RSS

Stikkordarkiv: night

Julekalender 2017: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

8. It Comes at Night

Regi: Trey Edward Schults

Manus: Trey Edward Schuls

Med: Joel Edgerton, Christopher Abbott, Carmen Ejogo, Riley Keough, Kelvin Harrison Jr.

Land: USA

Spilletid: 91 min

Premiere: 30.06.17

A24 er et produksjons-selskap som har blitt synonymt med kvalitetsterke, om enn litt annerledes, indie-filmer siden oppstarten i 2012. Blant de mest kjente filmene finner vi Ex Machina, Room, The Vvitch og The Lobster. It Comes at Night er en av femten filmer de har produsert i år, og den er regissert av Trey Edward Shults. Han har kun regissert en spillefilm før, Krisha, basert på hans egen kortfilm.

En mystisk, dødelig og veldig smittsom sykdom har rammet verden. Paul (Edgerton) har dommedagssikret et avsiddesliggende hus langt inni skogen og bor der sammen med kona Sarah (Ejogo) og sønnen (Harrison Jr.). De følger veldig strenge regler for å overleve, lever alltid bak låste dører, og går aldri ut om natten. En natt dukker en inntrenger opp. De fanger ham, og han ber dem om å hjelpe ham og hans familie. De bestemmer seg motvillig for å ta dem inn.

Stanley and Bud

It Comes at Night er nok en film som vil splitte publikum. Reklame-kampanjen selger en film som virker som mer av en klassisk zombie-skrekk, mens det du egentlig får er en meget intens thriller, der det du ikke ser er mye skumlere enn det du ser.

Det hele er ypperlig filmet, spesielt spenningsscenene inne i huset bygger opp stemningen på en veldig bra måte. Sønnen i huset jobber også gjennom traumene med jevnlige mareritt, og de er nok blant filmens mest forstyrrende skrekk-elementer. Dette er det som skjer når dyktige filmfolk får frie tøyler til å lage skummel film, og ikke trenger å ty til de billigste triksene som ofte blir funnet i sjangeren.

Joel Edgerton og Christopher Abbott spiller begge en versjon av filmens sentrale karakter. Mannen som må velge hva han er villig til å gjøre for å beskytte sine nærmeste. Der noen kanskje vil kritisere It Comes at Night for manglende oppklaring i hva den ytre trusselen er, så mener jeg at det ikke er poenget med filmen. Poenget er å vise hva en ekstrem situasjon gjør med mennesker, hvordan paranoia kan bygge seg opp. Hvordan gradvis mer og mer forferdelige handlinger rettferdiggjøres, fordi du «må» gjøre det for å redde deg selv og dine nærmeste.

Med andre ord, ingen lett film å sitte gjennom, men hvis du først bestemmer deg for å se noe innen en post-apokalyptisk (eller hvert fall mid-apokalyptisk, kanskje) sjanger, så er du ikke ute etter lettvint underholdning. It Comes at Night bygger seg opp til et perfekt crescendo, og jeg satt nokså fjetret av den dramatiske slutten.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,2/10 (41 763 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen hadde plukket med seg It Comes at Night i årets tips, og det blir flere og flere filmer blant tipsene som altså ikke havner i årets kalender. Med kun syv filmer igjen er konkurransen mer spennende enn noen gang!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 19. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

6. Hot Rod

Regi: Akiva Schaffer

Manus: Pam Brady

Med: Andy Samberg, Jorma Taccone, Bill Hader, Danny R. McBride, Isla Fisher, Sissy Spacek, Ian McShane, Will Arnett, Chris Parnell og Chester Tam.

Land: USA

Spilletid: 88 min

Akiva Schaffer, Andy Samberg og Jorma Taccone utgjør til sammen The Lonely Island. En slags sketsjegruppe som har holdt på i ganske mange år etter hvert. Jeg oppdaget de via denne filmen, men de står bak en stor del av Saturday Night Live sine populære «Digital Shorts». De har prøvt seg med tv-piloter, men det har aldri gått lenger enn piloten. Mye av det de har gjort er samlet på youtube-kanalen deres, der jeg har blitt underholdt veldig mye.

Rod (Samberg) har alltid vært stuntmann. Han gjør det for sin avdøde far, som også var stuntmann. Nå har moren hans giftet seg på nytt, og Rod sliter med å oppnå respekt hos stefaren Frank (McShane). Derfor prøver han konstant å vinne over han i slåsskamp, til liten nytte. En dag får Rod vite at Frank trenger en hjertetransplantasjon for å overleve. Siden Rod ennå ikke har banket ham opp, bestemmer han seg for å samle inn penger til nytt hjerte ved hjelp av et fantastisk stort stunt.

Jeg innser at ut fra handlingen og traileren, så virker dette som en ganske standard tøysefilm. Mye slapstick, fall osv. Og det er ikke det at det ikke er slapstick her, det er det plenty av, men det er jo faktisk morsomt det også, en trenger ikke stille seg over slapstick. Likevel er det også noe mer her. Karakterene er helt fantastiske, med sin egen sjarm, og det som ikke kommer fram i traileren er den genialt rare og spesielle humoren disse folkene har. For de som har sett noen digital shorts, så er dette som en av dem, bare i 1,5 time. Altså, utrolig gøy.

Det er ikke så mye teknisk å snakke om på de fleste komedier, siden hovedmålet er å få folk til å le. Så er det ikke sånn at denne filmen er et filmteknisk vidunder, men de har en del løsninger som ser ganske bra ut. Ellers liker jeg at de i redigeringen ikke bryr seg noe særlig om regler, og foretar jump cuts og lignende villig vekk. Et eksempel er Cool Beans-delen, noe av det absolutt merkeligste jeg har sett i en ellers normalt fortalt film:

Det er fullt av geniale småreplikker, som for eksempel: «Pools are perfect for holding water.», Did I ever show you the picture of my dead dad? Oh, you gotta see it, he’s super dead.» og «I’m not saying that kiss was hot, but if the boner police is here, I demand a lawyer!». For meg virker det som om de er veldig gode på å vri litt dagligdagse ting til ekstremt absurde, men samtidig gjenkjennelige, situasjoner.

Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, men det at Hot Rod kommer på 6. plass av årets filmer for meg, burde definitivt gi et hint om hvor bra dette er. Jeg har faktisk sett denne fem ganger allerede, og jeg tror jeg har ledd like mye hver gang. Litt risikabelt å anbefale, siden den definitivt ikke er for alle, men om du liker det disse karene har gjort ellers, så er jeg helt sikker på at du vil like Hot Rod også. Ekstramaterialet på dvden er for øvrig like morsomt som filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 6.4/10 (13 979 stemmer. Komedier slår forresten sjelden opp de gode resultatene på IMDb.)

VG: Terningkast 3 (Synd for deg, Jon Selås. Du kan ikke sette pris på humoren.)

Dagbladet: Terningkast 1 (Den anmeldelsen jeg har vært mest uenig med på lenge. Nei, Eirik Alver, denne filmen e ikke lagd for Jackass-fans. Det stemmer ikke at «historien er bare en unnskyldning for å vise fram utallige stuntmenn som krasjer inn i vegger, biler, møbler m.m. – igjen og igjen.». Historien er et showcase for den typen merkelig og tilfeldig humor som denne gjengen har. Det er ikke knall og fall som er det beste med denne filmen, det er alt det andre. Jeg har ikke lyst å se film sammen med Eirik Alver, for hvem vet hva han syns er morsomt.)

Legg gjerne igjen kommentar!

PS. Beklager nok en gang Lars, men her blir det nok et bomskudd. Ikke akkurat skivebom, men bom likevel.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 21

Så er neste film i rekken klar. Nok en gang er det etter min mening en lett kvalitetsstigning fra forrige, selv om alle filmene på denne listen har fått karakteren 10/10 av meg, eller terningkast 6 om du vil. Men la oss ikke vente lenger, vi går rett på plass nummer 21:

The Sixth Sense (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0167404/

Regi: M. Night Shyamalan

Manus: M. Night Shyamalan

Med: Bruce Willis, Haley Joel Osment, Toni Collette, Olivia Williams og Donnie Wahlberg.

Spilletid: 107 min

M. Night Shyamalan er sikkert en av de mer omdiskuterte regissørene i nyere tid. Født i India, men vokste opp i Pennsylvania, USA. Det kommer fram ved at han veldig ofte lager filmer som finner sted i Philadelphia, som da er den største byen i Pennsylvania. The Sixth Sense var filmen som satte rekordfart på karrieren til Shyamalan, og etter den enorme suksessen har han kanskje fått litt for frie tøyler. De følgende filmene har nemlig mer eller mindre synkende kvalitet. Etter The Sixth Sense kom først Unbreakable, etterfølgt av Signs. Begge gode filmer. Med The Village gav han oss fremdeles en god film etter min mening, men ikke på høyde med de tidligere. Lady in the Water gikk ned på et ok nivå, og den nylige The Happening var det desidert verste jeg har sett fra Shyamalan, med et til tider latterlig manus. Forhåpentligvis finner han tilbake til god gammel form igjen.

Hovedrollen i The Sixth Sense holdes av lille Haley Joel Osment (kanskje ikke fullt så liten nå lenger), som to år senere spilte i Steven Spielberg sin sci-fi AI: Artificial Intelligence, for så å forsvinne inn i en verden med stemmelegging av tegnefilmer og spill. Bruce Willis derimot, som har den andre hovedrollen, har på ingen måte mistet A-stjerne-statusen. Men så har han tross alt vært lenger i yrket, med filmer på samvittigheten som Die Hard, 3 Die Hardoppfølgere, Sin City og Pulp Fiction.

I The Sixth Sense finner vi Cole Sear (Osment), en liten gutt som kan se spøkelser. Ikke bare kan han se dem, det virker som om de oppsøker ham, og de er ikke klare over at de er døde. Naturlig nok er han livredd, og virker for omverdenen som en sykelig paranoid liten fyr med alvorlige vrangforestillinger. Selvfølgelig er ikke moren hans (Collette) komfortabel med det, og kontakter en ekspert for hjelp. Denne eksperten er Dr. Malcolm Crowe (Willis), og han bygger opp et spesielt bånd med Cole. Etterhvert forstår også Crowe at det kan være noe i det Cole forteller.

Det mest kjente fra The Sixth Sense er etter all sannsynlighet replikken «I see dead people.», hvisket av en vettskremt gutt. Den har vel blitt parodiert i hjel over tid, men det er egentlig litt av et konsept. En har ikke akkurat lyst å være i den situasjonen selv. Filmen får veldig godt fram hvor skremmende dette er, for det er sjelden noen koselige spøkelser som besøker lille Cole. De har ofte de kroppene de hadde i øyeblikket de døde, noe som kan gi noen ganske dystre bilder til tider. Jeg husker første gang jeg så denne. Da var jeg helt alene, det var mørkt ute, og jeg hadde fått beskjed om at dette var en av de skumleste filmene noensinne. Det etterlot jo såklart meg voldsomt på vakt, men fy flaten så effektivt det var. Er nok muligens den aller skumleste filmopplevelsen jeg har hatt.

Alle spiller veldig bra, spesielt Osment, og manuset er det beste Shyamalan har kommet opp med. I tillegg er jeg veldig tilhenger av den visuelle stilen til Shyamalan. Veldig elegant, om det går an å si det. Han bruker farger, spesielt rød, for å signalisere forskjellige ting. I denne kommer rødt gjerne sammen med spøkelser, men det går også igjen i senere filmer. Så må det absolutt trekkes fram at denne filmen har en helt genial slutt, som jeg er veldig glad jeg ikke visste om første gang jeg så den. En twist som er så overraskende, men likevel helt logisk, gir en helt fantastisk følelse. Faktisk en av favorittsluttene mine.

På IMDb har 188 150 stemmer gitt denne et gjennomsnitt på 8.2/10, noe som setter den på 136. plass på listen over de beste filmene noensinne. Den vant ingen Oscar-priser i 2000, men ble nominert til 6. Beste mannlige bi-rolle (Osment), Beste kvinnelige bi-rolle (Collette),  Beste klipp, Beste manus direkte for film, Beste regissør og Beste film. For meg står den som den klart beste filmen av Shyamalan, og også den beste grøsseren jeg har sett. Som alltid, kikk på trailer (den er fyllt med flotte creepy sitater. «Standing next to my window.» for eksempel), se filmen.

You ever feel the prickly things on the back of your neck? That’s them.

Har du sett denne veldig gode grøsseren? Så si i fra hva DU syns om den i kommentarene nedenfor.

 
2 kommentarar

Posta av den september 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 15. desember

Ok, kalenderen går videre! I dag er for øvrig også siste dag du kan delta i konkurransen om å tippe de fire øverste filmene i denne kalenderen. Premien er som sagt en New Energy-sjokolade. Så hva venter du på?

I dag er det femtende desember, og du får den 10. beste filmen 2007:

#10 – 30 Days of Night

http://www.imdb.com/title/tt0389722/

Trailer:

Regi: David Slade

Manus: Steve Niles, Stuart Beattie og Brian Nelson

Med: Josh Hartnett, Melissa George, Danny Huston og Ben Foster

Spilletid: 113 minutt

David Slade har tidligere regissert Hard Candy, som jeg har hørt er drøy, men ikke har sett. Men jeg skal definitivt sjekke den ut nå. 30 Days of Night er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, som de kalles nå.

En liten by i Alaska går mot en måned med mørke, et fenomen de opplever vært år. Men dette året er det mange merkelige hendelser på forhånd. Noen har stjålet alle satellitt-telefonene og brent dem, i tillegg blir hundene til en beboer drept, og et helikopter blir revet fra hverandre. Så dukker en fremmed opp, skaper trøbbel og blir fengslet av sheriffen Eben. I cellen fortsetter den fremmede å komme med truende utsagn om at ”de” kommer for å ta dem. Det viser seg at han har rett, når en gruppe deformerte, brutale vampyrlignende skapninger kommer og terroriserer byen.

Helt fra jeg så traileren første gang, har jeg gledet meg til denne filmen. Viss du ikke så den nå nettopp, så se den nå. Den åpningsscenen i traileren der er noe av det beste jeg har sett i en trailer på lenge lenge. Det skulle vise seg at filmen innfridde forventningene.

Skrekkfilmer står stort sett og hviler på om du klarer å leve deg inn i historien, og om du syns det er skummelt. Denne filmen lykkes veldig godt med å skremme meg. Først, ta en nærmere titt på disse vesnene: Freaky, og fullstendig det verste jeg kunne møtt på i en bakgate noensinne. Det siste der er skremmende nå også. Men se nå disse for deg. De er forholdsvis intelligente, har et eget språk, og forstår sin posisjon i verden, forstår at de ikke må oppdages av alle. De er vampyrer, på den måten at de har overmenneskelig styrke. angriper mennesker og har den samme svakheten mot sollys (noe det er lite av i denne filmen…), men samtidig er de så myyye mer brutale. Når disse angriper hopper de i strupen på deg, og gnager hull med de uhyre creepy tennene sine. I tillegg er de lettere deformert, og de tar seg god tid med å drepe deg viss de først har deg, kanskje bruker de deg litt som åte først.

Så ja, du kan godt si at denne virket skremmende på meg. Tanken på å bli fanget av en ti-tolv av disse fyrene, som så snakker til deg på språket sitt. Du forstår ikke, men vet at før eller senere kommer de til å fysisk bite deg til døde. Det viser seg også etter hvert at om du blir skadet, vil du bli til en av dem. Og jeg sier barre kobling av barn og brutal vampyr. Det mest skremmende i verden.

Det som er fint, er at skuespill og spesielt manus er et godt hakk over standard for skrekkfilmer. Det er også et genialt grep å ha familier som de terroriserte ofrene. Det gjør at jeg blir mye mer sjokkert og redd for hendelsene i filmen. I tillegg kan de nok skilte med noen av de beste effektene angående blod, gørr og avkappede hoder (denne må sees, vilt realistisk) jeg har sett.

Visuelt ser du lett at det er basert på en tegneserie, men som med noen andre filmer (Sin City, 300), er dette en fordel, og ikke en ulempe.

Er det noe som endrer dette fra den perfekte skrekkfilm for meg, så er det små stikk av dårlig skuespill og en litt ”feil” slutt, på en måte. Ingen forklaring på det her, se filmen og se om du er enig. Personlig mareritt på film.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.0/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (jeg er veldig uenig med Vegard Larsen…Idiot)

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 9!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 15, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,