Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.
21. The King of Staten Island
Regi: Judd Apatow
Manus: Judd Apatow, Pete Davidson og Dave Sirus.
Med: Pete Davidson, Bill Burr, Marisa Tomei, Bel Powley, Maude Apatow og Steve Buscemi.
Land: USA/Japan
Spilletid: 136 min
Premiere: 12.06.20
Judd Apatow er på mange måter gudfaren for en amerikansk komedie-bevegelse i tiden rundt 2000-2010. Filmene er ofte rølpete og litt drøye komedier, men fulle av hjerte og masse smarte vittigheter. Han bruker ofte skuespillere fra den samme gjengen, som alle har slått gjennom mer eller mindre som følge av Apatow. Apatow selv regisserer en film her og der, men er vel så mye involvert som produsent. I 1999 stod han bak den glimrende oppvekst-serien Freaks and Geeks, som kun fikk en sesong, og det er mildt sagt en skandale. Se gjennom rollelisten til serien, og vi finner navn som Seth Rogen, James Franco, Jason Segel blant mange andre. Navn som etter hvert blir å finne overalt innenfor film- og TV-industrien. Apatow ble nok for alvor kjent som komediens redningsmann da han i løpet av 2-3 år regisserte The 40-Year Old Virgin og Knocked Up, to enorme kinosuksesser. Senere har hans egne filmer kanskje fått et mer tradisjonelt dramatisk preg over seg, selv om de først og fremst er komedier fortsatt (Funny People, This Is 40 og Trainwreck faller alle inn under denne stilen).
I The King of Staten Island møter vi Scott Carlin (Davidson). Han er 24 år, bor hjemme hos moren (Tomei) og ønsker å bli tatovør. Mens han venter på at drømmene skal slå til så driver han mye dank og røyker en del hasj. Han sliter fremdeles med at han mistet faren sin som ung. Faren var brannmann og døde på jobben da Scott var syv år. Kjæresten til Scott (Powley) ønsker et mer seriøst forhold, men Scott er redd for forpliktelse. En dag forteller moren at hun har begynt å gå ut med en ny mann, brannmannen Ray (Burr). Scott er mildt sagt ikke fornøyd, men blir nødt til å leve med endringene etter hvert som de kommer.
Hovedrolleinnehaver Pete Davidson har vært med på å skrive manuset, som i stor grad er basert på hans eget liv. Davidsons far var brannmann og døde i World Trade Center 11. september 2001. Derfor er naturlig nok Davidson et rimelig bra valg til karakteren, da han har levd gjennom mye av det på ekte. Davidson er nok fremdeles mest kjent for å være på sketsjeshowet Saturday Night Live, der han har vært siden 2014, men da han nylig plutselig dukket opp som pop-stjernen Ariana Grandes nye forlovede, så ble han nok utrolig mye mer attraktiv for sladderpressen over natten. Forlovelsen har for øvrig allerede endt med brudd.
Med tanke på at filmen er delvis biografisk, så er det også interessant å se Steve Buscemi dukke opp som brannmann i filmen. Han har nemlig også jobbet som brannmann tidligere i livet, og dukket opp som frivillig under nettopp terror-angrepet 11. september.
Som komedie er filmen klart sterkest i starten, men rundt midtveis gjøres det valg som vrir filmen bort fra komedie og mot mer hjertevarmt og inspirerende drama. Enkelte i publikum vil kanskje være misfornøyd med den endringen, men jeg syns det er et effektivt grep. Filmen er litt lang, men for min del var kanskje humoren litt brukt opp når den skiftet takt, så det var et velkomment avbrekk, på en måte.
Pete Davidson spiller seg selv slik som jeg kjenner ham, og det sitter ganske så perfekt. Det skinner gjennom både at han har vært med på å skrive manuset selv, og at rollen er laget for akkurat ham. Hans motspiller og antagonist, Bill Burr, gjør også en bra jobb. Burr spiller en veldig typisk rolle for ham, og vi har sett ham i lignende situasjoner flere ganger før, bastant mann med temperament som havner i krangler med de fleste. Det er veldig underholdende, fordi Burr er så god på å krangle med intensitet.
The King of Staten Island når aldri de høyeste høydene som komedie, spesielt i sammenligning med Apatows tidlige filmer. Men som varmt drama man kan humre av gjør den det skarpt! Litt for lang, som sagt, men absolutt verdt å se.
Dom
DHF: 8/10
IMDb.com: 7,1/10 (28 909 stemmer)
AVClub.com: C
Rotten Tomatoes: 74% fresh
Filmpolitiet: Terningkast 5
VG: Terningkast 4
Dagbladet: Terningkast 4