RSS

Stikkordarkiv: paolo

Julekalender 2016: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

21. Youth

Regi: Paolo Sorrentino

Manus: Paolo Sorrentino

Med: Michael Caine, Harvey Keitel, Rachel Weisz, Paul Dano og Jane Fonda.

Land: Italia/Frankrike/Storbritannia/Sveits

Spilletid: 124 min

Premiere: 29.01.16

Paolo Sorrentino er en italiensk regissør som har jobbet siden 90-tallet. Med tanke på at det jevne norske publikum, i likhet med meg, ikke har veldig tett kontakt med det italienske filmtilbudet, så er det i praksis to filmer han har laget som du kan ha sett. This Must Be the Place, med Sean Penn som rockestjerne, og The Great Beauty, som ble satt opp på kino i Norge i 2014. Youth er Sorrentinos andre engelsk-språklige film, og med seg har han mange amerikanske stjerner (og en britisk), hvorav tre er Oscar-vinnere.

Fred Ballinger (Caine) er pensjonert komponist, og på luksuriøs ferie i de sveitsiske alpene sammen med sin beste venn; filmskaperen Mick (Keitel). Fred blir kontaktet av en utsending fra dronning Elizabeth, som gjerne vil han skal dirigere hans berømte «Simple Song #3» i prins Philips fødselsdag. Han nekter, av personlige grunner. Mick jobber med manuset til sin neste og siste film, hans testamente. På det luksuriøse feriestedet bor det mange underlige karakterer, inkludert en ung, dansende massøse, en overvektig Maradona, Miss Universe og en skuespiller (Dano) som forbereder sin neste rolle, og er irritert over at alle kun kjenner ham fra filmen der han spilte en robot.

youth

Dette er en veldig vakker film. Om det er de europeiske folkene som er ekstra flinke på å lage fine bilder er uvisst, kanskje det er det at vi kun får servert det aller beste fra europeiske land på kino her i Norge. Uansett føles det til tider som du ser på malerier som har kommet til live.

Noen filmer av denne typen kommer aldri forbi skjønnheten, og ender opp som fine bilder, men ikke mer enn det. Heldigvis får vi i Youth også gode prestasjoner fra hovedrollene våre, og Michael Caine og Harvey Keitel holder filmen sammen med sin sjarm og gode kjemi. Med andre skuespillere kunne det blitt mer slitsomt å følge to eldre på sine spaserturer og samtaler.

I tillegg til dette er filmens sterkeste kort det varierte karakter-galleriet vi finner rundt omkring på hotellet. Det er ikke alle av disse vi kommer tett inn på, men de gir oss morsomme og fine avbrekk. Blant mine favoritter er for eksempel et par som alltid spiser sine måltider i stillhet, sier aldri ett ord til hverandre, og Mick og Fred prøver å fundere seg fram til hva som egentlig foregår mellom dem. Youth inneholder også det som i følge Whatculture.com var det mest pausede filmøyeblikket i 2015, når den nakne Miss Universe kommer gående ned i bassenget der Fred og Mick sitter, nokså fjetret av hele opplevelsen. Øyeblikket fungerer så godt at det ble til filmens offisielle plakat, selv om det betydde at plakaten ikke kunne henges opp i alle land.

Youth var deltaker i filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble nominert til en Oscar for Beste Originale Sang (Simple Song #3).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (46 703 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 6. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist har det kommet til en ny deltaker, Eirik. Vi er nå oppe i fire konkurrenter.

19. The American

Regi: Anton Corbijn

Manus: Rowan Joffe, basert på en roman av Martin Booth.

Med: George Clooney, Thekla Reuten, Violante Placido, Paolo Bonacelli og Johan Leysen.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 17.09.10

Anton Corbijn er mannen bak en haug med musikkvideoer for artister som U2, Metallica og Depeche Mode. I tillegg laget han filmen Control for 3 år siden, som har fått veldig mye skryt. Han er kjent som en dyktig fotograf, og jeg hadde mine forventninger til at dette i hvert fall skulle se skikkelig bra ut.

George Clooney spiller en mystisk mann som sier lite. Etter en intens åpning, der han blir forsøkt drept i en snødekt svensk dal, så får vi inntrykk av at han godt kan være en leiemorder, eller noe i den duren. Han blir mer eller mindre paranoid etter hendelsen, og klarer ikke å stole på noen. Han får råd om å dra til en landsby i Italia, men velger det bort, og drar i all hemmelighet til en annen liten landsby i stedet. Her blir han kjent med en lokal prest, og faller for en vakker prostituert. Etter hvert får han en ny jobb, med å lage en helt spesiell rifle på oppdrag fra en kvinne ved navn Mathilde. Men det er lettere sagt en gjort å holde seg skjult for folk som er ute etter ham.

 

Et lystig øyeblikk fra behind the scenes.

Jeg fikk rett i mitt tips, for dette er en film fyllt av utrolig fine bilder. Også forfriskende at den ikke finner sted i storbyer, men på den italienske landsbygda (og som sagt i Sverige). Anton Corbijn vet hva han holder på med, og har laget en av de tålmodigste thrillerene jeg har sett på en stund. Han tar seg god tid til å beskrive og bygge opp, blant annet med lange sekvenser fra våpenbyggingen. Men det slutter aldri å bli interessant. Og når spenningstoppene er såpass høye som de er, blir det helt verdt det å venta på dem.

The American er en elegant film, og uten å avsløre noe, vil jeg si at den har en av de beste sluttene av årets filmer. med det mener jeg at slutten står ut, egentlig bedre enn mye av filmen, og trekker karakteren opp for min del. George Clooney gjør som vanlig en god jobb, det har vi blitt vant til etter hvert. Desto deiligere er det å se hele resten av skuespiller-castet fungere såpass godt, med (for meg) ingen kjente navn. Det å kunne tro på karakterene og replikkene i en film som dette, er veldig viktig. Spesielt fordi tempoet er såpass sakte, og du får god tid til å tenke over om noe virket naturlig eller ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (12 059 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer blir mottatt med paranoia.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,