RSS

Stikkordarkiv: krasinski

Julekalender 2018: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

14. A Quiet Place

Regi: John Krasinski

Manus: Bryan Woods, Scott Beck og John Krasinski.

Med: Emily Blunt, John Krasinski, Millicent Simmonds og Noah Jupe.

Land: USA

Spilletid: 90 min.

Premiere: 06.04.18

John Krasinski er nok først og fremst kjent som Jim Halpert i den amerikanske versjonen av komiserien The Office. Han var med i alle 188 episodene av den populære serien, som varte fra 2005-2013. Etter The Office har han nylig vært å se i hovedrollen i serien Jack Ryan, basert på Tom Clancys litterære karakter som stadig blir gjenskapt på film og TV (Alec Baldwin, Harrison Ford, Ben Affleck og Chris Pine har alle portrettert Jack Ryan før ham). Så skulle man kanskje tro at dette er hans regidebut, men neida, det er ikke tilfelle! Han har regissert tre episoder av The Office, og faktisk også to filmer før denne. Først Brief Interviews with Hideous Men i 2009, og så The Hollars i 2016, men man kan nok trygt si at ingen av dem har fått like mye oppmerksomhet som A Quiet Place.

I 2020 blir mesteparten av menneskeheten utryddet av mystiske skapninger. Skapningene kan ikke se, men de har utrolig godt utviklet hørsel, og kan høre den minste lyd på utrolige avstander. Hvis de hører noe, går de til angrep. De overlevende menneskene er nødt til å klare seg fullstendig uten lyd. Vi følger familien til Lee Abbott (Krasinski). Han bor på en gård med kona Evelyn (Blunt) og barna Regan (Simmonds) og Marcus (Jupe). De har tilpasset seg livet uten lyd, og har laget en masse hjelpemidler og regler for å unngå å tiltrekke seg skapningene. Men det er nesten umulig å forutse alt, og før eller senere vil man nødvendigvis komme til å måtte møte sine fiender.

a-quiet-place-krasinski.jpg

Ikke bare høres det ut som et vanskelig liv å leve, det hørtes strengt tatt ut som et vanskelig filmprosjekt å lage også. En skrekkfilm nesten helt uten lyd? Men det fungerer som bare det! Når vi har fått etablert hva som står på spill, så blir nesten alle scener en spenningsscene. Kan de spise middag uten å bli drept? Ut og hente noe uten å lage en lyd? Og det er før vi får den uunngåelige nærkontakten med monstrene som jakter på dem. Da økes selvsagt spenningen betraktelig.

Krasinski overbeviser i regirollen her, samtidig som han gir en meget god rolleprestasjon som faren i familien. Han har ansatt sin kone Emily Blunt til å spille sin kone i filmen, og det er vanskelig å forestille seg om det bare er en fordel eller om det muligens kunne slått dårlig ut. Heldigvis merkes ikke det nevneverdig, og Blunt gjør en av sine beste roller. De to barna deres er også overbevisende, og spesielt den døve skuespillerinnen Millicent Simmonds er veldig bra. En film med barn i store roller avhenger fullt og helt av at barna er flinke nok til å få oss til å tro på karakterene og følelsene deres, og her gjør de det.

Grunnen til at A Quiet Place ikke tar steget helt opp i årets kalender, er at det finnes enkelte logiske hull rundt monstrene og Abbott-familiens valg. Men i det store og hele klarer jeg fint å se bort fra det for å sette pris på historien. En sterk avslutning kan også gjøre opp for mye.

Sist, men ikke minst, her har du filmen som er som skapt for hjemmekino. Jeg så den med veldig få andre mennesker i kinosalen, men å se en film med så mye intens stillhet som dette i en fullstappet kinosal høres ut som en forferdelig opplevelse. Med mindre de alle følger normal kino-etikette, altså.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (236 240 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 95% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (10-6)

Da var det klart for del 3 av 4 i den prestisjefylte komiserie-listen min. Vi beveger oss nå inn i topp 10, og nivået stiger hele tiden. Her følger fem serier som jeg har ledd utrolig mye av, men som ikke kommer helt opp til de aller aller beste.

10. The Office US

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 104

Fast inventar: Steve Carrell, John Krasinski, Jenna Fischer, Rainn Wilson, B.J. Novak, m.fl.

I Norge finner du det på: TV2

Laget av: NBC

Michael Scott er sjef for den lokale delen av papirfirmaet Dunder-Mifflin i Scranton, Pennsylvania. Han kommer i masse problemer som følge av at han har veldig dårlige sosiale antenner, og rett og slett er ganske dum. Kontoret er fylt av mer eller mindre absurde karakterer, med resepsjonisten Pam og selgeren Jim som de to mest normale. Andre derimot, som Creed, er det åpenbart noe i veien med.

http://www.youtube.com/watch?v=9u7dJXDhOjc

Denne amerikanske versjonen av den britiske serien med samme navn har vart ganske mye lenger enn originalen. Det er både positivt og negativt. For det er liten tvil i at det er mer enn 12 av disse 100 episodene som har vært veldig morsomme, og det rettferdiggjør jo utvidelsen i seg selv. Men samtidig så har amerikanerne en vane med å kjøre komiserier til døde, og jeg kan merke at det begynner å skje. For å få til nye morsomme situasjoner, må de hele tiden gjøre karakterene litt mer overdrevne, litt galere. Til å begynne med var det kun et par på kontoret som ikke kunne være ekte mennesker, men nå er det blitt en god del flere, og det begynner å miste kontakten med virkeligheten som gjør denne typen programmer så bra.

Men selv om det kanskje ikke er mer enn en sesong og to igjen med gode episoder, så fortjener virkelig The Office US plasseringen. Den første sesongen var nærmest en kopi av den engelske versjonen, men så gjorde de det til sitt eget. Alt som har foregått mellom Jim og Pam er lett det mest engasjerende kjærlighetsforholdet i en komiserie noensinne, og Ross og Rachel har ingenting å stille opp med. Jeg syns det topper seg rundt sesong 3, når de innfører en rekke nye karakterer på kontoret. Etter det har det holdt seg morsomt, men jeg er som sagt redd for hvor lenge det vil vare.

9. South Park

Sendt på TV: 1997-

Antall episoder: Foreløpig 184

Fast inventar: Trey Parker og Matt Stone.

I Norge finner du det på: TV2 Zebra

Laget av: Comedy Central

Til tross for noen litt mindre bra åpningssesonger har South Park over 13 år vokst fram som det beste animerte showet noensinne. For selv om det er bygget på ganske barnslige vitser, og fremdeles har mye tiss-bæsj-og-vold-humor i seg, så har det faktisk utviklet seg til et skikkelig bra satireprogram. Både viktige og utrolig uviktige problemer blir harselert med, og det er ikke sjelden jeg må innrømme at Parker og Stone har en veldig fin innsikt i hvordan samfunnet fungerer.

Animasjonsstilen kan kanskje se forholdsvis enkel ut, og det er den også. Men de har klart å forbedre den ganske så mye i forhold til hvordan den var da de startet, og det uten at det føles annerledes. En god ting med lettvint animasjon er at de kan vente ganske lenge med å lage episoder, og temaene kan derfor være veldig aktuelle. I fjor kom jo en episode om presidentvalget i USA kun noen dager etter at valget ble avholdt. Men det jeg liker aller best med South Park, er når kjente og overlegne personer får som de fortjener, og det blir belyst hvor tåpelig de faktisk oppfører seg. Et glimrende eksempel er episoden de gjorde på Kanye West og hans latterlige ego som ikke taklet å bli utsatt for en vits.

8. Uti vår hage

Sendt på TV: 2003 og 2008

Antall episoder: 13

Fast inventar: Atle Antonsen, Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

I Norge finner du det på: NRK nett-tv

Laget av: NRK

Jeg er klar over at dette er på grensen i forhold til regelen min om «ingen sketsje-programmer i listen», men jeg tar likevel Uti vår hage med. For selv om det er mange sidesprang, og mange sketsjer i løpet av en episode, så er det en hovedhistorie i hver episode også. Når det gjelder humor på norsk, så er det få folk jeg liker bedre enn Johansen og Eia. Og i samarbeid med Atle Antonsen blir det alltid bra, som vi har sett i sketsjeprogrammer som Team Antonsen og Tre brødre som ikke er brødre. Men det beste og mest gjennomførte de har laget er likevel de to sesongene med Uti vår hage.

13 Fantastisk morsomme novellefilmer, og spesielt i den andre sesongen blir de også visuelt kule å se på. I tillegg har de fått med seg mange stilige folk i gjesterollene, for eksempel Oddvar Brå som driver sin egen «hjemknekk»-bedrift. Men kjendishøydepunktet er nok i sesong en, når de har fått med Yngve Hågensen til å spille seg selv som stormannsgal kjemper for likestilling, koste hva det koste vil.

7. Extras

Sendt på TV: 2005-2007

Antall episoder: 13

Fast inventar: Ricky Gervais, Ashley Jensen og Stephen Merchant.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler for øyeblikket.

Laget av: BBC/HBO

Ricky Gervais er kongen av å bruke pinlige situasjoner som komiske virkemidler. I Extras spiller han Andy, en skuespiller som sliter med å få roller, og kun får statistroller. Hver episode har med en kjendis som spiller seg selv, og Andy kommer vanligvis opp i en utrolig pinlig situasjon med denne kjendisen i løpet av episoden.

Det beste med serien er hvordan Gervais har fått med respektable skuespillere og kjendiser til å spille seg selv som selvopptatte, dumme, overlegne og til tider rett og slett ufyselige. De to jeg liker aller best er Patrick Stewart (som sett over) og Ian McKellen. Sistnevnte kan du se her, i det som er noe av det morsomste jeg vet om:

6. It’s Always Sunny in Philadelphia

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 56

Fast inventar: Charlie Day, Kaitlin Olson, Glenn Howerton, Rob McElhenney og Danny DeVito.

I Norge finner du det på: TV3/Viasat4

Laget av: FX

På IMDb.com har en bruker omtalt It’s Always Sunny in Philadelphia som «Seinfeld on crack». Her følger vi en gruppe på 4 venner (fra sesong to er også Danny DeVito med i rollen som faren til to av dem) som driver en bar i Philadelphia. Det de har til felles er at ingen av dem har noe som helst sympati for andre mennesker ønsker i det hele tatt. Dette er karakterer som er så gjennomført egoistiske at det blir fantastisk. Og i motsetning til så mange andre komiserier, så tar aldri It’s Always Sunny… «pauser» for å få med litt moralleksjoner eller poetisk rettferdighet. Nei, det går egentlig ganske greit for disse fæle menneskene. En nærmest perfekt blanding av svart og absurd humor, i et program som til nå har kommet med 5 sesonger av overraskende jevn og god kvalitet.

Da var dette innlegget også kommet til sin slutt. Det er bare å beklage at denne tredje delen ble en del lengre enn de to forrige, men dess bedre komiserien er, dess flere klipp har jeg lyst å få med. I hvertfall når det er mye tilgjengelig på Youtube (og det er det ikke alltid det er…). Den siste delen kommer sikkert i løpet av de neste dagene, så det er bare å henge med!

 
3 kommentarar

Posta av den januar 30, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,