RSS

Stikkordarkiv: Kritikk

Utdrag fra Kolumbus» generelle retningslinjer

(…)

3 Sjåfører

Det er ønskelig at flest mulig av sjåførene ansatt for å operere våre busser innehar to eller flere av følgende egenskaper:

a) Aggressiv kjørestil

b) Begrensede norskkunnskaper

c) Dårlig humør/avvisende til henvendelser

d) God evne til å ignorere løpende mennesker i sidespeilet

(…)

22 Punktlighet

Våre forskere har brukt store ressurser på å skape et system der bussene alltid vil komme ubeleilig på flest mulig mennesker. Vi opererer med tre faktorer for bussens punktlighet (for sen, i rute og for tidlig) og tre faktorer for passasjerens punktlighet (for sen, på tide og for tidlig).

Den ønskelige effekten er at om den typiske passasjer er for sent ute, vil bussen være i rute. Er passasjeren tidlig ute, vil bussen være for sen, og skulle passasjeren være ute i akkurat riktig tid, vil bussen gå noen minutter før den egentlig skal. Dermed vil passasjeren få maksimal ventetid i alle situasjoner. Det forskes også på hvilke retninger passasjerene reiser, sånn at den aktuelle bussen alltid vil være i rute i motsatt retning av dit passasjeren ønsker å reise. Vårt mål er at hver enkelt kunde skal se minst to busser kjøre i motsatt retning før deres buss kommer.

(…)

149 Mer av dette?

Kan være det kundene vil ha. Undersøkelser utføres.

Kan være det kundene vil ha. Undersøkelser utføres.

534 Skjerm med live-oppdatert ruteoversikt på bussene

Ikke prioritert, altfor nyttig for folk flest. Systemet settes inn på noen få busser, men erstattes som oftest av nettaddressen vår på svart bakgrunn. Det bør kunne forventes at passasjerer alltid vet hvor de skal.

(…)

3472 Kundevennlige betalingsmetoder

Bankkort schmankkort, folk bør alltid ha 600-1000 kr i kontanter på seg.

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2012 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 16. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

9. Avatar

Regi: James Cameron

Manus: James Cameron

Med: Sam Worthington, Zoe Saldana, Sigourney Weaver, Stephen Land, Michelle Rodriguez og Giovanni Ribisi.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 162 min

Premiere: 18.12.09

James Cameron er en av Hollywoods mest kjente pengemaskiner, og han har kommet opp med noen av de mest suksessrike filmene i historien. Han slo gjennom med The Terminator i 1984, og fulgte opp med Aliens to år senere. Senere lagde han også Terminator 2, og var dermed med på å sette i gang to av de største science-fiction-franchisene. Og selvsagt skal vi ikke glemme Titanic, verdens til nylig mest suksessrike film økonomisk. Den spilte inn 1,8 milliarder dollar på verdensbasis.

I år 2154 har vi funnet en ny befolket planet. Eller mer en måne. Pandora. Blant svevende øyer og jungelaktig flora og fauna, finner vi folkeslaget Na’vi. Rundt omkring i skogene deres finner vi det utrolig verdifulle stoffet «unobtainium», som kan brukes som en energikilde. Menneskene vil grave det fram, men sliter med det diplomatiske. Inn i dette kommer Jake Sully, en eks-marine i rullestol. Han er sendt opp fordi tvillingbroren hans egentlig skulle vært der, men døde. Jake passer den genetiske profilen, og kan bruke sin avdøde brors avatar. Avatarene er Na’vi-kropper, som er dyrket fram på den måten at et menneske kan legges i koma, og styre kroppen ved hjelp av sin egen hjerne. På denne måten håper militæret å få lettere kontakt med de ekte Na’vi-ene og komme i gang med graveprossessen så fort som mulig. men før Jake vet ordet av det, har han utviklet tette bånd med Na’vi-ene og naturreligionen deres, og han sliter med å velge side i det som ser ut til å gå mot væpnet konflikt.

Denne filmen hadde nærmest en umenneskelig hype å leve opp til, spesielt når anmeldelsene og reaksjonene begynte å komme inn. Og for å ta de overbevisende sidene først; den er veldig overbevisende… Storslåtte bilder, fantastisk detaljrikdom, helt naturtro visuelle effekter. Dette er en milepæl i effekthistorien.

For meg som naturdokumentar-entusiast, var det et stort høydepunkt med hvor mye de hadde lagt i dyrelivet. Alle slags vesener og skapninger var en fryd å følge med på, om det var de mer sentrale eller smådyr du kanskje bare så en gang. Du kan egentlig ikke gjøre annet enn å måpe gjennom mye av filmen, det er rett og slett for mye å ta inn.

Yo listen up, here's the story. About a little guy that lived in a blue world. And all day and all night and everything he sees is just blue, like him, inside and outside.

I tillegg kan James Cameron sine action-scener, og når de først kommer, så gjør de det på en fantastisk måte. Intens og berg- og dalbaneaktig, spennende og underholdende. Na’vi på flygende øgledyr mot mennesker i viftehelikoptre, marines i vandrende robot-drakter, det er mye gøy å ta av her.

Historien er erketypisk, og trenger egentlig ikke være så mye mer enn det. Såklart har vi hørt denne fortellingen før, men filmen er først og fremst et utstillingsvindu, og det største kravet som stilles til historien er nok at det skal henge på greip. Og det gjør det for så vidt. Men jeg reagerer litt på hvor uelegant det er gjennomført til tider. En ting er den åpenbare kritikken mot USAs utenrikspolitikk, den er jo grei nok, men de smører jo rimelig tjukt på for at alle skal forstå det. I tillegg begår de jo min dødssynd nummer en i film, nemlig eksposisjon i dialog. Og det skjer mer enn en gang, og i veldig grove former. Ellers må jeg også få klage litt over noen dårlige karakterer, dynamikken mellom den ultratøffe skurkesoldaten og Sigourney Weavers politisk korrekte Na’vi-forkjemper-doktor blir for åpenlys. Det er med andre ord en god del endimensjonale karakterer, som har store roller i historien.

Så jeg syns ikke det er en toppfilm. Det er åpenbart en veldig vakker film, som fikk 2,5 time til å fly forbi som ingenting, men det skal mer full klaff til på alle områder før vi tar oss opp i det høyeste toppsjiktet. Filmen vant tre Oscar i år, for Beste cinematography, Beste visual effects og Beste art direction. Og som jeg hintet til i det første avsnittet, tok denne filmen over for Titanic som den mest suksessrike filmen gjennom tidene økonomisk. Den endte opp på hele 2,78 milliarder dollar, nesten en milliard mer enn Titanic. James Cameron står med andre ord bak de to «rikeste» filmene noensinne, og kan få lage absolutt hva han vil, det er jeg sikker på. For øyeblikket ser det ut som om det kan bli Avatar 2 og 3, men det kan bli noen år til.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (279 008 stemmer, for øyeblikket plassert som den 135. beste filmen noensinne.)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Hele fire av sju deltakere trodde jeg skulle ha med Avatar på min topp fire, og det viste seg at skulle straffe seg… Men mitt spørsmål blir jo om dere da alle synes dette egentlig er en toppfilm, eller om dere bare trodde jeg hadde veldig sansen for den? Har DHF havnet i utakt med det jevne publikum?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 16, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Alexander Rybak, et geni?

Og der er høstsesongen i gang for DHF, og jeg vil begynne med å snakke litt om Alexander Rybak. Et sjarmtroll som snurret hele Europa (så vel som Israel, Aserbadjan, Georgia og Armenia. Alle skal liksom være en del av Europa når vi skal kose oss og synge litt?) rundt lillefingeren og vant Melodi Grand Prix for litt over ett år siden. For all del, jeg hadde også en periode der jeg satte pris på sangen og seieren, helt til det indirekte førte til at jeg måtte se en haug med VM-kamper over internett.

Og når jeg skriver «et geni» etter navnet hans i tittelen, så tror du kanskje at jeg er skikkelig fan, og vil lovprise det musikalske talentet denne halvhviterusseren har? Men dengang ei.

I den siste tiden har det kommet fram at Rybak kanskje ikke er så glad og sjarmerende klossete hele tiden. Rett før årets melodi-finale slo han hånden så hardt i veggen at han brakk den, og i juni knuste han fiolinen sin under prøven til et svenskt tv-program. Så ja, han er litt hissig. Men det er jo forsåvidt greit.

Even thooouugh it huuuuurts

Så fikk jeg se videoen til den nye singelen hans, «Oah»:

http://www.youtube.com/watch?v=o4sfh2u8cgU

Foruten å være forstyrrende engasjert i klappingen sin og tydeligvis uten kontroll over overkroppen, så ringer det litt varselbjeller her. «You’re way too young for me, but I don’t mind!»  Rybak er 23, så hva er det som blir altfor ungt for ham? Etter å ha lett akkurat så mye som jeg orket finner jeg ut at Moa faktisk er en av de tre fiolinistene han har med seg, og at hun er 18 år. Jeg tar et lettelsens sukk. Forresten vil det si at Rybak har 4 fioliner i konsertene sine, og kan derfor begynne å lage musikk til det neste uungåelige prosjektet; Fiolinkameratene. En supergruppe bestående av Alexander Rybak, Arve Tellefsen, liket til Antonio Stradivari og Espen Lind.

Halve gruppa i gang med hiten "Fillete fioline med fela". Espen Lind, i bakgrunnen, synger "Scared of Heights".

Men tilbake til det med Rybak og alder. For selv om han antageligvis holder seg på trygg grunn, så blir jeg mer bekymret igjen når jeg, via dagbladet.no, leser noe han har sagt til FHM: «Jeg MÅ finne en jente jeg kan følge helt fra tenårene. […] Det MÅ starte ungt og uskyldig.» Han forteller videre at han vil vise dem verden, skape et eget univers med dem og se «utviklingen i deres person». Bare han ikke følger samme vei som den danske filosofen Søren Kierkegaard, som var 24 år da han valgte ut en 14-årig jente, påvirket henne i fire år sånn at hun forelsket seg i ham og deretter forlovet seg med ham. Men et år inn i forlovelsen var Kierkegaard lei, og forlot en knust jente han hadde «programmert» til kun å bli glad i ham.

Så gjenstår det å se om Rybak vil følge i hans fotspor, eller om han faktisk er et geni, og har knekt koden på hvordan en selger album til alle tenåringsjentene som drømmer om en romanse med sitt eget innpåslitne lykketroll.

Ville du skapt et eget univers med denne mannen?

 
Kommenter innlegget

Posta av den august 2, 2010 in Generelt, Kritikk, musikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

En kritisk analyse av Gran Torino (trailer)

Heisann, kjære leser! Hvordan er formen? Tipp topp? Bare topp? Ipp topp? Nei, jeg kan forsikre deg om at den ikke er «ipp topp». Det er en vending jeg nettopp fant på, som kun brukes ved beskrivelse av former. Ikke din form, men geometriske former. Nå er du kanskje litt forvirret, men det er akkurat sånn jeg vil ha det når du skal lese dette innlegget.

Clint Eastwood er en flink regissør. Det grunnlegger jeg med at han har laget mange gode filmer. I tillegg vil jeg også påstå at han er en god skuespiller, kanskje ikke med veldig mange karaktertyper under beltet, men mange nok. Uansett, nå vil jeg ta for meg traileren til hans nyeste film, Gran Torino. Først, ta en titt:

Vi begynner med at en kinesisk jente blir plaget av en gjeng med afro-amerikanere. Clint Eastwood blander seg inn, med stemmen til Batman, og erklærer at han er en de ikke burde tulle med. Da svarer den ene: «You crazy, man. *peker opp* Get out of here, man.» På dette tidspunktet må jeg si meg enig med gjeng-fyren. MEN, så drar Clintyboy noe fram fra innerlommen, en…en…ja, ok det er bare hånden hans. Han peker på fyren som om hånden var en pistol. Jeg gleder meg til å se hvordan dette i filmen vil få gjengen til å gå bort fra oppfatningen om at dette er en gal mann.

Så får vi en fin scene, der det blir etablert at Eastwood er: Gammel. Hissig. Sannsynligvis halvt hund.

Ja, det er helt klart ufølsomt av sønnen og kona å begynne å trekke fram gamlehjemsbrosjyrer på fødselsdagen hans. Så ufølsomt at Clint kun kan reagere med et snerr og flekkede tenner mens han ukritisk ser rett inn i kameraet. Vi hører en dør smelle, og sønnen og kona/dattera er kastet ut. For de som er ekstra dumme blir også dette bekreftet av sønnen i en replikk.

Neste scene viser Clint som koster rundt utenfor huset sitt. «What the hell these Chinese have to move in this neighbourhood for?», sier han til seg selv. Nok et poeng til galskaps-teorien. Etter å ha levert denne herlig grammatikkfrie replikken, spytter Clint demonstrativt på bakken der han nettopp har kostet. Men tro det eller ei, den gamle kinesiske damen spytter også, en helt latterlig stor mengde brun væske (0.49). Skråtobakk eller ei, hun må ha samlet på den klysen en stund, sannsynligvis til nettopp en sånn situasjon som dette. Clint blir rettmessig kvalm, grynter og går. Bort fra huset sitt, av en eller annen grunn. Informasjon til oss: Clint er rasistisk. Og kanskje dement. Han burde muligens ha tatt en nærmere titt på de brosjyrene.

Så til kirken, der Clint ikke liker seg. Presten er ung, det motsatte av ham. Derfor har ikke Clint noe respekt for ham, og han fornærmer han, før han går rett mot han. Den stakkars presten blir nødt til å unngå Clint sin fremadstormende kropp ved å svinge seg bakover og til siden i sakte film. Dette virker som en kul actionscene, spør du meg.

Så begynner tydeligvis moroa. En ny gjeng, kinesere denne gangen, prøver å dra noen fra nabofamilien med seg (denne familien tiltrekker seg allslags gjenger, virker det som). Nå kommer Clintern med et ekte våpen, og truer gjengen bort. Den ene kinesiske jenta takker, og Clint viser sitt komplett forvirrede blikk (1.21).

Presten besøker. Han har ikke forstått at Clint misliker ham. Clint forsterker det inntrykket ved å komme med en treffende religiøs fornærmelse. Kineserne gir ham ting, Clint kaller det søppel og spør hvorfor. «Because you saved Tao», sier jenta som ble plaget av den svarte gjengen. Her føler den som klippet traileren at dette var utydelig. «Kommer folk til å huske hva de snakker om?», tenker han, og konkluderer: «sannsynligvis ikke.» Derfor klipper han inn et svart-hvitt flashback til det som skjedde for nøyaktig 22 sekunder siden.

Clintern varmes opp til disse kineserne etterhvert, og ved et tilbud om øl så besøker han dem. Alle ser skeptisk på ham. Men de kan ikke ha vært for skeptiske, for snart er han i en samtale med den jeg tipper heter Tao. «Those guys, who were here the other night», sier Clint, «what about em?» Tao svarer med den minst behjelpelige informasjonen han kunne kommet med, de er nemlig «just a gang». Det er kanskje et hakk over svar som «just some guys», «chinese people» eller «human beings», men ikke et stort hakk.

Clint blir nok uansett utrolig sint over å finne ut at dette er «just a gang», og går for å banke opp det jeg må anta er den minste av dem. Han kaster ham ned en trapp og sparker ham i ansiktet, uten at det etterlater nevneverdige spor. Merkelig nok virker ikke denne gamle mannen så truende på en kinesisk gjeng med menn, og snart gjennomfører de en drive-by-shooting på huset hans. Viss de var virkelig sinte ville jeg tro at de kunne ta knekken på han ganske lett, men jeg forstår at de vurderer trusselnivået som såpass høyt at de bør holde seg i bilen.

Ny informasjon: Clint er krigshelt, han har en medalje. Tao treffer en gullåre i dårlig-skuespill-gruven akkurat i det han fremfører «What was it like to kill a man?» mer oppstyltet enn denne mannen. «You don’t wanna know», rasper Clint, før han plutselig snakker med presten igjen. Den lille drittsekken vil rett og slett ikke gi seg! «What are you gonna do, Walt?», spør han. «Whatever it is, they won’t have a chance.» Clint virker selvsikker, og drar nok en gang fram fingerpistolen og avfyrer den mot gjengen som kjører forbi.

For meg peker alle tegn mot at dette er en film om en dement gammel mann som prøver å skyte gjengmedlemmer med fingrene sine. Gjengmedlemmet fra begynnelsen av traileren hadde rett. Jeg gleder meg bare til slutten, der Clint løper inn i gjengens tilholdssted, og avfyrer fingerkanonene sine igjen og igjen mot alle sammen. Eventuelt at han blir tatt til fange, og prøver å ta knekken på seg selv i beste Taxi Driver-stil.

Men sånn seriøst sett, så tror jeg nok dette er en god film. Den har 8.4/10 på IMDb for øyeblikket. Det er bare en tåpelig trailer. Tror du den er bra, eller er traileren motbevis nok for deg? Legg gjerne igjen en kommentar!

 
11 kommentarar

Posta av den mars 13, 2009 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen «Ostendo Super Gelu Propinquus», laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da «Cry me a river», en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir «Comfortably Numb», av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. «Failure is not an option», står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. «Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…» Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. «Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)» og «Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)». Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

«Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!»

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut «ditt liv» med «år», me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet «noensinne» fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: «1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?», «1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic» og «1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.»

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

«Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?»

«Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.»

«Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.»

«Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.»

«You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!»

«Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen «Never Die Tomorrow», men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

 
5 kommentarar

Posta av den januar 29, 2008 in Film, Kritikk, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Nye melkekartonger fra Tine

La oss ta en titt på disse nye, nesten flate, melkekartongene fra Tine. Er de en forbedring?

På siden av melkekartongen står det følgende: «Du holder i en verdensnyhet! TINEs meieri på Sola er det første i verden som tar i bruk kartongtypen du nå holder i hånden. Den nye melkekartongen har større skrukork som er lett å åpne, og utvidet åpning som gjør kartongen lett å helle av.»

Først vil jeg bare kritisere at de påstår at jeg holder melkekartongen i hånden. To ganger. Akkurat som om ikke jeg kan sette den på bordet og lese på siden uten å holde den i det hele tatt? Feil der, TINE.

Så følger de greit opp med å skryte at de er de første til å bruke dette designet i hele verden. Det er godt gjort å ha kontroll over alle melkekartongdesign i hele verden, spør du meg, men det stemmer sikkert. Spørsmålet er om det alltid er en positiv ting å være først ute i verden. Marie Curie var den første til å få noe nyttig ut av radioaktivitet, hun døde. Sokrates var en pioner innen filosofi, og jammen ble han ikke drept for det.

Denne nye kartongen har en større skrukork, som er lettere å åpne. Det stemmer at den er større. Men at den er noe særlig lettere å åpne enn den litt mindre skrukorken, har jeg lite tro på. Ikke noen nevneverdig forskjell. Og når de i tillegg har satt en ekstra åpningsmekanisme under korken, et lite plastsegl som du må dra av, så er det ikke lettere i det hele tatt. Og hvorfor er det et ekstra plastsegl under korken på disse kartongene? Er det for at det skal bli mer hygienisk melk på et eller annet vis? Hvorfor var det ikke da plastsegl under korkene på de gamle kartongene, og hva med de enda gamlere kartongene som vi brettet opp? Var de helsefarlige? Har jeg drukket farlig melk? Jeg må anta det.

«…Og utvidet åpning som gjør kartongen lett å helle av.» At det er utvidet åpning er vel en ganske logisk følge av at korken skulle være større. De hadde fått litt problemer om de gjorde korken større uten å gjøre det samme med åpningen. Det er uansett et problem med denne utvidete åpningen. Ja, den er lettere å helle av, men så er den også vanskeligere å treffe glasset med. Når du har fått av dette forferdelige plastseglet, så er jo melken rett under. Det er ikke noe mellomrom. Det betyr at du nærmest må kaste den øverste melken fremover for å treffe glasset.

Så jeg lurer rett og slett på hvorfor TINE har prøvd dette nye designet i det hele tatt. Har det vært et stort ønske blant befolkningen for dette? «Denne kartongen har for liten skrukork! Jeg får ikke til å helle melk fra en liten tut, jeg må ha et større hull! Jeg er så lei av dette designet! Hver morgen, akkurat den samme looken! Aaargh!»

I tillegg står det på siden at det fremdeles er viktig å resirkulere, men for meg ser det ut som om det skal bli vanskeligere å åpne toppen nå. Det står instrukser på hvordan du skal gjøre det. «Åpne kartongen med finger eller saks.» Finger eller saks? Det forstår jeg ikke. Det er for stor forskjell mellom de to tingene. Hvis det går an å åpne med en finger, trenger du ikke saks. Men jeg gleder meg til jeg har drukket opp min første kartong, så skal jeg se hvilken det er lettest å åpne med, finger eller saks. Jeg tror finger.

Helt urelatert vil jeg utnevne denne sangen til den beste woohoo-sangen noensinne:

Andre nominerte var en eller annen Gwen Stefani-sang, og DuckTales-sangen (DuckTales! Woohoo!)

 
20 kommentarar

Posta av den januar 13, 2008 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,