletid: 133 min

Premiere: 25.03.11

Peter Weir har regissert helt siden slutten av 60-tallet, og har hatt noen ganske populære filmer opp gjennom årene. Den veldig gode krigsfilmen Gallipoli tok for seg australiere i første verdenskrig, og hadde Mel Gibson i en av hovedrollene. Noen år senere regisserte Weir Harrison Ford i Witness, og Dead Poets Society vant Oscar for Beste manus i 1990. 8 år senere lagde han sin kanskje beste og mest kjente film, The Truman Show, og så gikk det noen år før vi fikk Master and Commander: The Far Side of the World. Weir har blitt nominert til Oscar hele 6 ganger, men har foreløpig ikke vunnet.

En gulag i Sibir i 1941 må rage ganske høyt på listen over de verste stedene å tilbringe tid. Polakken Janusz er fengslet etter å ha blitt angitt av konen sin på falskt grunnlag. Han bestemmer seg for å rømme, og under dekke av en snøstorm klarer han og 6 andre å stikke av. Men det holder ikke å bare rømme, nå må de finne veien helt til India for å være i sikkerhet. En vei gjennom snø og is, ørken og fjell. Utfordringene står i kø. Hvor mye skal til før en må forlate en reisekamerat for å redde seg selv? Kan en virkelig stole på fanger når det trengs?

Historien har vi nok sikkert hørt versjoner av før, og det er ikke altfor vanskelig å gjette hvordan det slutter. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen film som tar for seg en såpass lang reise, og heldigvis er det basert på en sann historie. Jeg er ikke sikker på akkurat hvor sann historien er, men det burde iallfall ikke være lov å lage denne typen filmer om det ikke har skjedd i virkeligheten.

Først det negative. Jeg kan tenke meg at mange syns dette blir litt langdrygt og kjedelig. For min del så var det på vippepunktet, men filmen endte med å dra meg inn i en slags tilstand der jeg holdt interessen, og satte mer og mer pris på hvor lang tid denne reisen tok. En ting jeg var redd for var at de engelske skuespillerene skulle snakke engelsk med aksent gjennom hele filmen. Heldigvis viste det seg at Ed Harris skulle spille amerikaner, sånn at det ble naturlig at karakterene snakket engelsk med hverandre.

Som sagt ble jeg lettere hypnotisert av filmen. Det er som om at prøvelsene karakterene må gjennom spiller inn på deg som publikum, og under de lange ørkensekvensene kan en rett og slett bli tørr i halsen. Det er flinke skuespillere med. Ed Harris er en gammel traver som tar med seg tyngde, mens Jim Sturgess er en litt undervurdert type som jeg har sansen for. Colin Farrell gjør ikke sin beste rolle her, noen ganger treffer han og andre ganger ikke.

Det klart beste med filmen er fotoet og de nydelige omgivelsene. I løpet av de drøye to timene med overlevelseskamp får vi komme innom mange forskjellige økosystemer, og som tilhenger av naturdokumentarer var det et høydepunkt. Det er også da vi ser de store avstandene som blir tilbakelagt, og grunnen til at dette er en historie verdt å få med seg. Filmen ble nominert til årets Oscar for Beste sminke, sannsynligvis mest på grunn av uttørkede ørkenmennesker og andre mer eller mindre ekle skader og sår.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (27 390 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 15. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

10. Shutter Island

Regi: Martin Scorsese

Manus: Laeta Kalogridis, basert på en roman av Dennis Lehane.

Med: Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Max von Sydow, Michelle Williams, Emily Mortimer, Patricia Clarkson og Jackie Earle Haley.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 19.02.10

Martin Scorsese burde vel ikke trenge noen introduksjon for en filminteressert person, men vi gir ham en liten en uansett. En legendarisk regissør, kanskje mest kjent for en av de beste mafiafilmene noensinne, Goodfellas. Han var en av de viktigste regissørene i den nye bølgen i Hollywood på 70-tallet, hovedsaklig representert ved Taxi Driver, en veldig innflytelsesrik film. Ellers har han laget den beste boksefilmen, Raging Bull, i tillegg til Casino og The Departed, sistnevnte vant han omsider en Oscar for. Han har tidligere hatt et nært samarbeid med skuespilleren Robert De Niro, men ser nå ut til å ha byttet ham ut med Leonardo DiCaprio for en periode. En av mine favorittregissører.

Året er 1954. Teddy Daniels og Chuck Aule er federal marshals, sendt til det psykiatriske fengselet på Shutter Island. De skal etterforske forsvinningen av en pasient. Men doktorene oppfører seg merkelig, og etter hvert som etterforskningen går fremover, virker det mer og mer som det er en konspirasjon på gang. Teddy sliter med flashbacks til andre verdenskrig, der han var en av de første som fant konsentrasjonsleiren Dachau, i tillegg til traumatiske minner fra når kona døde i en brann. Han blir besatt av å finne ut av Shutter Islands gåte.

Først og fremst er det bare å berømme Scorsese for denne filmen. Det er lett å kjenne igjen kvalitetsarbeidet hans, både når det gjelder instruksjon av skuespillere, og hvordan han håndterer bildene. I tillegg til et veldig dystert og stemningsfullt psykiatrisk sykehus/fengsel, har han også fått leke seg med flashbacks og drømmesekvenser, noe som gjør dette til en veldig imponerende visuell film.

 

"No, you gaat to hold your cig like a maaaashall, like this, you see?"

Det andre som må nevnes er skuespillet. Leonardo DiCaprio imponerer meg mer for hver film han gjør, for tiden. Han fikk mye pes for å være fløtepus etter rollen i Titanic, men for meg hadde han bevist at han var god allerede fire år tidligere, i What’s Eating Gilbert Grape. Men etter at samarbeidet med Scorsese begynte i Gangs of New York, har han virkelig tatt steget opp som en av de beste A-liste-stjernene jeg ser for tiden. I Shutter Island har han et fantastisk nærvær, og er hovedgrunnen til at vi blir dratt gjennom den litt kronglete historien. Såklart skader det ikke å ha legender som Ben Kingsley og Max von Sydow med på laget, de er eksperter på ubehagelig stemning i rollene som leger. Totalt sett et veldig godt lag med skuespillere her.

Så til det som gjør at denne filmen ikke klatrer helt til toppen av listen, nemlig den litt kronglete historien, som jeg nevnte ovenfor. Det begynner usedvanlig godt, med fin stemning, og en god oppbygning. Men for meg mister den mye av piffen midt i andre akt, når DiCaprio går for å undersøke en hule i utkanten av øya. Der får vi en scene som for meg fullstendig drepte tempoet, fulgt opp av en annen scene med en ganske merkelig samtale. Det ble for meg som et lite feilsteg i dansen, satte oss litt i ubalanse. Men for all del, innen slutten er vi på rett spor igjen. Selve slutten, selv om nok mange så den komme, blir gjort genial med en flashback-scene. En av de få scenene jeg har sett i år som gav meg frysninger.

En godt gjennomført krimhistorie, visuelt overveldende og med solid skuespill. Kunne kanskje tjent på å ikke ha såpass mange hint til slutten, jeg følte den komme ganske tidlig. Men jeg kan ikke nekte for at den i det minste er logisk og flott oppbygget, og dette er en film jeg skal se igjen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (119 350 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (?) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (?)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (?) 4. The Social Network (?)

Altså ingen like tips, jeg tror det har vært et jevnt filmår. Mye bra å ta av. Mange fikk seg kanskje et lite sjokk av dagens innlegg, da både veteranene Audun og Stein, samt nykommeren Maria hadde tippet Shutter Island på 2-3. plass.

Kommenter gjerne!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,