RSS

Stikkordarkiv: keitel

Julekalender 2019: 14. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

12. The Irishman

Regi: Martin Scorsese

Manus: Steve Zaillan, basert på en roman av Charles Brandt.

Med: Robert De Niro, Al Pacino, Joe Pesci, Harvey Keitel, Ray Romano, Bobby Cannavale, Anna Paquin og Stephen Graham.

Land: USA

Spilletid: 209 min.

Premiere: 27.11.19

Frank Sheeran (De Niro) sitter på gamlehjemmet og forteller oss om sin tid som mafiamann. Historien spenner over nesten 30 år, fra han blir rekruttert inn gjennom sin jobb som sjåfør for slakteriet på 50-tallet. Etter hvert som han viser seg å kunne utføre ordre til punkt og prikke, så blir han til slutt satt til å være livvakt for fagforeningslederen Jimmy Hoffa (Pacino). Han blir en nær venn av Hoffa over årene, men etter hvert blir det gnisninger mellom Hoffa og mafiaen, og Frank sitter mellom barken og veden, og må prøve å glatte over konfliktene på begge sider.

Regissør Martin Scorsese regnes av de fleste som en av de jevnt over beste regissørene noensinne. Mannen har en 60-årig karriere, og står som regissør på over 60 titler på IMDb. Han var viktig for gjennombruddet til nettopp Robert De Niro, og brukte ham både i Mean Streets og Taxi Driver. Scorsese har laget tidenes beste boksefilm (Raging Bull), og fikk stor suksess dette tiåret også, med Leonardo DiCaprio og The Wolf of Wall Street. Men selv om han er innom flere sjangre, så er det hans filmer som omhandler organisert kriminalitet som gjerne tas frem som de aller beste i sjangeren. Han står bak både Goodfellas, Casino og The Departed, som alle holder meget høy kvalitet. I nyere tid har han senket produktiviteten noe, og etter nevnte Wolf of Wall Street i 2013 har han kun laget en film, Silence i 2016.

irishman

The Irishman har lenge før den kom ut fått rykte på seg for å bli en legendarisk film. En myteomspunnet og fascinerende historie basert på sanne hendelser. Spilletid på 3,5 timer. En av vår tids største regissører i sin beste sjanger, som har samlet de tre skuespillerne som regnes som de største innen samme sjanger, til og med fått med Joe Pesci som egentlig var pensjonert for lenge siden. De Niro har samarbeidet med Scorsese hele åtte ganger før, og samarbeidet er gjerne det mest kjente i filmhistorien. Samtidig samler det de to største italiensk-amerikanske skuespillerne i på 70-tallet (og utover), Pacino og De Niro. Lenge hadde de aldri spilt mot hverandre, og kun en gang i samme film (Gudfaren 2). Den fantastiske Heat gav dem en minneverdig scene eller to sammen, før den meget middelmådige Righteous Kill fjernet litt av magien rundt dem i 2008. Men likevel var det ikke vanskelig for filmfans å glede seg til dette stjernelaget regissert av Scorsese.

Nesten umulig å leve helt opp til forventningene som er satt for filmen, og det er ikke en perfekt film i mine øyne. Men om den ikke kan leve opp til forventningene, så er det også vanskelig å komme unna at det er en utrolig solid film på alle områder. Scorsese vet hva han gjør, og bruker den lange spilletiden godt. Her føles det ikke som om filmen drar for lenge ut, tvert imot, det trengs 3,5 timer for å bygge opp forholdet vårt til Frank Sheeran og prøve å forstå hvor vanskelige valg han blir tvunget til å ta etter hvert. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer modige valg rent visuelt, men det er ingenting som er feil, det er klassisk pent hele veien. De stiligste løsningene er der det blir brukt sakte film, noen ganger tradisjonelt, andre ganger mer utradisjonelt.

Skuespillet er upåklagelig, såklart er det det. Pacino går ikke i fellen han av og til går inn i med overspill, men holdes akkurat innenfor grensen han trenger når han skal portrettere en litt eksentrisk og utadvendt person som Jimmy Hoffa. I tillegg til de tre største rollene, så gjør både Bobby Cannavale og Stephen Graham meget bra arbeid i sine roller. En faktor jeg var ganske redd for på forhånd, var at De Niro, Pesci og Pacino skulle spille rollene sine gjennom hele livet. Det betyr igjen at de har brukt digitale effekter for å gjøre dem yngre i en større del av scenene. Teknologien har aldri fungert bedre. Selv om den enda ikke er perfekt (ingen kan påstå at scenen der De Niro banker opp en butikkeier akkurat lyser av ungdommelighet i bevegelsene hans), så blir ingen scener ødelagt. I andre filmer som prøver på det samme får du oftere innslag av at karakterene ser ut som dokker som prøver så hardt de kan å være ekte mennesker, men i The Irishman har du heldigvis ikke den følelsen.

Filmen virker som en slags ærverdig avrunding av en fantastisk filmkarriere for Martin Scorsese. Så har han jo massevis av ting i planleggingsfasen, så det kommer jo fort mer film, men han viser hvert fall at han fremdeles kan dette med mafia-film. Jeg støtter meg til regissørens anbefaling, og syns filmen bør sees i løpet av en runde, og ikke deles opp som miniserie. Tror det vil gi best effekt. Filmen ble nylig nominert til 5 Golden Globes, inkludert Beste Drama, og ingen blir sjokkert om den plukker med seg noen Oscar-nominasjoner når de annonseres heller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (124 913 stemmer, rangert som den 150. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood – Free Solo

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Her slippes altså en bombe ganske tidlig! 20 av 24 tippere hadde The Irishman med, tre stykker hadde det som sin nummer en. Dermed sitter det kun fire tippere igjen med muligheten til fire riktige tips, og de fire er Kim, Martin, Roy og Tone. Når det er sagt, så har det i løpet av tretten år med kalender aldri blitt tippet mer enn tre riktige, så ikke nødvendigvis noen grunn til å fortvile for dere andre helt ennå.

Hjertet går ut til Bard, som er uheldig nok til å ha med både 12. og 11. plass i sitt tips, og dermed kun har to igjen å stole på. Ikke nok med det, men tipset hans havnet i søppelposten hos meg, så han fikk ikke bli representert i tipsrekken før i dag. Velkommen skal du være, og beklager denne røffe starten…

Kom tilbake i morgen for å få med dere starten på topp ti!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

21. Youth

Regi: Paolo Sorrentino

Manus: Paolo Sorrentino

Med: Michael Caine, Harvey Keitel, Rachel Weisz, Paul Dano og Jane Fonda.

Land: Italia/Frankrike/Storbritannia/Sveits

Spilletid: 124 min

Premiere: 29.01.16

Paolo Sorrentino er en italiensk regissør som har jobbet siden 90-tallet. Med tanke på at det jevne norske publikum, i likhet med meg, ikke har veldig tett kontakt med det italienske filmtilbudet, så er det i praksis to filmer han har laget som du kan ha sett. This Must Be the Place, med Sean Penn som rockestjerne, og The Great Beauty, som ble satt opp på kino i Norge i 2014. Youth er Sorrentinos andre engelsk-språklige film, og med seg har han mange amerikanske stjerner (og en britisk), hvorav tre er Oscar-vinnere.

Fred Ballinger (Caine) er pensjonert komponist, og på luksuriøs ferie i de sveitsiske alpene sammen med sin beste venn; filmskaperen Mick (Keitel). Fred blir kontaktet av en utsending fra dronning Elizabeth, som gjerne vil han skal dirigere hans berømte «Simple Song #3» i prins Philips fødselsdag. Han nekter, av personlige grunner. Mick jobber med manuset til sin neste og siste film, hans testamente. På det luksuriøse feriestedet bor det mange underlige karakterer, inkludert en ung, dansende massøse, en overvektig Maradona, Miss Universe og en skuespiller (Dano) som forbereder sin neste rolle, og er irritert over at alle kun kjenner ham fra filmen der han spilte en robot.

youth

Dette er en veldig vakker film. Om det er de europeiske folkene som er ekstra flinke på å lage fine bilder er uvisst, kanskje det er det at vi kun får servert det aller beste fra europeiske land på kino her i Norge. Uansett føles det til tider som du ser på malerier som har kommet til live.

Noen filmer av denne typen kommer aldri forbi skjønnheten, og ender opp som fine bilder, men ikke mer enn det. Heldigvis får vi i Youth også gode prestasjoner fra hovedrollene våre, og Michael Caine og Harvey Keitel holder filmen sammen med sin sjarm og gode kjemi. Med andre skuespillere kunne det blitt mer slitsomt å følge to eldre på sine spaserturer og samtaler.

I tillegg til dette er filmens sterkeste kort det varierte karakter-galleriet vi finner rundt omkring på hotellet. Det er ikke alle av disse vi kommer tett inn på, men de gir oss morsomme og fine avbrekk. Blant mine favoritter er for eksempel et par som alltid spiser sine måltider i stillhet, sier aldri ett ord til hverandre, og Mick og Fred prøver å fundere seg fram til hva som egentlig foregår mellom dem. Youth inneholder også det som i følge Whatculture.com var det mest pausede filmøyeblikket i 2015, når den nakne Miss Universe kommer gående ned i bassenget der Fred og Mick sitter, nokså fjetret av hele opplevelsen. Øyeblikket fungerer så godt at det ble til filmens offisielle plakat, selv om det betydde at plakaten ikke kunne henges opp i alle land.

Youth var deltaker i filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble nominert til en Oscar for Beste Originale Sang (Simple Song #3).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (46 703 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,