RSS

Stikkordarkiv: per

Julekalender 2018: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

17. Per Fugelli: Siste Resept

Regi: Erik Poppe

Manus: Ingen oppført.

Med: Per Fugelli, Charlotte Fugelli

Land: Norge

Spilletid: 119 min.

Premiere: 26.01.18

Erik Poppe er en av Norges mest kjente regissører, mye på grunn av sitt gode arbeid med skuespillere, og for å kunne fortelle historier med flere enn en inngangsvinkel. Han regisserte sin første film i 1998 med Schpaaa, og har i de tjue årene etter det kommet med jevnlige bidrag til filmmiljøet i Norge. Til sammen, inkludert denne dokumentaren om Per Fugelli, har det blitt seks filmer. Hawaii, Oslo og deUsynlige blir ofte tatt frem i diskusjoner om de beste norske filmene fra forrige tiår. Så fikk han gjøre et internasjonalt prosjekt med Tusen ganger god natt, før han til de grader kom «hjem» igjen med den norske storfilmen Kongens Nei.

En dokumentar om den siste tiden i Per Fugellis liv. Erik Poppe har fått innpass, og følger samfunnsviteren tett. Det blir innsyn i hvordan en mann lever når han vet at han skal dø, selvfølgelig krydret med mye livsvisdom og de gode rådene Fugelli er så kjent for å gi.

per fugelli

Hvis det ikke var klart ut fra beskrivelsen og traileren: Dette er en trist film. Men noen ganger kan det føles veldig riktig også, så lenge man er forberedt på det. Erik Poppe har her fått en helt unik mulighet. Å få lov å tilbringe så mye personlig tid sammen med en mann som har et ubestridelig rykte som klok, og som også vet at tiden hans går mot slutten. Hva slags innsikt kan vi få ut av dette? Endres synspunktet på samfunnet, på religion, endres forholdene dine til andre mennesker?

Mye av dette gir filmen svar på, kombinert med fine opptak av norsk natur og dyreliv. Filmens svakhet ligger nok også i nettopp dette, at det kan bli litt som en overdose av akkurat denne typen formidlingsmåte. Den fungerer bra, men bli også brukt litt i overkant mye.

Siste Resept vil røre ved deg. For meg var det scenene fra forelesningene hans for rom fulle av studenter, og møtene hans med gråtende studenter etterpå. I tillegg skildres forholdet hans med Charlotte veldig fint, og det aller fineste øyeblikket kan være da han i et besøk på Røst blir overrasket av et kor som framfører sangen «Skarv over Røst», en sang som var inspirert av Fugellis ord. Men filmen leverer også morsomme øyeblikk. Fugelli var alltid en person med glimt i øyet, og spesielt hans gjentatte tyverier av småting gjennom filmen er kjærkomne pauser fra det tyngste.

De fleste burde gi denne dokumentaren en sjanse. Per Fugelli hadde så mye bra å komme med, og hans visdomsord om oss som mennesker vil leve videre. Hans ord har utvilsomt hjulpet veldig mange mennesker med selvbildet sitt, og hans varme syn på samfunnet vil være noe vi må leve opp til også i fremtiden. Siste Resept ble nominert til Amanda-prisen for Beste Dokumentar, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (94 stemmer)

AVClub.com: Ingen anmeldelse.

Rotten Tomatoes: Ingen data.

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 8, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

21. Låt den rätte komma in

Regi: Tomas Alfredson

Manus: John Ajvide Lindquist

Med: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl og Karin Bergquist.

Land: Sverige

Spilletid: 114 min

En svensk vampyrfilm/oppvekstfilm er det sjelden vi ser. Faktisk er det lite av vampyr/oppvekst-sjangeren generelt, noe som kanskje er et minus. Jeg kan lite om svenske filmskapere, men regissøren har laget Fyra nyanser av brunt, som jeg har hørt om, men ikke sett. Låt den rätte komma in er basert på en bok, til og med en bestselger, skrevet av samme mann som står bak manuset til filmen.

Oscar er en 12 år gammel svensk gutt som blir mye mobbet på skolen. Han drømmer om hevn, men gjør lite med det. En natt møter han Eli, en merkelig jente. Han fortsetter å treffe henne utenfor huset hver kveld, og hun lærer han hvordan han skal slå tilbake mot plageåndene. Men Eli er ikke bare en merkelig jente, hun er mer enn det. Det viser seg etterhvert at hun er en ekte vampyr. Hvordan vil dette påvirke det gryende kjærlighetsforholdet mellom dem, og hva skjer når Eli med jevne mellomrom må slukke tørsten sin?

Dette er rett og slett en glimrende blanding av to sjangre. Det fungerer veldig godt som en koslig og varm historie om to barn som forelsker seg i hverandre, med innslag om å stå opp mot mobbing. Men samtidig så blander de det altså sammen med en skikkelig guffen og uhyggelig vampyrhistorie, og det er jo det grepet som gjør denne filmen unik. Kanskje det nettopp er pga den koslige delen av historien at det virker så utrolig bra på meg når de skumle delene kommer. Jeg ble rett og slett skremt av denne filmen. Verdenen ellers blir behandlet så «normalt», alt er virkelig, det er kun elementet med vampyrer som er satt inn, og det gjør det hele mer realistisk. Så skader det ikke akkurat at det er på svensk heller, med småbygdestemningen en får ut av det.

Den er veldig bra filmet, med et vell av nydelige bilder av Sveriges vinterlandskap. Ellers ble jeg ved flere anledninger imponert over hvor gode visuelle effekter de hadde tilgang til, og også spesieleffekter, for den saks skyld. Med unntak av noen dataanimerte katter, så så alt veldig bra ut. Skuespillet er for det meste bra, med noen små glipper her og der. De to unge hovedrolleinnehaverne gjør det godt.

På den negative siden har vi det at historien kanskje blir litt for lang, og beveger seg litt for sakte. I tillegg syns jeg slutten er utført mindre elegant enn resten av filmen. Men uansett er dette en film jeg vil anbefale de fleste, så lenge de ikke er redde for litt blod og gufne greier. En veldig flott film, som overrasket meg.

Den har hatt sin seiersgang på forskjellige filmfestivaler rundt i verden, og har totalt vunnet 14 priser, der den gjeveste nok må være Best narrative feature ved Tribeca Film Festival i New York. På IMDb.com har den faktisk klart å karre seg inn på top 250-listen, og ligger for øyeblikket på en 191. plass.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 8.4/10 (5 201 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar i dag også, men om det ikke handler om filmen, pass på å få med noe som relaterer det til Sverige.

PS: I går, 3. desember, ble besøksrekorden til bloggen slått. Den forrige rekorden ble satt 23. desember 2007, og lød på 72 besøkende i løpet av en dag. I går var det hele 73 besøkende innom, og rekorden ble dermed slått med en! En ekstra takk til alle som tok turen innom!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,