RSS

Stikkordarkiv: psykologisk

Julekalender 2017: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun to dager igjen. Nå til dagens film!

14. Thelma

Regi: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier.

Med: Eilie Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge/Frankrike/Danmark/Sverige

Spilletid: 116 min

Premiere: 15.09.17

Joachim Trier er nok en av Norges mest kritikerroste regissører de siste ti årene. Han slo gjennom med Reprise i 2006, som vant Amanda for Beste manus, Beste regi og Beste film. Så gikk det fem år før Oslo, 31. august, etter min mening hans klart beste film. Så fikk han prøve seg på engelsk-språklig film og samarbeid med store filmstjerner i Louder Than Bombs. Filmene hans handler ofte om identitet, å finne ut hvem man er og hvordan man passer inn. Det gjelder i høyeste grad for Thelma også.

Thelma (Harboe) flytter til Oslo for å studere. En dag får hun et anfall på lesesalen, og i etterkant blir hun kjent med Anja (Wilkins), som satt ved siden av henne. Thelma begynner å utvikle følelser for henne, men hennes strenge religiøse bakgrunn gir henne mye skyldfølelse. Det hele virker å ha sammenheng med anfallet, og etter hvert som skyldfølelsen bygger seg opp, skjer mer og mer mystiske ting rundt Thelma.

thelma

En skikkelig psykologisk thriller bør la det være litt åpenhet rundt hva som er ekte eller imaginært, og det gjør definitivt Thelma. Filmen kan tolkes på mange måter, og det brukes tungt med symbolikk. Jeg skal ikke gå inn på noen spesiell tolkning, både fordi jeg vil unngå å avsløre for mye av historien, og fordi noe av det fine med en sånn type film er å gjøre seg opp noen tanker selv, og diskutere med andre etter at du har sett den.

Eilie Harboe seiler raskt opp som en av Norges beste unge skuespillere, og kan vel kalles heldig for å ha fått en så bra rolle allerede. Hun bakkes bra opp av Kaya Wilkins og ikke minst av foreldrene. Henrik Rafaelsen er alltid dyktig, og her er han helt på grensen mellom koselig og forstyrrende fra scene til scene.

Trier har øye for de store bildene og detaljene. Allerede i filmens anslag, med Thelma som barn på jakttur med faren, får vi et øyeblikk som sender frysninger nedover ryggen på meg. De overnaturlige delene gir oss noen spektakulære bilder, og selv om visuelle effekter blir flittig brukt, så legger man ikke merke til dem, de går naturlig sammen med den veldig personlige stilen det blir lagt opp til.

Thelma er valgt ut som Norges bidrag til en eventuell Beste utenlandske film-kandidat til neste års Oscar-utdeling, så gjenstår det å se om Joachim Trier kan få en ofisiell nominasjon denne gangen (Reprise var Norges bidrag i 2006, men ble ikke nominert.). Filmen vil uansett kunne bli diskutert i lang tid fremover, og for deg som er klar for en litt tvetydig og overnaturlig thriller, så er dette fort årets sikreste kort.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (2 700 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

5. Stoker

Regi: Chan-wook Park

Manus: Wentworth Miller

Med: Mia Wasikowska, Nicole Kidman, Matthew Goode og Jacki Weaver.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 99 min.

Premiere: 01.03.13

Chan-wook Park er en anerkjent regissør fra Sør-Korea, som for alvor slo gjennom for rundt 10 år siden med den såkalte «hevn-trilogien». De tre filmene hadde ingen sammenheng, med unntak av temaet, som selvsagt var hevn. Oldboy, som var film nummer to, slo nok aller mest an, og kommer i disse dager ut på ny som amerikansk remake. Men for folk som setter pris på den litt skrudde mørke humoren og beksvarte storyene så er det definitivt verdt å ta en titt på den langsomme Sympathy for Mr. Vengeance og den mer fargerike og fantastifulle Lady Vengeance også.

India (Wasikowska) mister faren i en bilulykke. Dette setter stort preg på henne, og når den (for henne) ukjente onkelen Charlie (Goode) dukker opp, blir det bare merkeligere. Han flytter inn i huset med henne og den nokså ustabile moren hennes (Kidman). Det viser seg litt etter litt at onkel Charlie kan være en nokså skummel type, men India går mot fornuften og blir heller mer interessert av det.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Noe av det mest spennende her var jo om Parks syke stil ville kunne overføres til amerikansk film uten at den ble utvannet og snillet ned. Det syns jeg de har fått til. Det er mørkt og dystert her, Park tar seg god tid til å vise de bildene han selv vil. Mange stemningsbilder og dveling på detaljer, som i hans tidligere filmer. Det hjelper med å dra oss inn i en verden der du hele tiden merker at ting ikke er som de skal.

Kidman gjør en av sine beste roller på lenge, mens Mia Wasikowska kjører i de samme rollene hun har hatt i det meste jeg har sett henne i. Med andre ord en jente på kanten, med et nokså pessimistisk syn på mye. Matthew Goode oser dårlig stemning fra første øyeblikk, og jeg liker at det dras ut såpass lenge før vi etterhvert får vite hva som egentlig foregår.

Noen scener er jo litt mye å svelge, men med en veldig elegant utført slutt som vel ikke akkurat er en twist-ending, men likevel føles som en tilfredsstillende avslørelse som hever filmen et godt hakk. Anbefales til de som allerede kjenner og liker koreansk film, eler folk som setter pris på en stemningsfull psykologisk thriller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.9/10 (49 519 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Som vanlig i kalenderen har det sneket seg inn nok en overraskelse, altså en femteplass som ingen har valgt ut innen topp fire. Kanskje Stoker er skammelig lite kjent? Et filmelskende publikum burde jo i det minste kjenne til Oldboy, og etter å ha sett den vil jo de fleste være interesserte i mer fra samme mann.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 20, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 24. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

1. Black Swan

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Mark Heyman, Andres Heinz og John McLaughlin.

Med: Natalie Portman, Mila Kunis, Vincent Cassell, Barbara Hershey og Winona Ryder.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 04.02.11

Darren Aronofsky har dystre og intense filmer som sitt varemerke. Jeg har ennå ikke sett spillefilmdebuten hans, Pi, fra 1998, men hans neste, Requiem for a Dream, er nok kanskje den aller beste dop-relaterte filmen jeg har sett. Så tok han et lite hvilskjær med den tungrodde og visuelt slående The Fountain, før han kom tilbake for fullt med den hyper-realistiske og tragiske The Wrestler.

Nina får endelig prøve seg på hovedrollen i Svanesjøen, den mest ettertraktede rollen i ballettverdenen. Men rollen er vanskelig, og består både av en hvit svane, som skal være pen og pyntelig, og den ville og sensuelle svarte svanen. Nina er perfeksjonist, og klarer fint den hvite delen, men sliter med å slippe seg løs og oppnå instruktørens visjoner for den svarte delen. Når det så dukker opp en ny danser i troppen, Lily, og hun er usedvanlig god på nettopp den svarte svanen sine egenskaper, blir Nina mer og mer paranoid. Etter hvert begynner hun å bli usikker på om det som skjer rundt og med henne er hallusinasjoner eller ikke.

Alltid utrolig gøy med skikkelig godt lagde psykologiske thrillere, der en sitter og lurer hele filmen på hva som er ekte eller ikke. Black Swan er en av de mest intense filmene jeg har sett på veldig lenge. Musikken er flott og overdøvende, mens lydbildet til tider er ekkelt og forsterker ubehaget. For det er faktisk hvor ukomfortabel jeg var i kinosalen som er denne filmens beste side. Satt med vondt i magen i store deler av spilletiden, der overraskende skumle scener og brutal og grotesk vold alltid holder deg på tå hev.

Natalie Portman har alltid vært en dyktig dame (og jente, for de som husker Leon og Heat), men gjør her sin til nå beste rolle. Desto bedre blir vi dratt inn i hennes mareritt ved at hun er så attraktiv og har et «snill-og-grei»-image. Du blir liksom alltid på lag med Portman i filmene hennes. Og dermed er det ikke vanskelig for Cassell, Kunis og Hershey å spille slemme, utspekulerte og skremmende. Spesielt Hershey som Ninas mor er en bra prestasjon.

Aronofsky viderefører mye av kamerastilen fra The Wrestler, med vandrende kameraer som ofte følger en person bakfra. Jeg har så og si ingen interesse for ballett, men syns likevel at ballettscenene i denne filmen er noen av høydepunktene.

Slutten er på mange måter perfekt for meg, nøster opp trådene på en måte som gjør at det skal bli like gøy å se denne filmen om igjen. Filmen vant en Oscar for Beste kvinnelige hovedrolle (Portman), og var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste foto og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10 (sterk)

IMDb.com: 8.3/10 (194 087 stemmer, plassert som den 124. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (26).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (40), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (38), The Fighter (3), Sucker Punch (54).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (31).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (39), Kong Curling (53), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (1), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (30).

Ottar var den eneste som hadde med Black Swan. Resultatene blir som følger, beste mulige verdi er 1+2+3+4=10:

1. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, samlet verdi 16.

2. Audun: 2 rette, samlet verdi 37.

3. Maria: 1 rett, samlet verdi 49.

4. Inge: 1 rett, samlet verdi 101.

5. Stein Galen: Ingen rette, samlet verdi 53.

6. Bush: Ingen rette, samlet verdi 68.

7. Martin: Ingen rette, samlet verdi 122.

Siden det er en tippekonkurranse hovedsaklig om topp 4, kommer Inge høyere med sin ene rette, til tross for at både Stein og Bush tippet bedre totalt sett. Om dette er noe dere synes er blodig urettferdig får dere klage, så endres kanskje reglene til neste år. Men samtidig så er det jo ikke sånn at du premieres om du velger ut tallene ved siden av de som kommer i lotto-trekningen…

Det er bare å gratulere Ottar med sin andre seier i DHFs julekalender, en sterk prestasjon som ingen har klart før ham! Regner med de andre er hevnlystne til neste år, og da er det masse snadder å se frem til. Jeg vil ønske alle mine lesere en god jul, og takk for følget!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,