RSS

Stikkordarkiv: kirke

Julekalender 2020: 5. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

20. Corpus Christi

Regi: Jan Komasa

Manus: Mateusz Pacewiczhva

Med: Bartosz Bielenia, Aleksandra Konieczna, Eliza Rycembel og Tomasz Zietek.

Land: Polen/Frankrike

Spilletid: 115 min

Premiere: 11.10.19

Jeg kan ikke si at jeg har særlig god kontroll på den polske filmscenen, men likevel har man jo en klar følelse av at om en polsk film finner veien til norske kinoer, så er det en rimelig stor sjanse for at det er noe av det bedre som er produsert i landet det året. Det samme vil jo definitivt gjelde for norske filmer, der kun våre beste vil eksporteres til andre kinomarkeder. Så når Corpus Christi ble den første filmen jeg så på kino etter nedstengningen av det meste i mars i år, så var det med ganske høye forventninger jeg satte meg i salen.

Daniel (Bielenia) sitter i fengsel for medvirkning til mord. Han drømmer om å bli prest, men dommen hans gjør at det ikke er mulig. Etter hvert skal han sendes ut til å arbeide på et sagbruk i en liten landsby, og tilfeldighetene gjør det til at han finner seg i landsbyens kirke på akkurat riktig tid, og når noen spør hvemm han er, så svarer han at han er den nye presten. Mot alle odds går bløffen gjennom, og Daniel er snart byens meget utradisjonelle prest. Men når han finner det for godt til å prøve å finne ut av hva som har skjedd i en tragisk bilulykke med syv lokale dødsofre, så kan det virke som han tester tålmodigheten til en del av de andre landsbyboerne.

Filmen er et fascinerende innblikk i flere miljøer som er ganske eksotiske for oss nordmenn. Du starter i et polsk fengsel, flytter deg videre til en liten polsk landsby, og i tillegg bruker vi naturlig nok mye tid inne i den polske katolske kirken. Miljøer vi kan lite om, og derfor er det interessant nok å tilbringe litt tid der i seg selv. Hele filmen er filmet med ganske duse farger, uten at det hindrer den i å gi oss noen ganske vakre bilder fra tid til annen. Fargepaletten kommer nok derimot ikke til å endre på eventuelle fordommer mot Polen og polsk hverdag.

Skuespillet er godt, men det er først og fremst Bartosz Bielenia som imponerer skikkelig i sin hovedrolle. Han spiller godt nok til at jeg gjerne unner han en internasjonal filmkarriere, og gjerne som noe annet enn en vagt østeuropeisk skurk i amerikanske action/superhelt-filmer også.

Men det er historien som driver filmen videre, og her er det nok til å holde oss interesserte gjennom hele reisen. Den grunnleggende spenningen i at Daniel har bløffet med at han er prest ligger gjennom hele filmen. Vil han avsløres til slutt, og hvilke konsekvenser vil det få for vår håpefulle antihelt? I tillegg legger de altså på et mysterium med denne bilulykken, og det kan vel ikke egentlig regnes som en ødeleggende detalj at ting ikke nødvendigvis er slik de ser ut til å være. Filmen har også en hardtslående sluttscene som er helt glimrende filmet, og avslutningen gjør at du som seer blir nødt til å gjøre litt filosofering over moral og etiske valg.

Filmen ble nominert til Beste Utenlandske Film til årets Oscar-utdeling, men vant ikke prisen. Det den derimot vant var hele 11 priser (inkludert publikumsprisen) under årets utdeling av polske filmpriser. Filmen ble også vist på store filmfestivaler i Venezia og Toronto.

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (11 369 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

9. Spotlight

Regi: Tom McCarthy

Manus: Josh Singer og Tom McCarthy.

Med: Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber.

Land: USA/Canada

Spilletid: 128 min.

Premiere: 11.03.16

Tom McCarthy har vært skuespiller siden 90-tallet, men selv om han er et kjent fjes er det kanskje litt vanskelig å plassere ham. Han debuterte som regissør i 2003 med The Station Agent, og lagde sin neste film fire år senere med The Visitor. Begge fikk en god mottakelse. Det fikk derimot ikke hans forrige film, Adam Sandler-komedien The Cobbler. Skylden for den falt nok likevel mer på Sandler selv, siden McCarthy fikk sjansen på Spotlight.

Basert på en sann historie og en rekke artikler fra avisen The Boston Globe (artikler som vant avisen Pulitzer-prisen i 2003). Spotlight-teamet er Boston Globe’s gravejournalistikk-avdeling, som undersøker en sak om en prest som ble flyttet rundt gjentatte ganger etter beskyldninger om seksuelle overgrep. Etter hvert som de graver, viser det seg at saken er mye større, og de ser at det er snakk om et problem som handler om opp mot 90 prester i Boston-området, og at den katolske kirken systematisk har jobbet for å holde dette hemmelig.

spotlight-movie

Uansett hvordan problemet med seksuelle overgrep i den katolske kirken har blitt snakket om opp gjennom årene, så er det vanskelig å sette seg inn i hvor stort dette problemet tydeligvis har vært. Det er kanskje ingenting i Spotlight som slår hardere enn tekstplakaten på slutten som lister opp alle stedene i USA og verden der det har blitt avslørt tilfeller av seksuelle overgrep fra prester i den katolske kirken.

Filmen i seg selv er en klassisk, vellaget historie fra virkeligheten. Ikke noen flashy eksplosjoner eller data-effekter, her baseres dramatikken på intense menneskelige øyeblikk og konfrontasjoner av de som strengt tatt fortjener det. Skuespillet er Spotlights største styrke. Mark Ruffalo som viser at du kan gå fra Hulken tilbake til å spille ekte personer, og Michael Keaton som surfer videre på bølgen som driver hans fornyede karriere etter Birdman. Rachel McAdams er også (som vanlig) overbevisende.

I en verden der journalistikk handler mer og mer om sensasjonalisme og å skrive etter en agenda, er Spotlight en god søknad om å beholde jobber for de som graver seg dypere ned i sakene. Filmen vant Oscar for Beste Film og Beste Originale Manus, og ble i tillegg nominert til prisen for Beste Regi, Beste Klipp, Beste Mannlige Birolle (Ruffalo) og Beste Kvinnelige Birolle (McAdams).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (229 802 stemmer, rangert som den 194. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 96% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne hadde Spotlight på sin liste, inkludert de to som har vunnet tre ganger hver, Dr. Hostesaft og Toejam. Sammen med dem var også Oda, som altså kanskje ga Oscar-vinneren for mye tiltro i årets konkurranse. Men det trenger ikke være krise ennå, jeg minner om at det gjenstår åtte filmer av kalenderen, mens det er tippet 11 filmer av tipperne. Det betyr at minst tre av filmene som er tippet vil havne utenfor topp 24.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 9. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

16. deUSYNLIGE

Regi: Erik Poppe

Manus: Harald Rosenløw-Eeg

Med: Pål Sverre Valheim Hagen, Trine Dyrholm, Trond Espen Seim og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge

Spilletid 115 min

En av de mest kritikerroste norske filmene dette året, fra regissør Erik Poppe. Tidligere har han laget to filmer, Schpaaa, som jeg ikke har sett, og Hawaii, Oslo, som jeg syntes var veldig bra. Harald Rosenløw-Eeg begynner å ha skrevet en del filmer, med varierende resultat (Blodsbånd, bra, Uro, sånn passe).

Et barn blir bortført fra utenfor en kafe. Agnes (Dyrholm), moren, prøver å fortsette livet, og 8 år senere har hun og mannen hennes, Jon (Seim), adoptert to barn.  Jan Thomas (Valheim Hagen) er en av de to som bortførte barnet, og har vært i fengsel i disse årene, der han har oppdaget et stort musikalsk talent. Når han slipper ut på prøve, får han prøve seg som organist i en kirke. Der treffer han Anna (Petersen), prest og alenemor, som han etter hvert får bedre og bedre kontakt med. Agnes vet ikke at Jan Thomas er sluppet ut, og sjokket blir stort når hun omviser en skoleklasse i kirken, og kjenner igjen den nye organisten.

Grunnen til at dette fungerer så bra er at det er en veldig engasjerende historie. En bryr seg veldig om karakterene, og det skader ikke akkurat at den er gjennomført velspilt. Valheim Hagen er det nye stjerneskuddet i norsk film, og spiller også en av hovedrollene i Jernanger (som jeg hadde praksis på, og som kommer på nyåret). I deUSYNLIGE spiller han også veldig godt. Trond Espen Seim gjør en av sine beste roller, og scenen der de to møtes er en av de beste scenene i filmen. Imponerende skuespill der.

Musikken er veldig fin, den inneholder naturlig nok mye orgelmusikk, siden Jan Thomas jobber som organist. Dette er noen veldig fine sekvenser, med veldig fin musikk, samtidig som det er bra filmet. Fikk frysninger mer enn en gang i løpet av filmen. Kameraarbeidet er veldig bra, det kunne jeg ikke unngå å legge merke til, og det gjøres mange interessante løsninger. For å ta et eksempel syns jeg det er veldig stilig når de filmer en som er rett under vannflaten, med kameraet opp ned. Det gir en kul effekt. Ellers er det noen utrolig nære bilder i ufokus med jevne mellomrom som jeg ikke helt forstår hensikten med, men det tar absolutt ikke bort stemningen, fører heller mer til filmen.

Det største problemet jeg har er det at de skal fortelle historien fra både Jan Thomas og Agnes sitt synspunkt. Det fungerer utrolig godt i enkelte scener, men totalt sett syntes jeg jeg ble tatt ut av Jan Thomas sin historie akkurat i det jeg var kommet fullstendig inn i den, for så å måtte være med Agnes og familien hennes for lenge.

Men faktum er at det er en solid film. Trist, men likevel engasjerende, og den får deg til å tenke. Flott film, en av de bedre norske de siste årene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.8/10 (151 stemmer)

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar. Maser igjen på dabju og Lars om siste filmtips, selv om jeg begynner å tvile på om de leser det som står helt her nede.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 9, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,