RSS

Stikkordarkiv: mafia

Julekalender 2019: 14. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

12. The Irishman

Regi: Martin Scorsese

Manus: Steve Zaillan, basert på en roman av Charles Brandt.

Med: Robert De Niro, Al Pacino, Joe Pesci, Harvey Keitel, Ray Romano, Bobby Cannavale, Anna Paquin og Stephen Graham.

Land: USA

Spilletid: 209 min.

Premiere: 27.11.19

Frank Sheeran (De Niro) sitter på gamlehjemmet og forteller oss om sin tid som mafiamann. Historien spenner over nesten 30 år, fra han blir rekruttert inn gjennom sin jobb som sjåfør for slakteriet på 50-tallet. Etter hvert som han viser seg å kunne utføre ordre til punkt og prikke, så blir han til slutt satt til å være livvakt for fagforeningslederen Jimmy Hoffa (Pacino). Han blir en nær venn av Hoffa over årene, men etter hvert blir det gnisninger mellom Hoffa og mafiaen, og Frank sitter mellom barken og veden, og må prøve å glatte over konfliktene på begge sider.

Regissør Martin Scorsese regnes av de fleste som en av de jevnt over beste regissørene noensinne. Mannen har en 60-årig karriere, og står som regissør på over 60 titler på IMDb. Han var viktig for gjennombruddet til nettopp Robert De Niro, og brukte ham både i Mean Streets og Taxi Driver. Scorsese har laget tidenes beste boksefilm (Raging Bull), og fikk stor suksess dette tiåret også, med Leonardo DiCaprio og The Wolf of Wall Street. Men selv om han er innom flere sjangre, så er det hans filmer som omhandler organisert kriminalitet som gjerne tas frem som de aller beste i sjangeren. Han står bak både Goodfellas, Casino og The Departed, som alle holder meget høy kvalitet. I nyere tid har han senket produktiviteten noe, og etter nevnte Wolf of Wall Street i 2013 har han kun laget en film, Silence i 2016.

irishman

The Irishman har lenge før den kom ut fått rykte på seg for å bli en legendarisk film. En myteomspunnet og fascinerende historie basert på sanne hendelser. Spilletid på 3,5 timer. En av vår tids største regissører i sin beste sjanger, som har samlet de tre skuespillerne som regnes som de største innen samme sjanger, til og med fått med Joe Pesci som egentlig var pensjonert for lenge siden. De Niro har samarbeidet med Scorsese hele åtte ganger før, og samarbeidet er gjerne det mest kjente i filmhistorien. Samtidig samler det de to største italiensk-amerikanske skuespillerne i på 70-tallet (og utover), Pacino og De Niro. Lenge hadde de aldri spilt mot hverandre, og kun en gang i samme film (Gudfaren 2). Den fantastiske Heat gav dem en minneverdig scene eller to sammen, før den meget middelmådige Righteous Kill fjernet litt av magien rundt dem i 2008. Men likevel var det ikke vanskelig for filmfans å glede seg til dette stjernelaget regissert av Scorsese.

Nesten umulig å leve helt opp til forventningene som er satt for filmen, og det er ikke en perfekt film i mine øyne. Men om den ikke kan leve opp til forventningene, så er det også vanskelig å komme unna at det er en utrolig solid film på alle områder. Scorsese vet hva han gjør, og bruker den lange spilletiden godt. Her føles det ikke som om filmen drar for lenge ut, tvert imot, det trengs 3,5 timer for å bygge opp forholdet vårt til Frank Sheeran og prøve å forstå hvor vanskelige valg han blir tvunget til å ta etter hvert. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer modige valg rent visuelt, men det er ingenting som er feil, det er klassisk pent hele veien. De stiligste løsningene er der det blir brukt sakte film, noen ganger tradisjonelt, andre ganger mer utradisjonelt.

Skuespillet er upåklagelig, såklart er det det. Pacino går ikke i fellen han av og til går inn i med overspill, men holdes akkurat innenfor grensen han trenger når han skal portrettere en litt eksentrisk og utadvendt person som Jimmy Hoffa. I tillegg til de tre største rollene, så gjør både Bobby Cannavale og Stephen Graham meget bra arbeid i sine roller. En faktor jeg var ganske redd for på forhånd, var at De Niro, Pesci og Pacino skulle spille rollene sine gjennom hele livet. Det betyr igjen at de har brukt digitale effekter for å gjøre dem yngre i en større del av scenene. Teknologien har aldri fungert bedre. Selv om den enda ikke er perfekt (ingen kan påstå at scenen der De Niro banker opp en butikkeier akkurat lyser av ungdommelighet i bevegelsene hans), så blir ingen scener ødelagt. I andre filmer som prøver på det samme får du oftere innslag av at karakterene ser ut som dokker som prøver så hardt de kan å være ekte mennesker, men i The Irishman har du heldigvis ikke den følelsen.

Filmen virker som en slags ærverdig avrunding av en fantastisk filmkarriere for Martin Scorsese. Så har han jo massevis av ting i planleggingsfasen, så det kommer jo fort mer film, men han viser hvert fall at han fremdeles kan dette med mafia-film. Jeg støtter meg til regissørens anbefaling, og syns filmen bør sees i løpet av en runde, og ikke deles opp som miniserie. Tror det vil gi best effekt. Filmen ble nylig nominert til 5 Golden Globes, inkludert Beste Drama, og ingen blir sjokkert om den plukker med seg noen Oscar-nominasjoner når de annonseres heller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (124 913 stemmer, rangert som den 150. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood – Free Solo

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Her slippes altså en bombe ganske tidlig! 20 av 24 tippere hadde The Irishman med, tre stykker hadde det som sin nummer en. Dermed sitter det kun fire tippere igjen med muligheten til fire riktige tips, og de fire er Kim, Martin, Roy og Tone. Når det er sagt, så har det i løpet av tretten år med kalender aldri blitt tippet mer enn tre riktige, så ikke nødvendigvis noen grunn til å fortvile for dere andre helt ennå.

Hjertet går ut til Bard, som er uheldig nok til å ha med både 12. og 11. plass i sitt tips, og dermed kun har to igjen å stole på. Ikke nok med det, men tipset hans havnet i søppelposten hos meg, så han fikk ikke bli representert i tipsrekken før i dag. Velkommen skal du være, og beklager denne røffe starten…

Kom tilbake i morgen for å få med dere starten på topp ti!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

14. Kraftidioten

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Birgitte Hjort Sørensen, Kristoffer Hivju, Bruno Ganz, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro, Peter Andersson, Atle Antonsen.

Land: Norge/Sverige/Danmark

Spilletid: 116 min

Premiere: 21.02.14

Hans Petter Moland er en norsk regissør som jeg har ganske grei sans for, mye på grunn av hans forrige samarbeid med Stellan Skarsgård: En ganske snill mann. Den var for meg en av årets klart beste filmer i 2010, og en av de fineste svarte komediene jeg vet om. Men Moland startet selvfølgelig lenge før det, allerede i 1993, med sin første film Secondløitnanten. To år senere vant han en Amanda for Beste film med Kjærlighetens kjøtere, også denne gangen med Skarsgård på rollelista. Han fikk så lage engelsk-språklig film (selvfølgelig fremdeles med Skarsgård…) i Aberdeen og The Beautiful Country, før han vendte hjem til Norge igjen og laget den mye omtalte filmversjonen av Gymnaslærer Pedersen.

Nils (Skarsgård) pløyer snø i vinter-Norge, og er generelt sett på som en hedersmann i lokalmiljøet. Men når sønnen hans blir drept for noe han ikke har gjort, trenger Nils plutselig hevn og rettferdighet. På grunn av tingene han gjør, starter han en slags krig mellom veganer-gangster (og pappa i skilsmisseoppgjør) «Greven» (Hagen) og den serbiske mafiabossen «Papa» (Ganz). Å vinne en blodfeide er ikke lett, spesielt ikke i en velferdsstat, men Nils har noe gående for seg: Store maskiner og nybegynnerflaks.

2000x2000kraftidioten

Her får vi servert mye av den samme svarte humoren som jeg henviste til i En ganske snill mann. De er litt like i formen, og denne bygget fint videre på min opplevelse av den forrige. Moland regisserer en hovedperson som blir «nødt» til å gjøre nokså voldelige og grusomme ting som han aldri har gjort før, og det er en egen syk komikk i det. I tillegg vet du at du kan forvente flotte bilder i en Moland-film, og norske vinterkledte fjell er ikke et stygt bakteppe å ha når du skal lage gangster-komedie.

Stellan Skarsgård er gjennomført kvalitet som vanlig (mannen er tross alt Hollywood-stjerne), men han har også et kobbel av gode skuespillere rundt seg. Inkludert selveste Hitler fra Der Untergang, Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, han vemmelige voldtektsmannen fra Menn som hater kvinner og ikke mindre enn 4/6 av mannskapet på Kon Tiki. Fra sistnevnte har vi blant annet Pål Sverre «Heyerdahl» Hagen i det som for meg er filmens beste rolle. Han spiller den komplekse kriminalitets-mesterhjernen «Greven», som på den ene siden er hensynsløs morder med full kontroll over alle undersåttene sine, samtidig som om han prøver å balansere det med å være omsorgsfull pappa og opptatt av kosthold. Sleng på en god del bitterhet i forhold til eks-dama, mye forfengelighet, kort lunte og et ønske om å likevel opptre fattet, så har du en karakter fylt av motsetninger og mye bra replikker og øyeblikk. Gøy!

Moland ble nominert til Gullbjørnen i Berlin for denne, og selv om den ikke når helt opp til En ganske snill mann, så syns jeg strengt tatt folk burde se dem begge!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (2 192 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 9. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

16. Un Prophète

Regi: Jacques Audiard

Manus: Thomas Bidegain og Jacques Audiard.

Med: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif og Hichem Yacoubi.

Land: Frankrike/Italia

Spilletid: 155 min

Premiere: 19.03.10

Malik, en ung mann av nord-afrikansk herkomst blir satt i fengsel for 6 år. I fengselet styres showet av den korsikanske mafian, ledet av Cesar Luciani. Han trenger en mann til å ta knekken på Reyeb, som skal vitne mot ham. Problemet er at han trenger en med arabisk utseende, som kan komme seg lett inn i den arabiske delen av de innsatte. Så han velger seg ut Malik, som får ordren om å drepe eller bli drept. Malik gjennomfører det, og får dermed et minimalt innpass i mafiaen. I tillegg får han Reyebs spøkelse som følgesvenn, og etter hvert rådgiver. Malik lærer seg italiensk, og når Luciani skaffer ham jevnlige permisjoner, så blir han oppgradert til å ta seg av forskjellige forretninger. Men Malik benytter muligheten til å drive med sitt eget ved siden av, og klatrer snart i den kriminelle verdenens rekker.

Malik, litt usikker på om han skal nevne at benken er nymalt.

Jeg forventet på en måte en tung film da jeg skulle se denne. Fransk fengselsdrama på 2,5 time? Men selv om det vel absolutt ikke er noen lett film, så suste nærmest tiden forbi. Det mye takket være en engasjerende og spennende historie, og en rå og realistisk skildring av både fengselsliv og organisert kriminalitet. Og når vi først skal nevne råhet, så er det sjelden jeg har sett en mer intens og rystende drapsscene enn den der Malik dreper målet sitt. Filmen klarer å formidle frykten han føler, og scenen sjokkerer faktisk, fordi den kjennes så ekte.

Det er jo spesielt med et enkelt fantasigrep i en såpass realistisk film, men å ha med Reyebs spøkelse i en del av scenene fungerer overraskende godt. Om ikke annet er det lett å forestille seg at disse scenene er laget fra Maliks synspunkt, og at spøkelset er hans skyldfølelse i sin klareste form.

Filmen ser veldig bra ut, enkel i uttrykket og uten noe særlig overdådige bilder. Den går rett på sak, og tjener på det. De fleste av skuespillerene skal visstnok være amatører, men det forstår du lite av under filmen. Her spiller de aller fleste svært bra, med Tahar Rahim og Niels Arestrup som klare høydepunkt i sine to hovedroller.

Un Prophète vant juryens Grand Prix under filmfestivalen i Cannes, og ble nominert til Beste utenlandske film i årets Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (17 158 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommenter, og du skal slippe å dra i fransk fengsel.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 9, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Fra Sjåfør Til Passasjer

Nå er det utrolig lenge siden denne bloggen er blitt oppdatert, men når den først skal oppdateres, så oppdateres den også. Og når jeg først skal statere fakta på den måten, så skal jeg da også det. Hipp som happ, sa mannen, og brukte bordet til stol.

Grunnen for denne lenge etterlengtede oppdateringen er at jeg endelig har fått lagt ut noe nytt materiale på Youtube. Det er en kortfilm jeg lagde for et par måneder siden. Etter at jeg lagde den ferdig, så leverte jeg den som den praktiske delen på en bacheloroppgave. Nå har jeg fremdeles ikke fått sensur på denne oppgaven, så det er kanskje ikke så lurt å legge ting stolt ut på nettet, men det driter jeg i. Jeg er ganske fornøyd med den. Og om kvaliteten kanskje virker noe dårlig, så er det muligens en følge av at du sammenligner med skikkelige filmer. Det en bør ha i bakhodet mens en ser denne filmen, er A: Den hadde ikke noe budsjett, og B: Undertegnede hadde jobb som regissør, produsent, forfatter, fotograf, klipper, lydetterarbeid, osv. til tross for at jeg kun er en person. Sånne ting som det får følger for resultatet.

Men når det er sagt, så vil jeg ikke at det skal virke som om den er fritatt for kritikk. Bare legg produksjonsforholdene littegrann inn i vurderingen.

Filmen er basert på sanger fra albumet «Ompa til du dør» av Kaizers Orchestra. Dette er deres første album, og det begynner å bli noen år gammelt. Jeg har lenge vært stor fan av dem, og det siste året slo det meg hvor bra det hadde vært å slå sammen noen av disse sangene deres filmatisere det. Jeg lekte lenge med tanken, og når bachelortiden nærmet seg, så snekret jeg sammen en historie og skrev manuset.

Filmen hadde sine problemer, spesielt skuespillermessig. Men når opptaksfasen kom, så hadde jeg jammen meg fått samlet noen herlige frivillige til alle rollene. Spesielt stilig var det at Roald Ilebekk tok turen fra Kristiansand til Stavanger for å spille i kun en scene, som Fader Martin.

Vi tok opp over en 5-6 dager, og det var en utrolig stressende periode for meg. Det var ofte noe som kom opp, folk som plutselig ikke kunne neste dag, utstyr som ikke virket og sånne ting. Men heldigvis endte alt godt, og filmen ble ferdigredigert og klar to dager før fristen.

Men nok snakk. Her følger Fra Sjåfør Til Passasjer i to deler (til sammen 16,5 minutt):

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
13 kommentarar

Posta av den juni 19, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

7 underlige ting hørt på bussen

Har du tatt bussen noen gang? Har du noen gang hørt noen på bussen si noe? Har du tenkt over det de sier, og innsett at det er fullstendig absurd, eller underlig om du vil? Det har jeg. Her kommer 7 utsagn jeg har samlet sammen, alle personlig overhørt av meg på en busstur.

7. «Akkurat som den «Catch Me If You Can». Eg har sinnsykt lyst å barre gjør sånn så det.»

Catch Me If You Can er en film der Leonardo DiCaprio spiller en dritflink svindler som overbeviser folk om at han er både lege og pilot. Men det faktum at sitatet blir uttalt av en jente i 14-årsalderen, gjør at jeg blir litt tvilsom til om hun faktisk kommer til å gjennomføre det. Det kan være at hun egentlig refererer til en kvinnelig karakter i filmen, og at hun bare vil bli forført av DiCaprio. Da syns jeg det er en ganske tungvint måte å si at du liker DiCaprio på. I en helt annen situasjon ble forøvrig Catch Me If You Can omtalt av en annen 14-årig jente som «Å, eg visste ikje an va sååå gammale.», siden den er fra 2002. Men det var ikke på en buss.

6. (Høgt!) «DU! KA SANG E DETTA FRA?!? LALA LA LA LALA LA LA!!!»

Drittsekker med altfor høy musikk på øretelefonene er vanlig kost på en busstur. Men han her tok det til et helt nytt nivå, med å gaule ut til kameraten et spørsmål fulgt opp av full sang og lalling. Kameraten visste ikke svaret, men det viste seg å ikke være noen quiz. Drittsekken lurte oppriktig på hva slags sang han nettopp hadde kommet på. Jeg regner med han brukte resten av dagen på å gå rundt og rope den samme replikken til alle han møtte. Noen andre som har peiling på hva slags sang LALA LA LA LALA LA LA er hentet fra? All hjelp mottas med glede.

5. «Hu ser ikkje SÅ guttete ut. E barre litt kraftige i knernå og….stellet.»

Hva i all verden er det det snakkes om her? En jente som ser guttete ut? Hvor kraftige knær må du ha for at de skal være maskuline? Hva slags «stell» er det egentlig det refereres til? Har hun kraftige pupper eller kratig underliv? Hvordan er et underliv kraftig, i såfall? Jeg har så mange spørsmål, og fikk så lite svar. Den pausen før det siste ordet er også fylt med skam. Jeg tror ikke vennegjengen snakker så mye om stellet til den aktuelle jenta.

4. (på telefon) «Neida, me barre tar og flytte rundt på penger litt ei stund, så går det bra detta.»

Enda mer underlig, er jeg plutselig vitne til en eller annen korrupt toppleder med lyssky forretninger? I hvilke andre sammenhenger kan en egentlig komme seg ut av det med å «flytte rundt på penger»? For meg virker dette absolutt kriminelt tvers gjennom. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han havner i problemer, viss han er dum nok til å snakke om ulovlighetene sine på telefonen på bussen.

3. «Ja, han har fått tak i ei russiske hora. Han dele med oss viss me vil ha.»

Ekstra ubehagelig at dette blir sagt i en samtale mellom tre unge karer, og jeg er den eneste andre i bussen, litt foran dem. Seriøst, så avsmak jeg fikk av disse folkene. «Hei folkens, ska me dela ei hora?» Herliga London. Også en økonomisk blunder av han som faktisk har skaffet den russiske hora, viss han villig vekk deler den med de tre andre. Med mindre han gjør det under den forutsetning at de kjøper seg inn i hora (Håhåååå!). Det vil jo heller ikke gi mening, siden jeg tviler på at hora tar betalt kun for tid, men sikkert per person også. Men kanskje det er grupperabatt for guttegjenger som liker å slå knyttnevene sammen i situasjoner der de fleste andre ville vært fullstendig rettmessig ukomfortable.

2. (på telefon) «Kossen du åpne dørå? Du barre stikke fingeren inn! Ytterdørå? Då låse du opp, også videre inn. Nei. Nei. Gå rundt og opp, også inn bak.»

Dette var gøy å høre på. Hvor dum er den personen i andre enden av linjen? Jeg velger å nekte for at det er et barn, siden det er mye morsommere om det er en voksen person. Han ringer kona si, Annemagda, og spør: «Du, kossen e det eg åpne dørå?» Annemagda tror umiddelbart han snakker om den merkelige døra inn til kottet, der håndtaket er falt av, så hun gir han rådet om å stikke fingeren inn i hullet, for så å dra døra opp. «Ka, trur du eg e heilt idiot?!? roper Hans Kåre irritert, han har tross alt lært seg å åpne den døra etter 5 år med miljøtrening. «Ytterdørå! Kossen åpne eg den?? Der e ikkje någe hål te fingeren!» Annemagda blir litt overrasket over dette, han pleier ikke å få komme hjem fra «fabrikken» der han «jobber» så tidlig, og i det minste ikke uten ledsager. Hun vet han ikke har noe konsept om nøkler, men prøver likevel. «Då låse du opp», sier hun, før hun legger til «også videre inn.» Best å ikke ta noen sjanser. «Kan ikkje du låsa opp viss eg tar telefonen innte dørå?», spør han håpefullt. «Nei.» Hun visste at å gi han telefon var en dårlig ide. «Kan eg fly opp på taket og gå ner gjennom pipå?» «Nei.» «Ikke ennå», tenker hun alvorlig. «Men ka ska eg gjør???» Hans Kåre er på gråten. «Gå rundt og opp, også inn bak.» Annemagda vet tre retningsbeskrivelser i en setning vil sette Hans Kåre i en lettere transe av forvirring og avsky, sånn at hun får tid til å ta bussen hjem og sende ham inn på kottet med pog-samlingen.

1. «Eg ELSKE feite folk som tatovere dollartegn på valkene sine!»

Så fantastisk spesifikt. For å ha sjans på denne dama, må du først og fremst være feit. Feit nok til å ha valker. Så må du være villig til å tatovere deg. Du kan kanskje ha andre tatoveringer, det sies det ingenting om, men det er nok best å være tatoveringstom på forhånd. Så må du få deg noen tatoveringer av dollartegn på valkene dine. Det er uklart om hun elsker alle feite folk som tatoverer et dollartegn på en valke, eller om hun elsker en feit person som tatoverer dollartegn på alle valkene sine. Tror det lureste for deg er å tatovere et dollartegn på hver valke. Nå kan det selvfølgelig være at hun er så spesifikk at hun kun elsker denne feite personen MENS han (eller hun) tatoverer dollartegnene på alle valkene sine, og at hun ikke kan fordra han etter at han er ferdig. Hun vil alltid være på jakt etter feite folk som akkurat nå tatoverer dollartegn på valkene sine, sammen med «Jeg elsker damer som spiser biff med løk og pasta rundt klokken 14.00 på søndager»-mannen og «elsker menn over to meter med halvlangt hår og briller, som skriver blogginnlegg om merkelige ting de har hørt på bussen, tidlig en lørdag ettermiddag i november»-dama (regner med hun er skikkelig koslig og morsom).

Takk for at du holdt ut helt ned! Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde jeg satt pris på.

 
16 kommentarar

Posta av den november 15, 2008 tommar Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,