RSS

Stikkordarkiv: john

Julekalender 2016: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

1. Star War: The Force Awakens

Regi: J.J. Abrams

Manus: Lawrence Kasdan, J.J. Abrams og Michael Arndt, basert på karakterer skapt av George Lucas.

Med: Daisy Ridley, John Boyega, Harrison Ford, Adam Driver, Oscar Isaac, Carrie Fisher, Lupita Nyong’o, Andy Serkis og Mark Hamill.

Land: USA

Spilletid: 136 min.

Premiere: 16.12.15

OBS! Dette innlegget kan inneholde spoilers, men du har hatt et år på deg…

Star Wars er et fenomen det nærmest er umulig å komme utenom i vår moderne verden. Selv de som aldri har sett noen av filmene vil kunne identifisere ikoner som Darth Vader, Yoda eller Han Solo. De tre første filmene er regnet som klassikere innen eventyr-sjangeren, men da George Lucas skulle lage tre filmer om forhistorien til Anakin Skywalker, gikk ting galt. Den nye trilogien fikk massiv kritikk, og selv om jeg definitivt kan finne positive sider, spesielt i Episode III, så har filmene mange store feil.

Når så George Lucas solgte fra seg rettighetene til Disney, så begynte ryktene å spre seg om en fortsettelse, en episode 7-8-9. Disney ville rett og slett ikke ha hjelp av Lucas (selv om han tilbydte seg), og ansatte i stedet J.J. Abrams som regissør. Abrams har hatt stor suksess som produsent, og står bak store TV-konsepter som Lost, Fringe, og nylig Westworld. Han har regissert noen spillefilmer: Først den vellykkede action-filmen Mission: Impossible III, før han lagde en ny start på Amerikas andre store rom-fortelling, nemlig Star Trek. Man kan nok trygt si at The Force Awakens er blant de høyest forventede filmene noensinne laget, med mengder av Star Wars-fans som håpte på en gjenoppreisning av favorittserien deres.

The Force Awakens finner sted 30 år etter hendelsene i Episode VI: Return of the Jedi. En ny makt har vokst frem i kjølvannet av Imperiet; First Order. Høyt oppe i systemet finner vi Kylo Ren (Driver), som er besatt av å fullføre planene til sin helt, Darth Vader. Den siste Jedi (Luke Skywalker, spilt av Hamill) er forsvunnet, og motstanden prøver desperat å finne ham. En pilot får tak i et kart som skal vise veien til Luke, men blir fanget. Han får sendt kartet av gårde med droiden BB-8, som videre treffer på Rey (Ridley). Det blir en vill jakt etter kartet, og underveis oppdager Rey at hun også kan bruke Kraften.

star wars.jpg

The Force Awakens er ikke en perfekt film. Jeg vil til og med plassere den så lavt som en 3.-4. plass i sin egen serie. Men med tanke på hvor god serien er, så er ikke det nen fornærmelse, men heller et kompliment. Filmen har fått mest kritikk fra de som legger mye vekt på gjentakelse av historie-elementer, spesielt fra den første filmen (altså Episode IV). Selv om jeg er enig i at historien følger mange av de samme plot-punktene, så forstår jeg ikke helt hvorfor det skal trekke filmen noe særlig ned. Star Wars har alltid vært et franchise med gjennomgående tema. Det handler om familie og de gode opprøreres kamp mot en uovervinnelig ond motstander.

Jeg fikk i det store og hele nøyaktig det jeg ville fra filmen. En historie som sveiper innom mange forskjellige følelser, store romopera-øyeblikk og store karakter-øyeblikk. Jeg liker hvordan filmen setter en dame i hovedrollen av et action-eventyr uten å tenke noe mer over det. Jeg liker hvordan «skurken» bygger på tidligere skurker (ved å bokstavelig talt være inspirert av dem), samtidig som han er noe nytt, en smålig wannabe-sith med sinneanfall og mye mindre kontroll over Kraften enn hans forgjengere. Jeg liker at Han Solo og Chewie, Leia og etter hvert Luke er tro mot sine tidligere filmversjoner. Jeg digger kostymedesign, planet-design, romskip-design og de forskjellige vesenene. Jeg elsker musikken.

J.J. Abrams har forstått det. Han bruker alle triksene i boken til å manipulere følelser, men det er greit. Han gav meg frysninger gjentatte ganger, mens jeg så på en fortelling fra et fiksjonelt univers. Star Wars er for meg det perfekte eksempelet på filmmagi, på å drømme seg bort i en kinosal. I det Han Solo blir drept av sin egen sønn, så sjokkerer det på ekte, jeg klarer ikke i øyeblikket å hente inn at disse menneskene ikke fins, men blir rett og slett inspirert til hevn. Den påfølgende sekvensen, som avsluttes med Rey som stjeler en lightsaber ut av løse luften og vinner over Kylo Ren i en duell, er den beste sekvensen jeg så på kino i år.

Filmen ble nominert til fem Oscar, men vant ingen. Kategoriene var Beste Klipp, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiksing, Beste Lydredigering og Beste Visuelle Effekter. Vi kommer  utvilsomt til å se mye Star Wars fremover, vi har allerede fått den første spin-off-filmen nå nylig, og neste desember kommer Episode VIII. Men så lenge dette er kvalitetsnivået, så kommer det til å ta en stund før jeg går lei. May the Force be with you!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (611 933 stemmer, rangert som den 185. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 92% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars (1) – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange (25)

Casio: The Revenant (2) – Star Wars (1) – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei (33)

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed (32)

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove (47)

Inge(n): Creed (32) – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars (1)

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Kongens Nei (33)

Oda to Joy: Star Wars (1) – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange (25)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars (1) – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange (25) – Saul Fia (Son of Saul) (26) – Star Wars (1)– Spotlight (9)

Åtte av tipperne hadde altså fått med seg årets førsteplass i tipset sitt. En ekstra omtanke går til de som tippet Dr. Strange, og Toejam som tippet Saul Fia, to filmer jeg gav 8/10, men som havnet rett utenfor kalenderen. Hadde de klatret en-to plasser ville mange fått byttet ett av tipsene sine.

Men sånn er det, sånn ble det. Her er rekkefølgen:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 21)
  2. Oda to Joy (2 rette, totalsum 37)
  3. Stein Galen (2 rette, totalsum 37)
  4. Casio (2 rette, totalsum 44)
  5. Snoop Dagi Dag (2 rette, totalsum 48)
  6. Audi Quattro (1 rett, totalsum 44)
  7. Inge(n) (1 rett, totalsum 50)
  8. Toejam (1 rett, totalsum 61)
  9. Maria-Manah (1 rett, totalsum 69)
  10. HKH (0 rette, totalsum 72)

Da er det bare å gratulere Dr. Hostesaft med sin andre seier på rad, og sin fjerde seier totalt! Han rangerer nå alene på toppen i statistikken. Hvis noen lurer på reglene, er tiebreaker-situasjonen mellom 2. og 3. plass som følger. Oda og Stein har begge 2 rette, begge har like totalsum, begge har tippet førsteplass, så det avgjørende blir at Oda også har andreplassen, mens Steing har tredjeplassen. Uhyre jevnt, med andre ord.

Totalt sett har dette vært et bra år for tipperne, selv om noen filmer kom utenfor kalenderen, så var det ikke helt krisetips å finne noen steder. Til og med HKH, som kommer siste med 0 rette, har klart å prikke inn tre av tipsene sine i topp ti. HKH står også dessverre for årets verste enkelt-tips, med En Mann ved Navn Ove, som endte på 47. plass på min liste. Men jeg gav den likevel 7/10, og syns det er en bra film.

Blant årets skandaler vil nok de fleste snakke om Toejams uforklarlige fall. Etter å ha vunnet tippekonkurransen i 2012, 2013 OG 2014, og en fin tredjeplass i fjor (med fire filmer innen topp ti), så har han i år bare en rett, og to tips utenfor kalenderen. Hva skjedde? Hele situasjonen føles som Ronaldo i VM-finalen 1998.

Ellers en hedersbetegnelse til Audi Quattro, som på tross av bare en riktig leverer et totaltips som er bedre enn Snoop Dagi Dag på plassen over.

Og med det vil jeg ønske alle mine lesere en fin jul. Jeg skal få med meg min faste julefilm, Die Hard. Håper dere også ser mye bra i romjulen! Vel hjem.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 24, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

16. 10 Cloverfield Lane

Regi: Dan Trachtenberg

Manus: Josh Campbell, Matthew Stuecken og Damien Chazelle.

Med: Mary Elizabeth Winstead, John Goodman og John Gallagher Jr.

Land: USA

Spilletid: 104 min.

Premiere: 11.03.16

Dan Trachtenberg hadde bare regissert et par kortfilmer da han fikk lov å bryne seg på denne filmen produsert av etter hvert halv-legendariske J.J. Abrams (ansvarlig for TV-serien Lost, og rebooten av BÅDE Star Trek og Star Wars de senere år). På manus-siden finner du en DHF-kalender-kjenning, Damien Chazelle. Han skrev manuset på fjorårets andreplass, nemlig Whiplash. Det store spørsmålet i forkant av 10 Cloverfield Lane var hvilken sammenheng filmen hadde med den suksessfulle Cloverfield fra 2008. I følge J.J. Abrams selv er ikke dette en oppfølger, men de to filmene er likevel «i slekt».

Michelle (Winstead) havner i en bilulykke, og når hun våkner befinner hun seg i en bunker under bakken. Sammen med henne er to menn. Howard (Goodman) sier han har reddet henne fra apokalypsen der oppe, mens Emmett (Gallagher Jr.) er den andre personen han har reddet. Men er virkelig verden gått under, eller har Howard kidnappet henne og prøver å manipulere henne til å la seg holde der?

10-cloverfield-lane

Først og fremst, traileren og reklamekampanjen til denne filmen var meget bra. Dette deler den med sin «slektning» Cloverfield, der hemmelighold av informasjon ble dyrket så mye at engasjerte filmfans var halvgale av nysgjerrighet når filmen ble sluppet på kino. I 10 Cloverfield Lane står også mysteriet sterkt. Hva er det der ute? Filmen gir deg svar, og jeg skal prøve å ikke avsløre det her. Anbefaler i den anledning ikke at du oppsøker for mange trailere, da andre avslører mer enn den jeg valgte.

Men størstedelen av filmen er naturlig nok satt til Howards undergrunns bunker. Et spennende lite teater-stykke med tre karakterer, der ingen av dem kan stole noe særlig på hverandre. Filmen klarer veldig lett å skape ubehaget etter hvert som Howard blir skumlere, og utvikler det til intens spenning når Michelle finner ut at hun trenger svar. Og for å få svar må hun prøve å komme seg ut.

Winstead, Goodman og Gallagher Jr. spiller godt i sine roller, og Trachtenberg klarer å lage bunkeren både stor og klaustrofobisk om hverandre. For min del var jeg ikke hundre prosent tilfredsstilt av slutten, men det syns jeg ofte det er vanskelig å oppnå i en film der det store trekkplasteret er nettopp mysteriet. Vil vi egentlig vite svaret, eller er det deiligere å barre sitte der i alt det mystiske? For min del var det sistnevnte denne gangen, men det vil ikke dermed si at slutten er dårlig, den klarte bare ikke leve helt opp til mine forventninger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (155 751 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

10. Saving Mr. Banks

Regi: John Lee Hancock

Manus: Kelly Marcel og Sue Smith.

Med: Emma Thompson, Tom Hanks, Annie Rose Buckley, Colin Farrell, Ruth Wilson og Paul Giamatti.

Land: USA/Storbritannia/Australia

Spilletid: 125 min

Premiere: 14.03.14

John Lee Hancock er en ganske anonym regissør, med få filmer på rullebladet. Av de kjente finnes det bare tre. Det starter med baseball-filmen The Rookie for 12 år siden, og så fortsetter han to år senere med det mindre vellykkede historiske dramaet The Alamo. Mest skryt fikk han nok for 2009s The Blind Side, der Sandra Bullock vant Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, og filmen selv ble nominert til Beste Film. Kanskje det var nettopp derfor Hancock ble valgt til å lage Saving Mr. Banks, der han virkelig får prøvd seg på noen av filmens store stjerner.

Walt Disney (Hanks) er rimelig desperat etter å lage film av boken om Mary Poppins. Ikke bare har han lovet døtrene sine det, men han lukter en økonomisk suksess i tillegg. Dessverre er forfatteren bak boken, P.L. Travers (Thompson), ikke villig til å gi fra seg rettighetene. Men siden hennes private finanser kunne sett bedre ut, lar hun seg overtale til å besøke Disney i Los Angeles. Disney kjører full sjarmoffensiv, og får henne inn i forhandlinger. Problemet er bare at hun er fullstendig kompromissløs, og siden Disney ennå ikke forstår hvor karakteren kommer fra, kommer han ikke til å klare å snu trenden heller.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Vi blir servert to filmer i samme etui. Den ene omhandler Disneys mer og mer ivrige forsøk på å engasjere en fullstendig stiv og humørløs Travers. Denne delen er lett, humørfylt og en sjarmbombe av de sjeldne. Den andre filmen i filmen er lagt til Australia og Travers barndom, der vi følger hennes turbulente forhold til en alkoholisert far, som åpenbart er glad i familien sin, men sliter med indre demoner. Denne andre delen er mye sårere og alvorlig, naturlig nok.

Det er herlig å se Hanks boltre seg i en rolle som dette. Han briljerer som Disney, og er det perfekte motstykket til Emma Thompsons Travers, som igjen er så britisk som du kan få det. Denne duoen krasjer sammen på en fantastisk fin måte, der du samtidig kan skjønne begges irritasjon med den andre. Kultursjokket og personlighets-forskjellene gir oss en god del humrestoff, og spesielt scenene med de to sangforfatterne er veldig artige.

Flashbackene til Australia er solfylte og fint fotograferte, med Colin Farrell om gjør en hjerteskjærende prestasjon i rollen som faren. Resten av familien virker også nærmere perfekt castet, og det er vanskelig å finne en eneste liten rolle her som ikke virker naturlig og velspilt.

For noen vil det kanskje bli litt i overkant til tider, men dette er utvilsomt en av årets kosligste filmopplevelser, og det er jo det Disney handler om. La varmen og godfølelsen skylle over deg i det du gir deg hen til den overraskende historien bak skapelsen av Mary Poppins!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (86 159 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen trodde nok på Saving Mr. Banks til å ta den med på sin liste, og HKH er nok den som er mest fornøyd med å ikke få avslørt en ny film i dag.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

11. Inside Llewyn Davis

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen.

Med: Oscar Isaac, Carey Mulligan, Justin Timberlake, Ethan Phillips, Robin Bartlett og John Goodman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 104 min

Premiere: 28.02.14

Coen-brødrene trenger nok ikke noen introduksjon lenger, ikke om du har en sans for kvalitetsfilm og har sett litt fra de siste 30 årene. Brødreparet har regissert 15 filmer sammen (før denne), og uansett om det er intense thrillere eller tullete komedier, så fyller de filmene med noe av den samme vittigheten, skarpe dialoger og en utpreget visuell stil. For å nevne de absolutte høydepunktene for meg, så må vi innom Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski og No Country for Old Men. Men for å være ærlig, så syns jeg de har til gode å lage en dårlig film (The Ladykillers er nok i svakeste laget, men fullstendig krise er det ikke), og dermed knytter det seg mye forventninger til en ny Coen-film for meg.

Vi følger visesanger Llewyn Davis (Isaac) gjennom en uke i New Yorks Greenwich Village på tidlig 60-tall. Det er som vanlig en iskald vinter i det store eplet, og med gitar og en (ufrivillig medbrakt) oransje katt beveger Davis seg rundt fra leilighet til leilighet og prøver å ordne opp i problemene i livet sitt, mange av dem helt klart egenproduserte.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Det finnes på en måte to typer Coen-filmer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på seriøs og useriøs, som kanskje ble antydet lenger oppe. Den ene typen er ganske klart lagt fram, med en historie som er lettoppfattelig og med et «høyt» konsept. Den mer tradisjonelle fortellingen, som bygger seg opp mot en klar slutt. Den andre typen blir nok fort oppfattet som litt «tåkete», hovedsaklig filmer som handler om å bygge opp en stemning, og når slutten kommer vil mange føle det som litt uforløst. A Serious Man fra 2009 er nok et godt eksempel på denne stilen, og Inside Llewyn Davies er også plassert her.

Men for meg, så er det til tider midt i blinken. Den litt lune svarte humoren som ligger bak i det Davis går fra et lite nederlag til et nytt lite nederlag. Coen-brødrene er ikke redde for å la karakterene sine ha det kjipt, men de passer alltid på at de i hvert fall fortjener litt av det de får. Det hjelper også å ha den relative nykommeren Oscar Isaac i hovedrollen, og dette viser seg nok å være et gjennombrudd for ham. I tillegg er det greit å bli minnet på at multikunstneren Justin «N’Sync» Timberlake faktisk også er veldig dyktig på skuespill.

Dialogene driver filmen, og som nevnt tidligere er det et Coen-kjennemerke med disse lettere tilskrudde vittighetene som likevel føles som det mest naturlige i verden. Regissør-brødrene lever også opp til fordommene på den visuelle fronten, og denne filmen har virkelig nydelige bilder og lyssetting. Så ble den også nominert til Oscar for Beste Kinematografi. Dette kan være den av filmene deres som er penest å se på (selv om Miller’s Crossing også er der oppe).

Til slutt toppes det hele med at musikken er veldig bra, og jeg vil nesten påstå at du ikke trenger å like visesang en gang for å måtte innrømme det. Jeg legger ved «hovedsangen» (også brukt i traileren) som spilles av hovedrolleinnehaveren selv, sammen med Marcus Mumford. Dette er årets beste enkeltsang i en film, lett. Skru opp volumet!

Dom:

DHF: 8/10 (I morgen kommer 9’eren)

IMDb.com: 7.5/10 (64 601 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

HKH hadde tippet Inside Llewyn Davies, og får være fornøyd/misfornøyd med at den dukket opp. Han kan fremdeles få to rikitge, men alle de andre har fremdeles muligheten på tre eller fire riktige… Vil morgendagen avsløre enda en film fra tipsene, eller kommer det noe helt uventet?

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,