RSS

Stikkordarkiv: punk

Julekalender 2011: 4. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

21. Sønner av Norge

Regi: Jens Lien

Manus: Nikolaj Frobenius, basert på hans egen bok «Teori og praksis».

Med: Sven Nordin, Åsmund Høeg og Sonja Richter.

Land: Norge

Spilletid: 87 min

Premiere: 09.09.11

Jens Lien er mannen som står bak en avmine absolutte favoritter innen norsk film, underlige og grundig gjennomførte Den Brysomme Mannen. Han regisserte også en av Aksel Hennies gjennombruddsfilmer i 2003, artige Jonny Vang. Manusforfatter Nikolaj Frobenius er kanskje i filmsammenheng mest kjent for å ha skrevet manuset til thrilleren Insomnia, som fikk sin Christopher Nolan-regisserte amerikanske remake noen år senere. Boken han har basert Sønner av Norge på, er dels selvbiografi, dels fiksjon.

Nikolaj vokser opp med fritenkende hippie-foreldre. Faren jobber som arkitekt, og de bor i et bedre nabolag, men lar ikke de hindre de mer eller mindre eksentriske ideene han har om livet og samfunnet de lever i. Når moren til Nikolaj dør i en trafikkulykke, slår det ham og faren hardt. Faren blir deprimert, og Nikolaj tar ut følelsene i punk-bevegelsen. Men det er ikke så lett å gjøre opprør når pappa også vil være med.

Ja, også er han naken, forresten.

Det er jo litt urettferdig for denne filmen at jeg ikke er 15-20 år eldre, da hadde jeg nok hatt en mye større gjenkjennelse med de forskjellige underkulturene far og sønn hører til i denne filmen. Jeg har vokst opp uten noen som helst kontakt med verken hippier, punkere eller nudister, bortsett fra det jeg har fått med meg gjennom popkulturen. Hadde jeg hatt et sterkere forhold til det, ser jeg for meg at filmen kunne vært en innertier.

Men likevel er dette for meg en veldig morsom film med alvorlige undertoner. Syns de har klart å lage en fin balanse mellom følelsene, slik at det som faktisk er en veldig tragisk hendelse (morens død), glir fint i det som hovedsaklig er en lett og humørfylt film.

Åsmund Høeg spiller veldig godt i rollen som Nikolaj, sammen med det som er et uvanlig godt sammensatt lag av unge skuespillere. Jeg har sett mange barn/ungdommer prøve å spille sinte og opprørere på norsk film med mye dårligere resultater enn dette. Likevel, høydepunktet er helt klart Sven Nordin. Han leverer sin kanskje aller beste rolle, både når det kommer til humor og seriøst skuespill. Og det i samme film!

Fotoet er fint og livlig, føles som om fargene stemmer i forhold til tidsperioden, og når lydsporet fyller på med alt du kan forvente i en film om punkere, så blir det gøy å se på. Også artig at de klarte å få selveste Johnny Rotten til å stille opp.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.9/10 (139 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Dermed har Norge fått sitt første bidrag i kalenderen, og jeg kan avsløre at det kommer mer enn ett i år. Hvordan føler du norsk film står seg i forhold til de utenlandske konkurrentene? Synspunkter kan legges fram i kommentarfeltet.

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Topp 10 Youtube mashups

Jeg har i den senere tid fått stor sans for mashup-sjangeren. En mashup er en sang som er satt sammen av to eller flere andre sanger. Dette gir en helt ny, og ofte overraskende bra sang. Det går til og med an å gjøre dårlige sanger betraktelig bedre om de settes sammen med noe annet.

Jeg har langt i fra oversikt over alle mashups som finnes på Youtube, men jeg har sjekket rundt en del, og har valgt ut en topp 10-liste til din fornøyelse. Om du har hørt originalsangene først, så vil det nesten alltid gjøre mashupen til en bedre opplevelse, så vet du det.

10. Gorillaz vs. Vanilla Ice

Vanilla Ice har vel alltid vært en slags guilty pleasure. Kul, men samtidig utrolig ukul. Gorillaz, derimot, er et av de bandene jeg liker veldig godt. Her får vi en blanding av Dirty Harry og Ice Ice Baby. Jeg tror jeg foretrekker denne versjonen i forhold til den originale hiten fra 1990.

9. Green Day vs. Oasis vs. Travis vs. Eminem

Sangene brukt er Boulevard of broken dreams, Wonderwall, Writing to reach you og Sing for the moment. Dette var en av de første mashupene jeg hørte, og den som gjorde meg interessert i sjangeren. Den er veldig godt lagt, blir kanskje litt mye støy når Oasis skal få synge refrenget på Wonderwall. Uansett, en veldig interessant blanding.

8. Franz Ferdinand vs. Beastie Boys

http://www.youtube.com/watch?v=aJwCJfbA3Mk (får ikke lime videoen inn, så du må høre den på youtube)

En blanding av Take me out og Triple trouble. Jeg har egentlig lite sans for hip hop og rap, men Beastie boys må jeg si jeg liker. Det jeg likevel har merket meg, er at Beastie Boys har stort forbedringspotensiale. Det føler jeg utnyttes her. Refrenget på denne sangen blåser etter min mening vannet av alt hip hop har gitt oss på veldig lenge.

7. The Beatles vs. LCD Soundsystem vs. The Kinks

Her har vi en fin miks av Get Back, Daft Punk is playing at my house og You really got me. Det er mange blandinger der ute som involverer The Beatles, og få fungerer så bra som denne her. Det er vanskelig å blande to sanger med melodier, men McCartney’s vokal glir rett inn i LCD Soundsystem sin beat. Personlig syns jeg det blir litt mye når The Kinks kommer inn, ellers hadde nok denne klatret høyere på listen. Men det passer jo fremdeles harmoni-messig.

6. The Ting Tings vs. The Knack vs. Toni Basil

Utrolig catchy! Sangene som er brukt er That’s not my name, My Sharona og Micky. I tillegg er det litt av Ca plane pur moi av Plastic Bertrand med også, og litt av en B-52s-sang. Uansett en veldig lystig sang som det er lett å høre på.

5. Beastie Boys vs. Daft Punk

Beastie Boys gjør nok en opptreden, sammen med Daft Punk. To representanter på band jeg liker i sjangre jeg ikke nødvendigvis er den største tilhengeren av. Men blandingen av Intergalactic og Robot rock lager en tekno-rap-hybrid som det er vanskelig å ikke nikke takten til.

4. Janis Joplin vs. Beck

Da kan vi roe litt ned igjen, med denne behagelige blandingen av Mercedes Benz og Go it alone. Disse to sangene glir jo helt perfekt sammen, og det er en av de fineste mashupene jeg har funnet så langt. 35 år mellom sangene, og jeg vil påstå at om denne kom ut i dag, så burde det iallfall blitt en hit.

3. The Beatles vs. Shaggy

Med noe som sikkert er på grensen til blasfemi for store Beatles-fans, så har altså noen blandet Let it be med It wasn’t me. Men resultatet er jo utrolig morsomt, og de passer helt perfekt sammen. Det er så bra at jeg ikke klarer å slutte å høre på denne sangen. Jeg oppdaget denne først i går, og selv om jeg har hørt mye på mashups de siste månedene, så var det når jeg fant denne jeg forstod jeg måtte lage dette innlegget. Det er dette mashups handler om. Å sette sammen to tilsynelatende helt forskjellige sanger, og vise at de fungerer sammen.

2. Daft Punk vs. Gorillaz

To band vi allerede har sett i dette innlegget, men ikke sammen. Blandingen er av Da Funk og Dare. Dette er for meg en perfekt forening av to kule sanger, som jeg ikke hadde trodd skulle gli så godt sammen. Dette kan jeg høre på igjen og igjen og igjen.

1. The White Stripes vs. Prodigy

Blanding av Blue Orchid og Voodoo People. Må jo være uten sammenligning i festmiks-sjangeren. Rett og slett en utrolig heftig sang.

Ja, da er det bare å dra på mashup-jakt, gutter og jenter! Jeg oppfordrer sterkt til å si i fra om du finner gode mashups, det er en sjanger jeg setter mer og mer pris på.

Som en liten bonus til deg som har fulgt med helt til bunnen her, så får du en link til en festlig sammenligning av Tone Locs to sanger Wild thing og Funky Cold Medina. Ikke akkurat en mashup, men litt i samme sjanger er det jo:

http://www.paulspond.com/index.php?entry=21

 
2 kommentarar

Posta av den januar 9, 2010 in musikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Trailere og vignett, rett og slett.

Først og fremst et stort «woo» for å være ferdig med eksamen for i år. Woo.

Sånn, da kan jeg gå videre og presentere noen flere av disse nye videoene på Youtube. I dag blir det noen trailere og en vignett. For i 2005 var jeg og engelsk-klassen min på videregående en tur i London. Dette lot jo ikke jeg gå i fra meg til å lage en reisefilm, med det treffende navnet «2005: A London Odyssey». Når den filmen så var ferdig redigert, følte jeg den trengte en trailer eller tre. Det ble kjapt tre trailere der ja, for å lage trailere er faktisk ganske gøy.

Den første traileren har stilen til en skrekkfilm, ta en kikk:

Jeg vet ikke helt va som skjer mot slutten der, men ut fra lyden må jeg anta at en baby blir drept av en sirkelsag. Nightvision på kameraet mitt er jo dessverre ikke så altfor bra. Klarer du forresten å finne bildet av Ruben Mannes? Der skremmes jo underbevisstheten din i det minste.

Trailer nummer to trengte en ny stil. Jeg ville lage helt forskjellige trailere til samme film, holde massene i full forvirring om hvordan filmen egentlig skulle bli. Så den andre traileren ble for eventyrfilmen 2005: ALO.

Dette er kanskje den av trailerne jeg er mest fornøyd med, siden den reiser seg til et såpass episk høydepunkt. Om Sindre Skjøld noensinne skulle komme til å snuble over denne, så unnskylder jeg for lydredigeringen. Jeg var ung og urutinert.

Den tredje og siste traileren fikk formen som en road movie a la Road Trip:

Alle vet jo at de typiske delene av en sånn trailer er punk-musikk og fantasifulle bildeoverganger, og her ser en bildet gå fra siden, toppen, på skrått, fra midten, ja alle overganger du kan tenke deg! Når jeg la denne ut på Youtube fikk jeg faktisk en mail fra Universal via Youtube som fortalte meg at jeg brukte musikk som de hadde copyright på, men de lar meg ha den ute viss de får ha litt reklame på siden for videoen. Det syns jeg er greit, og det var spennende å få en sånn mail.

Siste video for i dag er vignetten til programmet Lesekroken. Lesekroken var programmet vi lagde til særemne i norsk på videregående, med emnet humor. Programmet inneholdt intervjuer med forfatterne av bøkene vi hadde lest innen emnet, spilt av oss selv. Jeg er faktisk veldig glad i denne vignetten, men ikke føl noe press for å like den.

Min favorittdel er klippet 21 sekunder inn, der Frode står rett ved en hylle og så går bak den. Vet ikke helt hvorfor, men det er morsomt for meg.

Det er fremdeles noen videoer igjen upresentert på Youtube, og jeg har noen igjen på harddisken min også, så forvent flere blogginnlegg snarlig. I’m out!

I’M BACK!!

No, seriously, I’m out.

 
2 kommentarar

Posta av den mai 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,