RSS

Stikkordarkiv: kamp

Julekalender 08: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

20. Blod & Ære

(av mangel på IMDb-side (!), linker jeg til filmweb på denne)

Regi: Håvard Bustnes

Manus: Bjørn-Erik Hanssen og Håvard Bustnes

Med: Ole Klemetsen m/familie og diverse motstandere og støttespillere.

Land: Norge

Spilletid: 85 min

Blod & Ære er en norsk dokumentar om Team Klemetsen. Om Ole Klemetsen sin ferd oppover i boksesystemet, konflikter med det norske bokseforbundet, familiens sigøynerrøtter og det familien driver med nå, nemlig å jobbe som omreisende musikanter.

Jeg føler ikke jeg trenger mer beskrivelse av handlingen. Jeg visste egentlig veldig lite om Ole Klemetsen sin karriere på forhånd. Jeg fulgte ikke noe særlig med på boksing når han hadde sin storhetstid, så det var mest at jeg kjente navnet, og så stoppet det med det. Så når jeg nå fikk et første innblikk i disse fantastiske historiene, så ble jeg ganske engasjert, og i tillegg var jeg jo ikke sikker på hvem som skulle vinne kampene de viste klipp fra.

Sportsdokumentarer fungerer ganske bra på meg, siden jeg er generelt sportsinteressert. Men denne dokumentaren handler om mer enn sport. Det viktigste er nemlig forholdet mellom Ole og faren, som trente ham gjennom det meste av karrieren. Nå reiser de som sagt rundt og spiller i bryllup og lignende sammen med Ole’s bror. Det gjøres noen herlige kontrastklipp mellom luksuslivet i Las Vegas til musikantlivet på bygde-Norge.

Men selv om filmen både rører og til tider er veldig morsom, så er det sportsklippene som jeg husker best, og for eksempel det vi ser i traileren, der faren synger mobbesang til en motstander, som så tar av og hopper på han.

Det som trekker ned er det at det blir litt langsomt for min smak, til tross for at filmen kun varer i 1 time og 25 minutter. Det blir fokusert for mye på sigøynerdelen, som jeg mister litt interessen for etter hvert. Men for all del, den beste dokumentaren jeg har sett på veldig lenge, og jeg anbefaler den både sterkt og varmt.

Filmen vinner litt priser, blant annet vant den Amandaprisen for Beste dokumentar i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: Som sagt ikke noen side for filmen, verken på tittel, Ole Klemetsen eller regissøren. Første gang jeg har opplevd det.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

Legg gjerne igjen en kommentar, selv om jeg tror det er få lesere som har sett denne. Dere burde!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 13

Ok, etter et lite avbrudd for å presentere noen videoer (Pants man!!), så er jeg tilbake til å skrive om favorittfilmene mine. Som jeg skrev i forrige innlegg, er vi altså halvveis, og med kun 13 plasseringer igjen. Det får være nok introduksjon, plass nummer 13 er:

Fight Club (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0137523/

Regi: David Fincher

Manus: Jim Uhls og Chuck Palahniuk (bok)

Med: Edward Norton, Brad Pitt, Helena Bonham Carter, Meat Loaf og Zach Grenier.

Spilletid: 139 min

David Fincher er nok en av mine yndlingsregissører. Han har i tillegg til Fight Club laget Se7en, Zodiac, The Game, Panic Room og Alien3. Det som kjennetegner han er en veldig klar visuell stil, han er flink å bruke teknologien på nye måter, og han bruker mye low-key lyssetting, ofte sammen med en litt kald blåfarge på bildene. Senere i år kommer han med en ny film, The Curious Case of Benjamin Button, og den ser jeg veldig fram til.

Fight Club har store stjerner i hovedrollene. Brad Pitt er nok mest kjent (Se7en, Snatch.), men Edward Norton (American History X og den nyeste versjonen av The Incredible Hulk) er ikke akkurat noen lettvekter han heller. I tillegg har de med seg Helena Bonham Carter (Big Fish, Sweeney Todd) og sangeren Meat Loaf.

Hovedpersonen i Fight Club (Norton) forblir navnløs gjennom filmen, og refereres til som fortelleren. Han har det egentlig ganske så kjipt, og sliter med søvnmangel. Han går på mange forskjellige slags støttegrupper, selv om han ikke kvalifiserer til å være der i det hele tatt. Der treffer han Marla Singer (Carter), som også utnytter støttegruppene på samme måte. De blir en slags rivaler. På en flytur treffer fortelleren Tyler Durden (Pitt), som har mange interessante synspunkter på verden. Når så fortelleren finner ut at leiligheten hans bokstavelig talt har sprengt pga en gasslekasje, er Durden personen han ringer for en midlertidig plass å bo. Durden får ham til å innse at det å slåss mot hverandre er en god måte å få ut aggresjon og andre opplåste følelser, og sammen starter de etterhvert Fight Club. Men fortelleren har ingen anelse om hvordan dette skal utvikle seg…

Fight Club er en utrolig kynisk film, og funker dermed absolutt best om du er i det humøret når du skal se den. Men uansett er den fylt av fantastiske replikker, morsomme, gjennomtenkte replikker som får deg til å se ting på nye måter. Så leveres de jo også veldig bra av Brad Pitt. Norton står også for sin del, men hans replikker er de med mer trist utsyn på livet. Tyler Durden har rett og slett sluttet å bry seg om hva som er riktig eller galt, og lever gjennomført etter sin egen moral.

Som tidligere nevnt er det en veldig stilig film visuelt. Umulige kameraføringer og bilder lagt inn i en enkelt frame, sånn at du merker at det er noe der, men ikke helt hva det er. Akkurat det siste er jo noe Tyler Durden liker å gjøre i filmen, der han setter inn en enkelt frame av en pornofilm inn i en tegnefilm på kino. Rett før rulleteksten gjør så Fincher den samme spøken mot oss, med et enkelt bilde av en penis.

Skuespillet er perfekt, i mine øyne, og en av hovedgrunnene til at jeg respekterer Norton og Pitt så mye som skuespillere. De blir gjerne påstått å være typiske Hollywood-stjerner, men disse to er et langt steg over de fleste andre.

I tillegg bør det jo dras fram at også slutten på denne er helt vidunderlig god, med en twist som vil få deg til å fly veggimellom av overraskelse, før de drar in rulleteksten med Where is my mind? av The Pixies. En finfin avslutning på filmen.

Filmen ble nominert til en Oscar, for Beste lydeffektredigering, men vant den ikke. Faktisk gjorde den det ikke særlig godt på kino, spesielt ikke i USA. Men senere har den blitt en kulthit, og har solgt i mengder på dvd. På IMDb har den 8.7/10 med 281 274 stemmer, noe som plasserer den på 23. plass på top 250. Som alltid, se på traileren nedenfor, og se filmen etterpå. Det er en av de smartere filmene du finner, etter min mening.

Har du, trofaste leser som fremdeles henger med, sett Fight Club? I såfall vil jeg gjerne vite hva du syns om den. Legg igjen en kommentar.

 
4 kommentarar

Posta av den oktober 2, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 21. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 21. desember, dermed får dere den 4. beste filmen 2007:

#4 – 300

http://www.imdb.com/title/tt0416449/

Trailer:

Regi: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder, Kurt Johnstad og Michael Gordon

Med: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham og Vincent Regan

Spilletid: 117 minutt

Først og fremst, en av de beste trailerne noensinne? Ja, det vil jeg påstå. For en fantastisk markedsføring! Fra regissøren av remaken av Dawn of the Dead, som jeg også gjerne vil få sett så fort som mulig. 300 er basert på en grafisk roman (ja, tegneserie) av Frank Miller, mannen som også har skrevet bøkene om Sin City. I likhet med Sin City har mesteparten av 300 blitt spilt inn foran green screen, og så har det blitt brukt datagrafikk for å gjøre filmen så lik den grafiske novellen som mulig.

Hstorien er veldig enkel, og lett basert på virkelige hendelser. Perserne, med sin enorme hær, kommer mot Hellas, og Sparta. De ledes av den selverklærte gudekongen Xerxes. Kong Leonidas, leder av spartanerne, de beste krigerne i verden, vil ikke gi seg sånn uten videre. Han får ikke tillatelse av prestene å gå i krig under en hellig festival, så han tar med seg sine 300 beste uten lov, for å møte perserne i et smalt fjellpass. 300 mot en million…

Det som har gjort mange menesker sinte, er at de har lagt til fantasyelementer, og at det ikke er historisk korrekt. Det syns jeg er en tåpelig ting å klage på, siden filmen er basert på en grafisk roman, og ikke direkte på virkeligheten. Jeg for min del tar gjerne i mot monstre av ulike slag. Det som derimot er dårlig med filmen, er manuset. Det er flust av kule linjer i traileren (THIS – IS – SPAAARTAAAA!! Og TONIGHT – WE DINE – IN HELL!!!), men det funker ikke like bra når hele filmen nesten kun har sånn dialog. Det er kanskje noe de burde vurdere å endre fra tegneserien.

Men unntatt det, er filmen et perfekt eksempel på å fullstendig klare det den prøver på. Mesteparten av filmen er en laaang kampscene, og det er akkurat sånn vi vil ha det. Dette er filmen som tar den helt ut, kun har de fantastisk kule kampsekvensene igjen og igjen. Det er koreografert og underholdende. Selv om mesteparten av filmen er væpnet kamp, blir det aldri kjedelig.

For ikke å snakke om hvordan filmen ser ut, visuelt. Bra. Den ser veldig bra ut. Fargene, alt. Det er som et 117 minutters langt kunstverk, 2 timer med malerier jeg syns ser bra ut. Når det gjelder skuespillet, er det ingenting å klage på. De fleste involverte har jo gått gjennom en ganske heftig treningsperiode, for å se ut som de gjør. Noen heterofile menn syns kanskje det er ubehagelig å se menn løpe rundt og sloss i lite mer enn en lærunderbukse, men det vil mest være et tegn på egen seksuell usikkerhet, spør du meg. Jeg skal innrømme at Xerxes (til høyre) ikke er en type jeg ville vært komfortabel med å møte i en mørk bakgate. Eller hvor som helst.

Denne filmen har jo fått en del internett-hype, og jeg bringer dere derfor en trailer for den barnevennlige versjonen av filmen:

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (4) og The Bourne Ultimatum (7)

Dette avgjør jo konkurransen, og jeg kan utrope dabju som vinner! New Energy-sjokolade til deg i premie!

 

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.0/10 (med nesten 150 000 stemmer)

VG: Terningkast 3 (anmeldelsen nevner ”homoerotiske bilder”. Det er vel ikke homoerotikk før du, som mann, blir tent av det. Men det er greit, bare ikke lyv for deg selv, Morten. I tillegg tar jeg med sitatet ”Filmen ber oss om å heie på spartanerne, men gidder ikke forklare oss hvorfor vi bør gjøre det.”. Det er jo åpenbart. Perserne er moralsk forkastelige, har tenkt å ta over spartanernes land og har monstre i hæren sin. Spartanerne er latterlig mye mindre i antall, og beskytter altså landet sitt mot invasjon. Morten Ståle Nilsen, du har ikke fulgt med i det hele tatt.)

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 3!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 21, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,