RSS

Stikkordarkiv: oppfølger

Julekalender 2017: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

7. Blade Runner 2049

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Hampton Fancher og Michael Green.

Med: Ryan Gosling, Harrison Ford, Ana de Armas, Jared Leto, Robin Wright, Sylvia Hoeks.

Land: USA/Storbritannia/Ungarn/Canada

Spilletid: 164 min

Premiere: 05.10.17

Blade Runner, regissert av Ridley Scott i 1982, er utvilsomt en av tidenes største science fiction-klassikere. Basert på en bok av Philip K. Dick og med Harrison Ford i hovedrollen på høyden av karrieren (rett etter to Star Wars-filmer og en Indiana Jones-film), så tok filmens neonlysende fremtids-Los Angeles og spørsmål om verdien av livet til kunstig intelligens sci-fi-fans med storm. Når det så annonseres en oppfølger 25 år etter, så vil de fleste (med rette) være litt skeptiske. Heldigvis blir Denis Villeneuve etter hvert navngitt som regissøren, og den samlede filmkjenner-skaren senker skuldrene betraktelig. Villeneuve har vist seg å beherske mange sjangre, og har laget gode filmer om alt fra skoleskytinger som faktisk har skjedd (Polytechnique), personlige hevnfortellinger (Prisoners), FBI-agenter på dopjakt i Mexico (Sicario) til kommunikasjonsproblemer med invaderende romvesen (Arrival).

Året er 2049, 30 år etter hendelsene i Blade Runner. De biologiske menneskekopiene kalt replikanter er integrert som slaver og tjenere i samfunnet. Replikanten K (Gosling) jobber for politiet i LA som Blade Runner, og jakter på andre replikanter som har stukket av. Under et oppdrag finner K nedgravde kroppsdeler etter en replikant som tilsynelatende døde under et keisersnitt. Siden replikanter ikke skal kunne formere seg, kan dette føre til store omveltninger i samfunnet. Under etterforskningen må K lete opp en tidligere Blade Runner som har vært sporløst forsvunnet i 30 år, Rick Deckard (Harrison Ford).

blade-runner-2049

Blade Runner 2049 deler mye med sin forgjenger. Av de mest åpenbare tingene er mye av de samme hovedtemaene. Hva er forskjellen på kunstig intelligens og «ekte»? Hvis den kunstige intelligensen kan utvikle følelser, hva skiller den fra et menneske? For ikke å snakke om situasjonen til K, en kunstig intelligens som jakter på andre kunstige intelligenser, og så går han hjem til sin holografiske kjæreste. Er følelsene hans ekte, eller bare resultatet av implementerte minner og kjemiske reaksjoner? Mye interessant å tenke over her.

Men der Blade Runner kun utspilte seg i et regntungt Los Angeles, så utvider 2049 horisontene. Denis Villeneuve utvider universet, og viser oss tåkelagte larvefarmer og et post-apokalyptisk Las Vegas, med et vakkert oransje skjær. I det store og hele er Blade Runner 2049 en fryd for øyet, på en måte originalen aldri klarte å levere. Utvilsomt årets peneste film, storslåtte landskap fra fugleperspektiv og klaustrofobiske bygater.

Historien er smart, og overforklarer ingenting. Filmen kommer til å kunne bli diskutert lenge, også dette i likhet med den første filmen, som fremdeles skaper diskusjon (det hjelper selvsagt heller ikke at Blade Runner etter hvert finnes i mange forskjellige klipp og versjoner, ettersom Ridley Scott aldri blir helt fornøyd…). Men tvetydigheten tar heldigvis ikke overhånd, det er et tilfredsstillende mysterium vi er med på å løse i løpet av de drøye 2,5 timene filmen pågår.

Harrison Ford fungerer bra i sin gamle rolle, men det merkes at vi ikke er på 80-tallet lenger. Heldigvis er Ryan Gosling mer enn beredt til å ta over stafettpinnen, og storspiller gjennom hele filmen. Ellers veldig overbevisende av filmens andre to store kunstige intelligenser, Ana de Armas som holografiske Joi, og Sylvia Hoeks som den skremmende Luv. Jared Leto får såvidt godkjent av meg i rollen som replikantenes skaper Niander Wallace, og scenene med ham er blant filmens få svakheter.

Blade Runner 2049 er beviset på at Hollywood kan få det til, og ønsket om penger overgår ikke alltid de kunstneriske ambisjonene. En av tidenes beste oppfølgere? Så er det bare å glede seg til neste prosjekt fra Denis Villeneuve, mannen lager storslåtte og vakre filmer med mer nerve enn de fleste for tiden.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,4/10 (158 750 stemmer, rangert som den 66. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 87% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Og der har vi en av årets største favoritter avslørt. 10 stykker hadde Blade Runner 2049 på sin liste, og den var med det den tredje mest valgte filmen i årets konkurranse (sammen med Manchester by the Sea). Audun, Bush, Dabju, Dagi, Eirik, May Linn, Oda, Roy, Stein Galen og Tone får dermed muligheten til å plukke en færre i topp fire.

Spenningen øker desto mer for Dr. Hostesaft, HKH, Inge og Tor Arne, som nå er de eneste som fremdeles har mulighet til å få full pott, med fire riktige. De fire har til sammen 8 filmer fordelt over sine tips, og det er kun 6 filmer igjen i årets kalender. Hvilke to er utenfor kalenderen? Og er det fremdeles joker-filmer igjen som ingen har tippet?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,