RSS

Stikkordarkiv: östlund

Julekalender 2017: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

6. The Square

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Claes Bang, Elisabeth Moss, Dominic West, Terry Notary og Christopher Læssø.

Land: Sverige/Tyskland/Frankrike/Danmark

Spilletid: 142 min

Premiere: 29.09.17

Ruben Östlund har sakte men sikkert utviklet seg til å bli en av mine favoritt-regissører. Han lager kompromissløse filmer, ofte pinlige, ofte morsomme, og av til litt for opphengt i form, sånn at det blir slitsomt å sitte gjennom. I starten laget han nærmest dokumentar-aktige filmer. Lange, stillestående tagninger av forskjellige historier klippet sammen. Det er hvert fall tilfellet for Gitarmongo og De Ufrivillige. I Play tok han for seg sanne historier om ungdomsgjenger i Sverige som ved en blanding av luring, press og mobbing stjal ting fra andre ungdommer. Men hans foreløpig beste film kom for tre år siden, og het Turist (havnet så høyt som 9. plass på kalenderen det året).

Christian (Bang) er kunstnerisk leder i et museum for moderne kunst i Stockholm. De skal sette opp et nytt kunststykke, «The Square», som bokstavelig talt er en lysende kvadrat på bakken. Live til Christian blir mer og mer rotete. Telefonen hans blir stjålet, og da han klarer å spore telefonen til en blokk bestemmer han seg for å sende anonyme trusselbrev til alle som bor i blokken, i håp om å skremme tyven til å sende telefonen tilbake. Han innleder et seksuelt forhold til en journalist som skal intervjue ham, men de har forskjellige tanker om hva forholdet betyr. Og i tillegg skaper et PR-byrå en kontroversiell reklamekampanje for The Square, og Christian står ansvarlig for innholdet, uten å egentlig ha sett hva reklamen inneholder.

the square

Ruben Östlund er altså en sann emster på å designe ukomfortable situasjoner på film. Og når han først har ført oss inn i dem, så holder han oss inne i dem så lenge at det nesten blir uutholdelig. Til tider har du lyst å gjemme deg under kinosetet, men så blir det jo hysterisk morsomt på det beste også. The Square er en glimrende kunst-satire, og tar nok mye av miljøet på kornet. Hvis du har fordommer mot moderne kunst, så vil utstillingene i The Square bekrefte en god del av dem. Og om de er morsomme i seg selv, så blir de hvert fall morsomme satt i de situasjonene de brukes her.

Et av mine små favoritt-øyeblikk i filmen er å stadig komme tilbake til et stort rom med en rekke hauger av grus og stein, og på veggen står det «You have nothing» med lysende bokstaver. Egentlig litt latterlig i seg selv. Den første gangen vi er der, så kommer en besøkende såvidt rundt hjørnet, scanner over rommet med blikket, og vender umiddelbart om og går en annen vei. Senere ser vi vaskepersonell som prøver å manøvrere støvsugerbilen sin mellom haugene med grus uten å komme borti.

Høydepunktet i filmen er likevel kunst-installasjonen de viser mye fra i traileren. Mannen i bar overkropp som spiller en slags vill sjimpanse som mer eller mindre terroriserer et fint middagsselskap fylt med rike gjester i finstasen. Gjestene har blitt fortalt at han vil gå etter dem som viser frykt, og du får dermed et helt rom med mennesker som ignorerer ganske drøye ting fordi de beskytter seg selv i en slags flokk-mentalitet. Gjerne årets aller beste enkelt-scene, for min del.

Claes Bang spiller en mann med et kaotisk liv som sakte går i oppløsning, og han gjør det helt fantastisk. Regissør Östlund har også fått med relativt store stjerner denne gangen, både Elisabeth Moss og Dominic West er kjent fra TV-serier av høy kvalitet (henholdsvis The Handmaid’s Tale og The Wire). Det har aldri manglet på realisme i Östlunds filmer, og det er godt å se at han klarer å instruere disse Hollywood-stjernene sånn som han selv ønsker.

Et gjennomgående tema i The Square er hvordan karakterene vet hva de burde gjøre i situasjonen de befinner seg i. I stedet velger de en enklere vei, og blir straffet for det.  Filmen varer nesten 2,5 time, men i motsetning til regissørens tidligere filmer, så er kameraet mindre statisk her. Det viser seg å være tungen på vektskålen for meg, siden jeg tidligere har syntes at fokuset på den visuelle stilen har tatt meg ut av historien. Ikke denne gangen, og The Square er Östlunds beste film til dags dato! Den vant gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og er nominert til Golden Globe for Beste utenlandske film (kan fort sanke en Oscar-nominasjon også, men de er ikke annonsert enda).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,7/10 (10 296 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 81% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

En av årets tippere hadde med The Square, og det var Tor Arne. Han var jo også en av de fire gjenværende med mulighet til å få fire riktige. Nå er det kun tre igjen, Dr. Hostesaft, HKH og Inge! Skal en av dem være den første til å klare det?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 19, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

17. Play

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff.

Med: Ukjente skuespillere.

Land: Sverige/Danmark/Finland

Spilletid: 118 min

Premiere: 27.01.12

Ruben Östlund er en regissør med en spesifikk stil. Han bruker ukjente skuespillere, setter opp ubehaglige eller rare situasjoner, lar kameraet stå i ro og mer eller mindre piner oss så lenge han klarer. Det er nesten alltid fascinerende, interessant, og går i enkelte av tilfellene litt over i kjedsomheten, men jeg finner ingen andre som lager filmer på samme måten. Den første filmen i denne stilen var Gitarmongo, mens den andre og enda bedre samlingen med pinlige scener kom i De Ofrivilliga.

Play er basert på ekte hendelser, en serie på ca 40 ran i Gøteborg i løpet av to år. Ranerne var en liten gjeng gutter mellom 12 og 14 år, og de ranet andre barn for mobiler, klær og penger. Det spesielle var derimot at vold og trusler ikke ble brukt, men heller et slags psykologisk spill. De tar kontakt med et offer og påstår at mobilen hans er akkurat lik den broren til den ene av ranerne har mistet nylig. Så tar ranerne på seg forskjellige roller i beste «good cop, bad cop»-stil og lurer med seg ofrene ut til mindre befolkede deler av byen.

Play

Dette er en slags øvelse i frustrasjon. Du irriterer deg over ransofrenes manglende vilje til å gjøre noe, at ingen kommer til hjelp, og viss du forventer en slags rettferdighet, så kan du bare glemme det. Dette er en dønn realistisk tilnærming, og jeg kan se for meg at mange i publikum kanskje ikke takler det. Jeg vet at jeg hadde store problemer med det selv. Men på tross av frustrasjonen, så kan jeg ikke annet enn å si at alle reagerer på naturlige måter, og hendelsesforløpet er helt sannsynlig. Mesterstykket er en avsluttende scene der faren til et av ofrene tilfeldigvis ser en av ranerne og skal ta et oppgjør med han. Det er muligens den beste scenen Ruben Östlund har laget til nå.

Kameraet er litt friere enn i De Ofrivilliga, men det står fremdeles for det meste statisk. Det er kun der for å observere, ikke for å stilisere. Amatørskuespillerne gjør en fortreffelig jobb, og som sagt tidligere er dette en filmopplevelse du ikke vil finne andre steder, noe helt originalt. Bare smør deg godt inn med tålmodighet før du begynner, og for all del; få med deg Östlunds neste film på kino når den tid kommer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (1 178 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 1. desember

Hei og velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender 2009! I år avholdes den for tredje år på rad, og som vanlig er det i form av en nedtelling av de beste filmene jeg så på kino i året som nå snart har gått. På julaften avsløres altså den beste filmen jeg så på kino 2009, men det har du sikkert allerede forstått, slik en oppegående leser som du er.

Det vil også i år foregå en konkurranse i forbindelse med kalenderen, der jeg inviter DEG til å tippe hva som blir de fire øverste plasseringene på listen. I fjor ble det et tett løp mellom Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen, der begge to tippet de tre øverste filmene rett. Til slutt gikk herr Hostesaft av med seieren, da hans femte tips var Burn After Reading, en film som endte som nummer 5. Har du det som skal til for å vinne i år? Da venter heder og ære gjennom hele 2010 på deg! Send inn dine tips i en kommentar til innlegget, eller på hvilken som helst måte som passer deg best.

Så var det videre til dagens innlegg, for i dag er det 1. desember!

25. De Ofrivilliga

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff

Med: Villmar Björkman, Linnea Cart-Lamy, Leif Edlund og Sara Eriksson.

Land: Sverige

Spilletid: 98 min

Premiere: 30.01.09

For meg var Ruben Östlund et ukjent navn før jeg så denne filmen. Ikke at han burde være kjent, og om du ikke har hørt om han, så trenger du ikke skjemme deg over det. Men i ettertid har jeg også fått sett hans tidligere film; Gitarrmongot (Gitarmongo på norsk). Den har mye av den samme stilen som De Ofrivilliga, og jeg anbefaler å se den dersom dagens kalenderfilm faller i smak.

De Ofrivilliga er en slags halvdokumentar. Hele filmen er fiksjon, men den prøver å være så realistisk som overhodet mulig. Det gjør den ved å bruke lange tagninger med stort sett statiske kameraer. Skuespillerne er ukjente, og spiller nok mer eller mindre seg selv. Det er gjort så mye som mulig for å få oss til å glemme at vi ser en film, og føle at vi ser på opptak fra virkeligheten.

Vi følger fem hverdagslige situasjoner med forskjellige typer mennesker i det svenske samfunnet. En kvinnelig lærer blir fryst ut av de andre lærerne. Et busstoalett er blitt ødelagt, og sjåføren nekter å kjøre videre før den ansvarlige melder seg. To tenåringsjenter drar ut på byen for å feste. En mann sliter med venner som tar seksuelle spøker for langt. En mann blir skadet av en rakett, men nekter å la det hindre at festen fortsetter.

Åffer det då?

Situasjonene henger ikke sammen på noen direkte måte, men det er likevel en enhet i filmen. Vi får se det «vanlige» Sverige, og hvordan folk reagerer når de tvinges til å ta et valg som kan gjøre dem selv upopulære.

Filmen lykkes utvilsomt med målet sitt. Skuespillet fungerer perfekt, og det føles virkelig som jeg sitter og kikker på livene til andre mennesker. Alle situasjonene holder et meget høyt pinlighetsnivå, og om du liker filmen kommer nok mye an på hvor underholdende du syns det er med denslags. Jeg setter egentlig ganske stor pris på pinlige situasjoner, og her utforskes de skikkelig grundig. Det er dermed en del latter å hente.

Men etter hvert som filmen jobber seg sakte videre, så innser jeg at det ikke er nok framgang i hver av situasjonene til å holde gjennom hele tiden. Det stopper opp, det eskalerer ikke mer. Det, sammen med kamera-arbeidet, gjør at filmen føles mye lengre enn den egentlig er. For all del, det er mye bra på kamerasiden her, bl.a. et selskap som skildres kun gjennom et stillestående bilde av føtter ved døren inn til stua. Men det som er interessant til å begynne med blir kjedelig mot slutten. Det samme bildet over for lang tid fører til at jeg slipper opp for ting å se på, og dermed begynner å tenke på andre ting.

«Och så ville jag gilla det hämskt mycke om alla norrmän flyttade lengst bak i bussen.»

Men dette er kun mindre klager om det som er en veldig god film, og jeg anbefaler definitivt denne, selv om jeg også anbefaler at du tar deg en ekstra skje med tålmodighet før du begynner. Jeg gleder meg allerede til Östlunds neste film, som etter det ryktene sier på en eller annen måte skal baseres på youtube-videoen «Battle at Kruger«.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (770 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Det var årets første kalenderluke, heng gjerne med videre om dette virker interessant! Husk å komme med ditt tips til hva de fire øverste plassene vil bli.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,