RSS

Stikkordarkiv: kjærlighet

Julekalender 2016: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er i dag! Lever ditt svar før innlegget for 13. desember blir lagt ut for å være med. Nå til dagens film!

13. Brooklyn

Regi: John Crowley

Manus: Nick Hornby, basert på en roman av Colm Toibin.

Med: Saoirse Ronan, Emory Cohen, Domhnall Gleeson og Jim Broadbent.

Land: Storbritannia/Canada/Irland

Spilletid: 117 min.

Premiere: 25.11.15

Fra den irske regissøren John Crowley, som spillefilmdebuterte med flettverks-fortellingen Intermission i 2003. Fire år senere kom Boy A, en godt mottatt film om en barnekriminell. Nylig regisserte han et par episoder i HBOs krimserie True Detective, før vi altså kom frem til Brooklyn. Manusforfatter er Nick Hornby, som vel gjerne er mest kjent som bok-forfatter, og står bak Fever Pitch, High Fidelity og About a Boy, alle filmatisert.

Brooklyn omhandler utflytting fra Irland til USA, og nærmere bestemt Eilis» (Ronan) reise. Hun reiser til New York på 50-tallet, men sliter med å tilpasse seg byen. Hun får hjelp til å finne jobb, men har enorm hjemlengsel, og føler seg litt skyldig for å ha etterlatt moren og søsteren. Hun treffer, og forelsker seg i en italiensk rørlegger (Cohen), men i det ting ser ut til å gå bedre, må hun reise tilbake til Irland. Og da blir livet komplisert på flere måter.

Brooklyn er en nydelig film, rent visuelt sett. Bra periode-arbeid på look og kostymer, fint filmet. I tillegg har den ingen svake punkt på skuespillersiden. Mest skinner kanskje de største stjernene, med Saoirse Ronan i spissen. Hennes Eilis er lett å føle med, lett å like. Cohen sjarmerer også, og når du da får nok en ung mann ved navn Gleeson, som konsekvent gjør det bra i film etter film, så har du en god gjeng å jobbe med.

Sjarm er faktisk filmens største styrke, vil jeg påstå. Som nevnt, sjarmen til hovedrolle-innehaverne. Kjærlighetshistorien er veldig velkommen når den først gjør sitt inntog, og fører også til et annet stort sjarm-moment: Huset Eilis bor i, der hun deler plass med flere andre jenter og en streng kvinnelig husvert. Flere av scenene der de spiser sammen er veldig humoristiske og koselige.

Brooklyn ble nominert til tre Oscar-priser under årets utdeling. Beste film, Beste Manus (basert på tidligere arbeid) og Beste Kvinnelige Hovedrolle (Ronan). Den vant ingen av dem, men vant i det minste BAFTA for Beste Britiske Film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,5/10 (84 998 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

I morgen avsløres årets konkurransedeltakere, og det blir nok, som vanlig, spennende.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Du kan se en oversikt over deltakerne (og rekkefølgen) i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

1. Interstellar

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan.

Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Michael Caine, Casey Affleck, Mackenzie Foy og John Lithgow.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 169 min

Premiere: 07.11.14

Christopher Nolan har blitt en av mine favorittregissører i løpet av de siste 14 årene. Det begynte for alvor med krim-mysteriet Memento fortalt i baklengs rekkefølge. En perfekt film i seg selv, men bare starten på Nolans karriere. Hans neste film var en remake av den norske thrilleren Insomnia. Noen vil nok diskutere hvilken versjon som er best, men produksjonsverdien på Nolans versjon gjør i hvert fall at den aldres mye bedre. Den neste oppgaven han fikk, var å revitalisere Batman, en karakter som hadde ligget brakk på spillefilm siden den horrible Batman & Robin på 90-tallet. Nolans trilogi, med Batman Begins, The Dark Knight og The Dark Knight Rises, var en enorm suksess og er udiskutabelt noe av det beste vi har fått innen superhelt-sjangeren. Harde, mørke actionfilmer med smarte historier og veldig minneverdige karakterer. Innimellom de tre Batman-filmene fant han tid til å lage et mesterlig magi-mysterium i The Prestige, og 2010s kalendervinner, den kompliserte actionfilmen om drømmer, Inception. Før Interstellar hadde jeg sett 7 Nolan-filmer, der alle ble rangert som 8/10 eller bedre, og jeg satte tre av dem som 10/10. Så ja, jeg hadde litt forventninger før jeg satte meg i kinosetet…

I den nokså nære fremtiden går ting skeis for jorden vår. Store støvstormer ødelegger avlingene, og det er matmangel på hele kloden. Cooper (McConaughey) er en av dem som blir spurt om å reise gjennom et nyoppdaget ormehull, der forskererne tror redningen for menneskeheten kan være. Cooper har to barn, og sliter med å forlate dem, men innser at de også vil gå under om ikke noen finner en løsning. Han bestemmer seg for å reise, og blir det som kan vøre meneskehetens siste håp.

"Ååh, jeg som bare pakket sommerklær..."

«Ååh, jeg som bare pakket sommerklær…»

Dette er imponerende greier. Visuelt står det i særklasse for hele året, og det er absolutt en film som gjør seg best på kino. Spektakulære skuer rundt om i universet, spilt opp mot en veldig realistisk, saktegående og nedstrippet apokalypse på jorden. Sammen med filmmusikken til Hans Zimmer fører dette til at jeg blir sittende med munnen åpen i størsteparten av filmen. Med tanke på at den varer i nesten tre timer (det føles riktignok kortere), så er det lurt å ha med seg noe å drikke.

Matthew McConaughey har (som nevnt i tidligere innlegg), sin klart beste periode i karrieren. Han vant Oscar for Dallas Buyers Club (på 16. plass i min kalender), gjorde et kult innhopp i The Wolf of Wall Street (6. plass i kalenderen) og spiller altså også hovedrollen i årets beste film. Det gjør han uforskammet godt også, og til tross for et meget bra støttende cast, så er det McConaughey som skinner sterkest. På en god andreplass kommer Mackenzie Foy, som spiller McConaugheys datter.

Nolan prøver på veldig store ting med denne filmen, på en måte hans eget svar til 2001: A Space Odyssey. I kjent stil så gjør han det mer dramatisk, og legger til noen actionsekvenser. Men det fine her, er at i en kjempestor sci-fi-film med actionelementer, så er det de mellom-menneskelige scenene som er de absolutte høydepunktene. Coopers avskjed med familien som glir over i oppskytningssekvensen, med et musikkspor som får frysningene til å løpe nedover hele kroppen, når han får videomeldinger hjemme fra jorden oppe i romskipet, og helt til den fine slutten som skal binde det hele sammen. Dette er en film om kjærlighet like mye som den handler om menneskehetens undergang og store eventyr. Det er veldig sjelden jeg blir oppriktig rørt av en av disse store blockbusterne.

Forresten interessant å nevne at kjendis-fysiker Neil Degrasse Tyson har kommentert at så vidt vi kan vite er denne filmen vitenskapelig korrekt. For meg er dette nok en glimrende film av Christopher Nolan, og han fortsetter «streaket» med gode filmer. Gleder meg allerede til å se den igjen! Den vant American Film Institutes Movie of the year-pris, så gjenstår det bare å se om Oscar-komiteen liker den like godt.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.9/10 (364 244 stemmer, plassert som den 15. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar (1), Fury (35), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1 (34)

Dabju: Interstellar (1), Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury (35), The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar (1), The Grand Budapest Hotel (25), Sin City: A Dame to Kill for (38)

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury (35), Les Combattants (48), Død Snø 2 (79)

Oda to Joy: Interstellar (1), The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar (1), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar (1)

Seks stykk av dere hadde Interstellar med i tipset deres, og Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Hostesaft forstod at det var årets beste film! Ellers har jeg avslørt plasseringen min på de andre tipsene deres. Inge(n) var nærmest utenfor kalenderen med The Grand Budapest Hotel, mens det dårligste tipset i år tilhørte Maria-Manah med Død Snø 2, som var bedre enn den første, men det sa nok ikke så mye for min del. Her kommer plasseringene deres:

1. Toejam (3 rette, totalsum 12)

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 16)

3. Oda to Joy (2 rette, totalsum 17)

4. Dabju (2 rette, totalsum 23)

5. Audun Quattro (2 rette, totalsum 46)

6. CheerNina (2 rette, totalsum 51)

7. Inge(n) (1 rett, totalsum 76)

8. HKH (0 rette, totalsum 64)

9. Maria-Manah (0 rette, totalsum 168)

Gratulerer med seieren til Toejam, som nå vant for tredje år på rad! Ottar har vunnet to tidligere år, men må etter de to siste årenes andreplasser se seg forbigått som mestvinnende kalender-deltaker. Kan han komme sterkt tilbake neste år? Om noen lurer, over kalenderens åtte år har vi følgende vinnere: Toejam (3), Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2), Bush (1), Dabju (1) og Audun Quattro (1). Maria-Manah må ta til takke med årets sisteplass, men om det er noen trøst, så har hun forbedret totalsummen på dine tips fra 196 i fjor til 168 i år. En trøst for HKH på 8. plass er at han har tippet bedre samlet sett enn Inge(n) på plassen over, men Inge(n) stjeler 7. plassen pga ett riktig tips.

Uansett, takk for alle som har følgt kalenderen i år også! Jeg vil ønske dere en god jul, så ses vi forhåpentligvis neste år!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 24, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

16. Broken

Regi: Rufus Norris

Manus: Mark O’Rowe, basert på en roman av Daniel Clay.

Med: Eloise Laurence, Tim Roth, Cillian Murphy, Robert Emms og Rory Kinnear.

Land: Storbritannia

Spilletid: 91 min.

Premiere: 31.05.13

Fra et regissør-forfatter-team av folk som for meg er totalt ukjente, så kommer den siste filmen i rekken av den britiske «kitchen sink realism»-sjangeren. Det store trekkplasteret her er skuespillerlisten, med Tim Roth (Reservoir Dogs, Pulp Fiction) og Cillian Murphy (Batman Begins, Inception) i spissen.

Skunk (Laurence) er elleve år og bor sammen med faren (Roth), storebroren og au pair’en Kasia. Kasia er sammen med Skunks yndlingslærer, Mike (Murphy), og det meste føles fint. Blant naboene hennes finner vi Rick (Emms), en litt enkel ung mann som nok har en diagnose, og bor hos foreldrene, og Oswald-familien, som består av far og tre døtre. En dag angriper Mr. Oswald Rick etter at døtrene har anklaget Rick for å stirre på dem, og plutselig faller alt fra hverandre for Skunk.

"Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange."

«Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange.»

Det er til tider ganske tunge greier vi får servert her. Det mest imponerende er hvordan Oswald-familien på mange måter er fire av de største drittsekkene du kan tenke deg, uten at det bikker over til noe urealistisk. Alle gjør handlinger som føles sannsynlige for dem, og gjør at vi utvikler et brennende hat for dem etter hvert. Tim Roth er god som den sympatiske karakteren som likevel ikke klarer å ordne opp i ting sånn som han har planlagt. Ellers er Rick også en god karakter, en type menneske de aller fleste kjenner igjen fra sitt eget liv, en litt tragisk skikkelse du automatisk unner alt godt.

Men aller best er faktisk Eloise Laurence som Skunk. Dette er hennes første og eneste film (ingenting på imdb-horisonten ennå), og hun er et funn. Noe av det herligste som fins er når en film har et barn som hovedkarakter, og skuespilleren de har funnet klarer å spille gjennom alle følelsene og stemningene bedre enn de fleste «voksne» som er med i filmen. Når karakteren i tillegg er såpass omsorgsfull og morsom som hun er, så er dette en jente du blir sjarmert av.

La det være sagt, dette er både mørkt og dystert, men desto sterkere kommer lyspunktene fram. Forbered deg på hele spekteret av følelser, fra den sjarmerende starten til den hardtslående slutten. En flott regidebut, og en av årets skjulte filmskatter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (4 890 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

20. Jeg er din

Regi: Iram Haq

Manus: Iram Haq

Med: Amrita Acharia, Ola Rapace, Prince Singh, Rabia Noreen og Trond Fausa Aurvåg.

Land: Norge

Spilletid: 98 min.

Premiere: 16.08.13

Årets første norske kalenderfilm kommer fra norsk-pakistanske Iram Haq, som vi først ble kjent med som skuespiller i Borettslaget på NRK. Senere spilte hun blant annet hovedrollen i Import-eksport. Jeg er din er regidebuten hennes, om du ser bort fra kortfilmen Skylappjenta. Med på laget har hun skuespillerne Amrita Acharia og Ola Rapace (tidligere gift med Noomi), som har hatt mindre roller i henholdsvis Game of Thrones og Bond-filmen Skyfall.

Filmen handler om Mina, en norsk-pakistansk dame som bor i Oslo med sønnen Felix. Siden hun og faren har gått fra hverandre, blir hun nesten daglig møtt av motvilje fra den tradisjonelle familien, der spesielt moren er veldig negativ til Minas livsvalg. Mina selv leter etter kjærligheten, men er ikke videre flink til å velge kjæresteemner. Lite ser ut til å gå hennes vei, da hun tilfeldigvis møter Jesper (Rapace), en svensk filmregissør. De starter et avstandsforhold, som jo er lettere sagt enn gjort.

Ikke la avstanden bli større enn dette.

Ikke la avstanden bli større enn dette.

Hele filmen står og faller på Mina. Heldigvis spiller Acharia solid og veldig sjarmerende. Det er absolutt et tegn på styrke for filmen at vi har empati for henne på tross av at hun gjør mange rare valg. Ola Rapace gjør også sakene bra, men jeg er mer imponert over Rabia Noreen som Minas mor. Hun leverer rett og slett en av årets kjipeste skurkeroller. Trond Fausa Aurvåg er også bra som en fantastisk egoistisk mann.

Fine bilder gjennom hele filmen, spesielt enkelte nattscener er herlige å se på. En fin stemning går gjennom hele filmen, basert på Minas energi og livlighet. Til tider nesten en tragedie i mine øyne, veldig personlig og ekte. Dette ble også verdsatt da filmen ble annonsert som Norges kandidat til neste års Oscar-utdeling, så får vi se om den ender opp med å bli nominert eller ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (56 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
3 kommentarar

Posta av den desember 6, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 18. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

7. The Town

Regi: Ben Affleck

Manus: Peter Craig, Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en bok av Chuck Hogan.

Med: Ben Affleck, Rebecca Hall, Jeremy Renner, Jon Hamm, Blake Lively, Pete Postlethwaite og Chris Cooper.

Land: USA

Spilletid: 125 min

Premiere: 25.12.10

Ben Affleck er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, og for en rekke dårlige karrierevalg. Fyren ble «tvunget» inn i helteroller og drømmemann i romantiske komedier, når han åpenbart er lagd for å spille lettere usympatiske wild card-roller. Da han debuterte som regissør med Gone Baby Gone, var det nok mange (inkludert undertegnede) som ble veldig positivt overrasket. Et sterkt og velspilt drama, som gav litt større forhåpninger når han nå skulle ta steget inn i action-sjangeren.

Charlestown i Boston er kjent for å ha et unormalt høyt antall ransmenn. Doug og James leder sitt eget firemanns ransteam, og er i praksis som brødre. Etter et bankran ser de seg nødt til å ta et gissel, Claire. Hun ser ingen av dem, og de har på seg masker, og de slipper henne derfor fri. Men så finner de ut at hun også bor i Charlestown. James vil helst «ta seg av» henne med en gang, mens Doug, mot sin egen fornuft, starter et forhold med henne.

The FBI is filled with mad men.

Finnes det folk som hadde gjort en bedre jobb i hovedrollen enn Ben Affleck? Ja. Gjør han en god nok jobb? Ja. Dessuten blir han dratt opp av de andre, der spesielt Jeremy Renner viser seg som en imponerende skuespiller. Mer erfarne karer som Cooper og Postlethwaite gjør seg også veldig bra, og jeg kjøper Rebecca Hall og blake Lively også, om enn sistnevnte noe dyrere.

Filmens styrke er spennende og fint koreograferte action-sekvenser, som i tillegg er filmet på en måte som viser at Affleck absolutt vet hvordan man skal gjøre det i denne sjangeren. Temamessig minner jo filmen om en av mine største favorittfilmer, Heat, uten at den kommer i nærheten av den kvaliteten. Men likevel, med en historie der noe så intenst som bankran har alt å si for de mellom-menneskelige forholdene, både når det gjelder kjærlighet og livslange vennskap, er det lett å engasjere meg som seer.

Syns også slutten er tilfredsstillende, og konkluderer med at The Town er en drivende film som må regnes som en av de beste action-filmene på en god stund. Jeremy Renner ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (101 828 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4 (ingen link, siden at om jeg trykker på linken, får jeg kun anmeldelsen av Johnny English Reborn opp…)

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ottar var den eneste som hadde med The Town på listen sin, og det er den første av hans tips som er plassert til nå. Verken Inge eller Audun har noen ennå, og kan fremdeles håpe på at alle sine er inkludert i topp 6, siden de har to felles filmer.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 16. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

9. Drive

Regi: Nicolas Winding Refn

Manus: Hossein Amini, basert på en bok av James Sallis.

Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Bryan Cranston, Albert Brooks, Oscar Isaac, Christina Hendricks og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 21.10.11

Nicolas Winding Refn er en dansk regissør som har laget mye for folk med sans for filmer som tar seg god tid, noen ganger for god tid etter min smak. Han debuterte med Pusher i 1996, og lagde også etter hvert resten av trilogien. Den rimelig rare Bronson ga oss en smakebit av Refn på engelsk, mens den utrolig kjedelige ikke-filmen Valhalla Rising gav oss en smakebit av Refn som stum. Drive er hans steg inn i den amerikanske filmverdenen.

Vår navnløse hovedperson jobber som stuntsjåfør i filmbransjen, i tillegg til å bedrive fluktbilkjøring for kriminelle på kveldene. En dag møter han Irene, en alenemamma han snart faller for. Men når mannen hennes kommer ut fra fengsel, blir sjåføren vår blandet inn i et dødelig spill på vegne av Irene og familien hennes.

Her har Refn funnet/blitt hjulpet til å finne den rette takten. Det går mye tregere enn det som vil passe den jevne action-tilhenger, men betydelig kvikkere enn Valhalla Rising. Begynnelsen setter anslag for resten av filmen, med synth-pop, rosa åpningstekster og en spennende og tilbakeholden jaktscene. Forfriskende med en gang å få en politijakt der det handler like mye om å ta det med ro og gjemme seg som å kjøre fort. Føles mer realistisk med en gang.

Halvparten av filmen brukes til å vente på rødt lys, for eksempel.

Karakterene sier ikke alltid så mye, spesielt sjåføren vår og Irene er fåmælte. Desto mer imponerende hvor overbevisende de første scenene som setter opp forholdet mellom de to er. Dialogene er bra når de er der, og spilles godt ut av Ryan Gosling i det som sannsynligvis ikke er den vanskeligste rollen å spille, men all ære til han likevel. Syns også det er gøy å se den alltid like likendes Bryan Cranston i en ny film, og Albert Brooks og Ron Perlman har ingen problemer med å overbevise meg om at de er harde.

Ganske spesiell dynamikk i filmen, en rolig kjærlighetshistorie med jevne innslag av ekstremt grov og grafisk vold. Til tider sjokkerende, og kanskje for mye for et publikum å takle. Jeg merket i hvert fall at de eldre parene som var kommet for å se den kritikerroste filmen ble litt satt ut, mens guttegjengen bak meg som var kommet for å se actionfilm syntes det var så ubehagelig med love story at de måtte le røfft og høyt hver gang vi fikk se blod.

Det er ikke ofte vi får så elegant filmede og gjennomførte spenningsfilmer, og det ser virkelig bra ut hele veien gjennom. Det som tar denne ned fra de aller øverste plassene er den siste tredjedelen. Det blir for forutsigbart for min del, og det føles nesten kun som man skal gjennom visse steg for å avslutte historien slik den på en måte avsluttes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (73 747 stemmer, rangert som den 176. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (9), Melancholia (?).

Fjorårets vinner Bush hadde Drive på fjerdeplass, mens Stein Galen valgte den som den tredje beste. Ikke dårlig tippet, er det jeg vil si til det. Verken Audun, Inge eller Ottar har truffet på noen av tipsene sine ennå, så gjenstår det å se om det er en positiv eller negativ ting.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,