RSS

Stikkordarkiv: l

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.

 
6 kommentarar

Posta av den september 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,