RSS

Stikkordarkiv: nikolaj

Julekalender 2016: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

19. Flaskepost fra P

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Nikolaj Arcel, basert på en roman av Jussi Adler-Olsen.

Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og Pål Sverre Hagen.

Land: Danmark/Tyskland/Sverige/Norge

Spilletid: 112 min

Premiere: 06.05.16

Den tredje filmen i serien om avdeling Q, basert på krim-romanene av Jussi Adler-Olsen. De to første var Kvinnen i Buret og Fasandreperne. Jeg har bare sett førstnevnte, og likte den godt, men var litt redd for at jeg hadde gått glipp av noe viktig i film to. Heldigvis tror jeg ikke det ødela mye. Denne tredje filmen har nå fått seg norsk regissør, og Hans Petter Moland er en kjenning for ivrige kalenderlesere. Han har vært representert to ganger før, med Kraftidioten og En Ganske Snill Mann. To mørke komedier, mens Flaskepost fra P ikke har særlig mye humor i seg.

To saker med åtte år mellom kan se ut som om de henger sammen, og avdeling Q blir koblet inn. De har jobben med å løse de mest umulige sakene. Denne har sammenheng med et religiøst miljø, og Carl Mørck (Kaas) har ikke sansen for det i det hele tatt. Etter hvert som de prøver å nøste opp trådene, diskuterer han og partner Assad (Fares) sporadisk mulighetene for å være både religiøs og et godt, samvittighetsfullt menneske.

Flaskepost fra P

Nordisk krim har slått an i verden. Både Broen og Forbrytelsen ble store hits i Storbritannia, og fikk også hver sin TV-remake i USA (The Bridge er grei, mens The Killing er veldig bra). Filmserien om avdeling Q slår greit fra seg sett i sammenheng med andre filmer i sjangeren. Kanskje ikke helt på nivå med Millennium-trilogien fra Sverige, men ikke langt bak heller. Kvinnen i Buret nådde ikke opp i kalenderen, men var en solid film. I Flaskepost fra P tar vi nok et steg oppover.

Et bra karaktergalleri, med Carl Mørck i spissen. Hans problemer etter tidligere saker er en klassisk detektiv-klisje, men det er ikke forstyrrende for filmen. Etterforskningens gang er veldig tilfredsstillende lagt opp, med små hint som leveres med jevne mellomrom. Spenningen bygger seg opp, og kulminerer i en svært vellykket avslutnings-sekvens.

Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares spiller fremdeles meget godt, og spesielt Kaas er en av mine favoritter fra Danmark (se både De Grønne Slagtere og Adams Æbler for fantastisk svart komedie). I tillegg har Moland hentet inn et par nordmenn, i Pål Sverre Hagen og Jakob Oftebro. Spesielt Hagen leverer en av sine beste roller her, og det sier jo egentlig en god del! Totalt sett en vellykket krim-film, og den beste i denne serien.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (4 768 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 4. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

21. Sønner av Norge

Regi: Jens Lien

Manus: Nikolaj Frobenius, basert på hans egen bok «Teori og praksis».

Med: Sven Nordin, Åsmund Høeg og Sonja Richter.

Land: Norge

Spilletid: 87 min

Premiere: 09.09.11

Jens Lien er mannen som står bak en avmine absolutte favoritter innen norsk film, underlige og grundig gjennomførte Den Brysomme Mannen. Han regisserte også en av Aksel Hennies gjennombruddsfilmer i 2003, artige Jonny Vang. Manusforfatter Nikolaj Frobenius er kanskje i filmsammenheng mest kjent for å ha skrevet manuset til thrilleren Insomnia, som fikk sin Christopher Nolan-regisserte amerikanske remake noen år senere. Boken han har basert Sønner av Norge på, er dels selvbiografi, dels fiksjon.

Nikolaj vokser opp med fritenkende hippie-foreldre. Faren jobber som arkitekt, og de bor i et bedre nabolag, men lar ikke de hindre de mer eller mindre eksentriske ideene han har om livet og samfunnet de lever i. Når moren til Nikolaj dør i en trafikkulykke, slår det ham og faren hardt. Faren blir deprimert, og Nikolaj tar ut følelsene i punk-bevegelsen. Men det er ikke så lett å gjøre opprør når pappa også vil være med.

Ja, også er han naken, forresten.

Det er jo litt urettferdig for denne filmen at jeg ikke er 15-20 år eldre, da hadde jeg nok hatt en mye større gjenkjennelse med de forskjellige underkulturene far og sønn hører til i denne filmen. Jeg har vokst opp uten noen som helst kontakt med verken hippier, punkere eller nudister, bortsett fra det jeg har fått med meg gjennom popkulturen. Hadde jeg hatt et sterkere forhold til det, ser jeg for meg at filmen kunne vært en innertier.

Men likevel er dette for meg en veldig morsom film med alvorlige undertoner. Syns de har klart å lage en fin balanse mellom følelsene, slik at det som faktisk er en veldig tragisk hendelse (morens død), glir fint i det som hovedsaklig er en lett og humørfylt film.

Åsmund Høeg spiller veldig godt i rollen som Nikolaj, sammen med det som er et uvanlig godt sammensatt lag av unge skuespillere. Jeg har sett mange barn/ungdommer prøve å spille sinte og opprørere på norsk film med mye dårligere resultater enn dette. Likevel, høydepunktet er helt klart Sven Nordin. Han leverer sin kanskje aller beste rolle, både når det kommer til humor og seriøst skuespill. Og det i samme film!

Fotoet er fint og livlig, føles som om fargene stemmer i forhold til tidsperioden, og når lydsporet fyller på med alt du kan forvente i en film om punkere, så blir det gøy å se på. Også artig at de klarte å få selveste Johnny Rotten til å stille opp.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.9/10 (139 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Dermed har Norge fått sitt første bidrag i kalenderen, og jeg kan avsløre at det kommer mer enn ett i år. Hvordan føler du norsk film står seg i forhold til de utenlandske konkurrentene? Synspunkter kan legges fram i kommentarfeltet.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,