RSS

Stikkordarkiv: latterlig

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 1. desember

Hei kjære leser(e)! Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Men nok info! Det er 1. desember, og vi skal snakke om den 24. beste filmen fra året som snart er over.

24. The A-Team

Regi: Joe Carnahan

Manus: Joe Carnahan, Brian Bloom og Skip Woods.

Med: Liam Neeson, Bradley Cooper, Jessica Biel, Quinton «Rampage» Jackson, Sharlto Copley og Patrick Wilson.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 18.06.10

Jeg har aldri sett tv-serien denne filmen er basert på, noe som sikkert hjelper filmen. Jeg tror det er en fordel at mitt forhold til Mr. T begrenser seg til Rocky III. Filmen The A-Team er regissert av Joe Carnahan, mannen bak den veldig gode politifilmen Narc, og den ikke fullt så gode overlessede actionfilmen Smokin» Aces. Så på forhånd tenkte jeg at dette kunne svinge begge veier.

Filmen tar for seg en gruppe på fire veteraner fra krigen i Irak som havner i fengsel etter en aksjon der utstyr til pengeforfalskning blir stjålet. 6 måneder senere hjelper en CIA-agent lederen, Hannibal Smith (Neeson), å bryte seg ut. Snart har Hannibal fått ut de andre tre også. «Faceman» Peck (Cooper), B.A. Baracus (Jackson) og Murdock (Copley). Sammen skal de prøve å renvaske seg selv, koste hva det koste vil.

Cool guys don't look at explosions.

Dette er glad-action uten like. Massevis av tøffing-replikker, eksplosjoner og kjøretøy i rask bevegelse. Og skyting, ikke minst. Skyting på fly fra en tanks i fritt fall, og sånne ting som det. Er du i det riktige humøret, så er dette utrolig gøy. Og Carnahan vet hvordan han skal lage god action, det er det liten tvil om.

Det er en fin bonus å få med seg Liam Neeson i en sentral rolle her. Han regnes vel som en seriøs og alvorlig skuespiller, men har med denne i tillegg til Taken virkelig tatt steget frem som action-stjerne. Bradley Cooper kjenner nok de fleste fra Hangover, mens Sharlto Copley spilte hovedrollen i sci-fi-filmen District 9. Altså en samling med hovedroller fra store underholdnings-suksesser fra de siste årene.

Problemet med filmen for min del, er at høydepunktet nås for tidlig. Når filmen setter i gang med de avsluttende action-sekvensene, er min evne til å bli begeistret over actionen ganske redusert. Jeg har på en måte blitt litt nummen av alt som allerede har skjedd. Det trekker dette ned fra en høyere plassering. Når du først har begynt på en latterlig action-film, syns jeg egentlig du bare skal ta den helt ut. Jeg har sluttet å bry meg noe særlig om hvor sannsynlig alt som skjer er fra ca 15 minutter inn i filmen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (39 294 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter tas i mot med intens glede.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 1, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2009

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

«Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!»

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James «Soprano» Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

«What’s the hardest part about being you?» «The mustache.»

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle «ta av». Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

«I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.»

Nok en film som «folk flest» liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med «My first day», «My second day», osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten «My last day» kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

 
13 kommentarar

Posta av den november 30, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 nye latterlige Facebook-reklamer

Hvis du ikke forstår hvorfor det står «nye» i tittelen, så burde du ta en kikk på denne linken.  Ikke lenge etter jeg skrev det innlegget, så skaffet jeg meg reklameblokkering, og den fungerte utmerket. Jeg surfet rundt på nettet, lykkelig uvitende om hvor mye idioti jeg ble spart for. Men så, for et par uker siden, skrudde jeg av denne blokkeringen. Jeg kom inn på Facebook, og ble umiddelbart inspirert til å skrive et oppfølgingsinnlegg. Har de som skriver reklame for Facebook blitt bedre på jobben sin? Nei.

Anbefalt soundtrack til dette innlegget: «The Ecstasy of Gold» av Ennio Morricone (på repeat)

10.  Lommebok

LommebokHei, du visste vel at du trenger en lommebok som reflekterer hvem du er? Hvis du ikke har det, vil folk gå rundt og anta at du er en anonym og kjedelig person, med ingen interesser.

Denne reklamen skyter seg selv i foten, som så mange andre reklamer du finner på Facebook. Først påstår den at du bør ha en lommebok som reflekterer din personlighet. Så prøver den å selge deg en masseprodusert lommebok som reflekterer personligheten til en fiksjonell karakter.

Videre så må jeg jo anta at det finnes et bra marked blant gangstere som går rundt og dreper folk mens de siterer bibelvers, siden det faktisk er de som har personligheten denne lommeboken vil reflektere.

9.  Kvinnen i ditt liv?

LovenetDet er jo helt kurant å lete etter en kvinne. Likevel vil jeg anbefale at du lar være å lete blant reklamene i Facebook-margen. For hvor smart er egentlig denne jenta her når hun legger ut en sånn annonse som dette?

Hun er tydeligvis desperat nok til å reklamere for seg selv, men likevel ikke desperat i det hele tatt, siden du må finne henne på «dette Lovenet». Altså en slags digital gjemsel.

Jeg beklager, skaperne av Lovenet, dere har feilet med deres lure plan. Det er spesielt hvordan disse reklamebyråene ofte har lurere planer enn å si rett ut hva siden tilbyr, men ikke er lure nok til å lage en troverdig framstilling av den planen.

8. Oslo’s beste jobb!!!

AstronomiskI det forrige innlegget slo jeg hardt ned på manglende utropstegn i reklamene. Her har de tatt det til seg, og bruker kun utropstegn som tegnsetting.

Det er jo imponerende å se hvordan de eskalerer superlativene sine fra setning til setning, men samtidig så merker du at de slapp opp for brukbare beskrivende ord mot slutten. Ekstreme frynsegoder? Formel 1 som firmabil, kanskje? Full tannlegeforsikring, men arbeidet må utføres i fritt fall?

Også får du jo astronomisk god erfaring! Erfaringen du får er faktisk på en så stor skala at du må ta med himmellegemer i beregningen. Denne jobben vil gjøre deg om til Norges svar på Neil Armstrong.

Alt dette er jo vel og bra, men de glemmer helt å nevne hva slags jobb dette her egentlig er. Og hvis vi da vandrer opp til overskriften og ser at den eneste setningen som ikke slutter med utropstegn er «Oslo’s beste jobb?», så bør tvilen komme snikende hos envher. I tillegg så kunne jeg aldri jobbet for noen som setter genitivs-s’en bak en apostrof på den måten (Nå er øyeblikket du bør benytte til å kommentere alle grammatiske feil jeg gjør i dette innlegget. Fort deg!).

7. Ny jobb?

UlsteinvikNok en jobbannonse her. Det er jo mange som er ute etter jobb i disse finansielle nedgangstider (meg inkludert), så det er jo naturlig med flere jobbreklamer etterhvert.

Egentlig er det ikke så mye rart med denne reklamen. Jeg reagerer litt på at jeg skal «sende CV min» til dem. For all del, jeg kan jo kjøre bil min ned til dem, gå inn dør deres og legge det på pult deres, men nok en gang så ødelegger grammatikkunnskap deres for mulighet deres til å ansette meg.

Nei, men den store overraskelsen kommer jo helt til slutt. De har kontor i Oslo, Bergen og… Ulsteinvik? Er det mye trafikk på Ulsteinvik-kontoret? Jeg antar det. Skulle likt å vært på det møtet der de bestemte hvor kontorene skulle ligge.

«Vi har et i Oslo og et i Bergen såklart. Nå trenger vi bare et litt lenger nord», sier sjefen Ole Tommy. «Trondheim, kanskje?», prøver Anne Thomas seg med. «Ikke hver tåpelig. Vi har ikke bygget dette firmaet for å ansette masse bartefolk!» «Tromsø da? Eller Bodø?» Ottar Karsten kaster seg inn i diskusjonen. «Næh, for langt nord. Jeg tenker Ulsteinvik jeg», sier Ole Tommy skråsikkert. «Ulsteinvik?», spør Anne Thomas, «Hva er der?» «I følge Wikipedia-artikkelen: Hødd og en kino som viser 3-5 filmer til enhver tid. Også har jeg hørt at det blir det neste området lokalmagasinet.no kommer til å dekke. La oss være lure og være der i forkant av den økonomiske eksplosjonen det vil medføre.» Ole Tommy tar opp et glass med merkelappen «vann» på, drikker innholdet og kaster det ut vinduet. «Yahoo!»

6. Ditt lokalmagasin!

LokalmagasinetLokalmagasinet.no ja. Her er det noen som har bestemt seg for å ordne opp i det faktum at det ikke fins noen lokalaviser her i landet. De er uavhengige og allmenne. De har ståsted i det nære. De har lansert en Facebook-kampanje for å nå frem til det norske folk. De nådde frem til meg der jeg satt på Karmøy. Dette er jo helt fantastisk.

«Primært dekningsområde er foreløpig Son-området i Vestby kommune, Akershus.»

Min reaksjon. Hvordan i all verden kan de forsvare en landsdekkende Facebook-kampanje? Det ville vært halvdumt om de dekket et fylke. Det ville vært skikkelig dumt om de bare dekket en kommune. Men de dekker kun et område av en kommune??? Jeg håper virkelig de ikke betalte for mye.

På siden kan du for øyeblikket lese saker med spennende overskrifter som «Kjøring om natten», «Desinfiserende selger bedre enn sjokoladeboller» og «P-regler endres fra hjørne til hjørne».

5. Bond, James Bond.

SpionpennDenne klarer jeg nesten ikke forstå meg på. En spionpenn? Greit nok, det har vel vært penner levert ut av Q fra tid til annen, og i Johnny English hadde de jo en penn som skjøt bedøvelsespiler.

Men denne spionpennen er på 2 gigabyte. Det forteller meg at du ikke trenger å fortelle at den er både penn og minnepinne, bare hvor stor kapasitet den har. En spionpenn? Såklart er den en minnepinne! Det er jo den offisielle typen spionpenn.

Hva er bruksområdene for denne spionpennen, spør jeg da? Jo, det er jo såklart at det ser ut som en penn, men du kan bruke den til å lagre mistenkelig informasjon du finner på skurken sin PC (eller Mac). Jeg gleder meg da til scenen der skurken kommer inn og ser spionen ved PCen sin. «Hva gjør du med PCen min?!?» «Ta det med ro. Det ser mistenkelig ut, men jeg har faktisk barre stappet en penn inn i USB-porten din. Ingenting å bry seg om!»

4. Øye for øye for øye for øye…

ØyneHar du skjeve hornhinner? Ved første øyekast ser dette ut som en reklame for skjeve hornhinner. Se hvor glade de er på bildet! «Alle damene liker skjeve hornhinner! Få deg et par du også!»

Argus har operert over 20 000 øyne på 19 år. Det blir litt over 3 hver dag, hvis vi antar de har hatt litt ferie innimellom og ikke brukt høytidene på øyeoperasjoner av venner og kjente.

Ikke det beste slagordet å si at du «har» 20 000 opererte øyne. Det lager noen forstyrrende bilder i mitt hode av overfylte lagerrom. Men det hele gir plutselig mening etter litt research. Argus var en gresk gud med øyne over hele kroppen. Nå holder han altså til i Oslo, og har sakte men sikkert operert seg selv over 19 år. Dette er utvilsomt en øyeekspert du kan stole på, men ikke bli overrasket om du blir møtt med et kritisk blikk i døra fra alle argusøynene.

3. Festivalhelten=du!

Ekstra kuleSåklart vil du bli helten på festivalene! Det vil jo alle. Hva er den beste måten å bli det på? En ny og kul t-skjorte selvfølgelig!

Hvis jeg skulle lagd et klesmerke, tror jeg ikke nødvendigvis jeg ville kalt det opp etter et møbel. Og så lagt det om til et varemerke, sånn at det liksom ikke var noen vei tilbake. Men hver til sitt.

Det som fanget oppmerksomheten min med denne reklamen, og faktisk fikk meg til å le høyt, er hvordan de har skrevet de tre siste ordene med Caps Lock på. Ikke bare gir det en nødvendig klarhet i forhold til hva de faktisk lager, men det gir også meg et indre bilde av mannen som har fortellerstemme på denne reklamen. Når han leser siste setning, så sier han de tre siste ordene intenst, og legger inn en fin og god kunstpause mellom hvert ord. EKSTRA. KULE. T-SKJORTER.

Men seriøst. Den kulheten t-skjorter vanligvis kan oppnå? SOFA kan legge til litt ekstra kulhet. Ikke vanlig kulhet. Litt ekstra.

Ellers, så klarer jeg ikke helt å tyde bildet de har valgt. En tilfeldig hage? Jeg aner faktisk ikke hva det er bilde av. Er det en halvnaken person til venstre? All hjelp mottas med takk.

2. Return of the auction!

BiditHer er de igjen. De tilbakestående folkene som lager reklame for auksjonssider. Her lar de oss nok en gang få et personlig vitnemål fra en helt ekte person som har vunnet. Se hvor kul han er. Han sier «Yesss» med TRE S’er (!).

Han kjøpte en GPS som er verdt 2990 kr for 10 øre. Dette er altså en auksjonsside som selger ting for mindre enn en promille av den faktiske prisen, og fremdeles har råd til å reklamere. Virker jo nesten som en regelrett løgn, dette her.

«Lykke til Bidit.eu i Norge.» Hva slags setning er det? Har han en kompis i Norge som heter Bidit.eu? Ønsker han auksjonsiden lykke til? Hvorfor i all verden ville han gjøre det? Bidit.eu virker ikke som en norsk addresse. Kan det være at denne fyren ikke er norsk, at siden ikke er norsk? Det virker jo mistenkelig.

Ta det med ro, folkens. Han har jo det tradisjonsrike norske navnet Daidza». Det skal sannsynligvis være et hermetegn på slutten av navnet der. For det begynner hvertfall ikke noen annen plass.

1. Daffings 09

joggehetteNyhet, du liksom. One-piece er jo et velkjent badedraktfenomen, som folk flest burde gitt opp når det nye alternativet dukket opp på 40-tallet. Men ja, dette plagget heter jo OnePiece, og er altså en nyhet. Greit det.

En joggebukse og hettegenser, sydd sammen til et plagg. For et idiotisk konsept. Fremdeles ikke en nyhet, spør du meg. Dette er en kjeledress for innebruk.

Som vi ser på bildet, så fåes den i tre fargevarianter. Sinnsykt stygg, nokså stygg og bare stygg. Nok en gang er det nettsiden beltespenner.com som har de dummeste klesplaggene. Du husker kanskje forrige innlegg, da de lanserte Ziphood-koftene. Utrolig nok har ikke det heller solgt så mye som man skulle tro, og nå har de nok en gang utvidet utvalget. Denne gangen med noe mer sikkert, som de vet vil selge.

Dette er viss «Årets Daffeplagg». Jeg var ikke klar over denne prisutdelingen, men kommer til å følge med på den fra nå av. Når du sier det, så syns jeg å huske prisvinneren fra et pår år tilbake, nemlig dette.

Hvem vinner Årets Daffeplagg 2010? Vil beltespenner.com selge det? Vil Facebook fortsette med håpløse reklamer, til min ergrelse/underholdning? Følg med på bloggen. Answers will come.

 
8 kommentarar

Posta av den august 29, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

En kritisk analyse av Gran Torino (trailer)

Heisann, kjære leser! Hvordan er formen? Tipp topp? Bare topp? Ipp topp? Nei, jeg kan forsikre deg om at den ikke er «ipp topp». Det er en vending jeg nettopp fant på, som kun brukes ved beskrivelse av former. Ikke din form, men geometriske former. Nå er du kanskje litt forvirret, men det er akkurat sånn jeg vil ha det når du skal lese dette innlegget.

Clint Eastwood er en flink regissør. Det grunnlegger jeg med at han har laget mange gode filmer. I tillegg vil jeg også påstå at han er en god skuespiller, kanskje ikke med veldig mange karaktertyper under beltet, men mange nok. Uansett, nå vil jeg ta for meg traileren til hans nyeste film, Gran Torino. Først, ta en titt:

Vi begynner med at en kinesisk jente blir plaget av en gjeng med afro-amerikanere. Clint Eastwood blander seg inn, med stemmen til Batman, og erklærer at han er en de ikke burde tulle med. Da svarer den ene: «You crazy, man. *peker opp* Get out of here, man.» På dette tidspunktet må jeg si meg enig med gjeng-fyren. MEN, så drar Clintyboy noe fram fra innerlommen, en…en…ja, ok det er bare hånden hans. Han peker på fyren som om hånden var en pistol. Jeg gleder meg til å se hvordan dette i filmen vil få gjengen til å gå bort fra oppfatningen om at dette er en gal mann.

Så får vi en fin scene, der det blir etablert at Eastwood er: Gammel. Hissig. Sannsynligvis halvt hund.

Ja, det er helt klart ufølsomt av sønnen og kona å begynne å trekke fram gamlehjemsbrosjyrer på fødselsdagen hans. Så ufølsomt at Clint kun kan reagere med et snerr og flekkede tenner mens han ukritisk ser rett inn i kameraet. Vi hører en dør smelle, og sønnen og kona/dattera er kastet ut. For de som er ekstra dumme blir også dette bekreftet av sønnen i en replikk.

Neste scene viser Clint som koster rundt utenfor huset sitt. «What the hell these Chinese have to move in this neighbourhood for?», sier han til seg selv. Nok et poeng til galskaps-teorien. Etter å ha levert denne herlig grammatikkfrie replikken, spytter Clint demonstrativt på bakken der han nettopp har kostet. Men tro det eller ei, den gamle kinesiske damen spytter også, en helt latterlig stor mengde brun væske (0.49). Skråtobakk eller ei, hun må ha samlet på den klysen en stund, sannsynligvis til nettopp en sånn situasjon som dette. Clint blir rettmessig kvalm, grynter og går. Bort fra huset sitt, av en eller annen grunn. Informasjon til oss: Clint er rasistisk. Og kanskje dement. Han burde muligens ha tatt en nærmere titt på de brosjyrene.

Så til kirken, der Clint ikke liker seg. Presten er ung, det motsatte av ham. Derfor har ikke Clint noe respekt for ham, og han fornærmer han, før han går rett mot han. Den stakkars presten blir nødt til å unngå Clint sin fremadstormende kropp ved å svinge seg bakover og til siden i sakte film. Dette virker som en kul actionscene, spør du meg.

Så begynner tydeligvis moroa. En ny gjeng, kinesere denne gangen, prøver å dra noen fra nabofamilien med seg (denne familien tiltrekker seg allslags gjenger, virker det som). Nå kommer Clintern med et ekte våpen, og truer gjengen bort. Den ene kinesiske jenta takker, og Clint viser sitt komplett forvirrede blikk (1.21).

Presten besøker. Han har ikke forstått at Clint misliker ham. Clint forsterker det inntrykket ved å komme med en treffende religiøs fornærmelse. Kineserne gir ham ting, Clint kaller det søppel og spør hvorfor. «Because you saved Tao», sier jenta som ble plaget av den svarte gjengen. Her føler den som klippet traileren at dette var utydelig. «Kommer folk til å huske hva de snakker om?», tenker han, og konkluderer: «sannsynligvis ikke.» Derfor klipper han inn et svart-hvitt flashback til det som skjedde for nøyaktig 22 sekunder siden.

Clintern varmes opp til disse kineserne etterhvert, og ved et tilbud om øl så besøker han dem. Alle ser skeptisk på ham. Men de kan ikke ha vært for skeptiske, for snart er han i en samtale med den jeg tipper heter Tao. «Those guys, who were here the other night», sier Clint, «what about em?» Tao svarer med den minst behjelpelige informasjonen han kunne kommet med, de er nemlig «just a gang». Det er kanskje et hakk over svar som «just some guys», «chinese people» eller «human beings», men ikke et stort hakk.

Clint blir nok uansett utrolig sint over å finne ut at dette er «just a gang», og går for å banke opp det jeg må anta er den minste av dem. Han kaster ham ned en trapp og sparker ham i ansiktet, uten at det etterlater nevneverdige spor. Merkelig nok virker ikke denne gamle mannen så truende på en kinesisk gjeng med menn, og snart gjennomfører de en drive-by-shooting på huset hans. Viss de var virkelig sinte ville jeg tro at de kunne ta knekken på han ganske lett, men jeg forstår at de vurderer trusselnivået som såpass høyt at de bør holde seg i bilen.

Ny informasjon: Clint er krigshelt, han har en medalje. Tao treffer en gullåre i dårlig-skuespill-gruven akkurat i det han fremfører «What was it like to kill a man?» mer oppstyltet enn denne mannen. «You don’t wanna know», rasper Clint, før han plutselig snakker med presten igjen. Den lille drittsekken vil rett og slett ikke gi seg! «What are you gonna do, Walt?», spør han. «Whatever it is, they won’t have a chance.» Clint virker selvsikker, og drar nok en gang fram fingerpistolen og avfyrer den mot gjengen som kjører forbi.

For meg peker alle tegn mot at dette er en film om en dement gammel mann som prøver å skyte gjengmedlemmer med fingrene sine. Gjengmedlemmet fra begynnelsen av traileren hadde rett. Jeg gleder meg bare til slutten, der Clint løper inn i gjengens tilholdssted, og avfyrer fingerkanonene sine igjen og igjen mot alle sammen. Eventuelt at han blir tatt til fange, og prøver å ta knekken på seg selv i beste Taxi Driver-stil.

Men sånn seriøst sett, så tror jeg nok dette er en god film. Den har 8.4/10 på IMDb for øyeblikket. Det er bare en tåpelig trailer. Tror du den er bra, eller er traileren motbevis nok for deg? Legg gjerne igjen en kommentar!

 
11 kommentarar

Posta av den mars 13, 2009 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,