RSS

Stikkordarkiv: musikkvideo

Alexander Rybak, et geni?

Og der er høstsesongen i gang for DHF, og jeg vil begynne med å snakke litt om Alexander Rybak. Et sjarmtroll som snurret hele Europa (så vel som Israel, Aserbadjan, Georgia og Armenia. Alle skal liksom være en del av Europa når vi skal kose oss og synge litt?) rundt lillefingeren og vant Melodi Grand Prix for litt over ett år siden. For all del, jeg hadde også en periode der jeg satte pris på sangen og seieren, helt til det indirekte førte til at jeg måtte se en haug med VM-kamper over internett.

Og når jeg skriver «et geni» etter navnet hans i tittelen, så tror du kanskje at jeg er skikkelig fan, og vil lovprise det musikalske talentet denne halvhviterusseren har? Men dengang ei.

I den siste tiden har det kommet fram at Rybak kanskje ikke er så glad og sjarmerende klossete hele tiden. Rett før årets melodi-finale slo han hånden så hardt i veggen at han brakk den, og i juni knuste han fiolinen sin under prøven til et svenskt tv-program. Så ja, han er litt hissig. Men det er jo forsåvidt greit.

Even thooouugh it huuuuurts

Så fikk jeg se videoen til den nye singelen hans, «Oah»:

http://www.youtube.com/watch?v=o4sfh2u8cgU

Foruten å være forstyrrende engasjert i klappingen sin og tydeligvis uten kontroll over overkroppen, så ringer det litt varselbjeller her. «You’re way too young for me, but I don’t mind!»  Rybak er 23, så hva er det som blir altfor ungt for ham? Etter å ha lett akkurat så mye som jeg orket finner jeg ut at Moa faktisk er en av de tre fiolinistene han har med seg, og at hun er 18 år. Jeg tar et lettelsens sukk. Forresten vil det si at Rybak har 4 fioliner i konsertene sine, og kan derfor begynne å lage musikk til det neste uungåelige prosjektet; Fiolinkameratene. En supergruppe bestående av Alexander Rybak, Arve Tellefsen, liket til Antonio Stradivari og Espen Lind.

Halve gruppa i gang med hiten "Fillete fioline med fela". Espen Lind, i bakgrunnen, synger "Scared of Heights".

Men tilbake til det med Rybak og alder. For selv om han antageligvis holder seg på trygg grunn, så blir jeg mer bekymret igjen når jeg, via dagbladet.no, leser noe han har sagt til FHM: «Jeg MÅ finne en jente jeg kan følge helt fra tenårene. […] Det MÅ starte ungt og uskyldig.» Han forteller videre at han vil vise dem verden, skape et eget univers med dem og se «utviklingen i deres person». Bare han ikke følger samme vei som den danske filosofen Søren Kierkegaard, som var 24 år da han valgte ut en 14-årig jente, påvirket henne i fire år sånn at hun forelsket seg i ham og deretter forlovet seg med ham. Men et år inn i forlovelsen var Kierkegaard lei, og forlot en knust jente han hadde «programmert» til kun å bli glad i ham.

Så gjenstår det å se om Rybak vil følge i hans fotspor, eller om han faktisk er et geni, og har knekt koden på hvordan en selger album til alle tenåringsjentene som drømmer om en romanse med sitt eget innpåslitne lykketroll.

Ville du skapt et eget univers med denne mannen?

 
Kommenter innlegget

Posta av den august 2, 2010 in Generelt, Kritikk, musikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tabber, tull og musikkvideoer

Ny presenteringsrunde på gang her! I forrige innlegg så dere vignetten til programmet vi laget som het Lesekroken. Det var altså en film vi leverte som særemne i norsk, og emnet vårt var humor. Den første videoen i dag er det som var i motsatt ende av Lesekroken, nemlig tabbene og et par småmorsomheter som ble lagt til kun på gøy.

Kapitteloverskriften Christopher finner i den ene nynorskboka der er som du sikkert så «Maredraumar og laurdagssyslar». Det er en overskrift som jeg er fullstendig overbevist om at ble laget for å være så nynorsk som mulig.

Vi går videre til neste video. Den har den enkle tittelen «Frode løper rundt det røde huset på litt over 22 sekunder!» Det er fra klasseturen vi hadde til London og filmen 2005: A London Odyssey. Vi er utenfor Tate gallery of modern art, og vi bestemmer oss for å ta tiden på Frode mens han løper rundt det lille røde huset. Se selv:

Jeg tror kanskje at det var meningen at vi så skulle se om noen slo den tiden, men det gadd vi ikke. Syns forresten det er elegant at Frode legger inn sin egen ekstra slow-motion-effekt mot slutten av sprinten. Ellers er jeg fornøyd med at jeg har en video på 1,5 minutt for å beskrive 22 sekunder.

Så er det videre til vår første musikkvideo for i dag. Hentet fra filmen Zapping har vi Foxxy Inge feat Günther med Touch me. Beklager på forhånd for litt dårlig lip sync, det var for lite materiale tatt opp til å få det til å funke skikkelig, rett og slett.

Inge kalles ikke Foxxy uten grunn, her har han sex appeal osende ut av hver eneste kroppsdel. Jeg syns også du kan bruke litt tid på å legge fram ulike tolkninger av slutten. Hva betyr den egentlig?

Siste video for i dag er nok en musikkvideo, og et av høydepunktene i DHF’s karriere, det vil iallfall mange hevde. Artisten er Martin Stava. Han har med seg the Gangsta crew, og framfører You can’t touch this. Her kommer en hip hop-video fylt med kun det mest gangsta-aktige som fins, nemlig lekeplasser og koreografert dans.

Hele denne videoen er et yndlingsøyeblikk for meg. Det kan være du må kjenne Martin for å sette skikkelig pris på det, men det får bare være. Jeg skal se den en gang til nå, men er snarlig tilbake med presentasjon av enda flere videoer. Kan du tro det? Ja, det burde du.

 
4 kommentarar

Posta av den mai 4, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,