RSS

Stikkordarkiv: job

Julekalender 09: 14. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Den ellevte beste filmen jeg så på kino i år er

11. A Serious Man

Regi: Ethan Coen og Joel Coen.

Manus: Ethan Coen og Joel Coen.

Med: Michael Stuhlbarg, Richard Kind, Fred Melamed, Sari Lennick, Aaron Wolff og Jessica McManus.

Land: USA/Stobritannia/Frankrike

Spilletid: 105 min

Premiere: 06.11.09

Listen med filmer mot slutten av traileren ovenfor burde vel tale for seg selv. Coen-brødrene har regissert 14 filmer, jeg ahr sett 13 av dem, og det er ingen jeg ikke har likt. Såklart er ikke alle på samme nivå, men jeg føler alle er et godt stykke over middels. De personlige favorittene er Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski, No Country for Old Men og Burn After Reading. De to sistnevnte kom på henholdsvis andre og femte plass i fjorårets kalender. Så det er ikke særlig tvil om at jeg er kjempefan, og hadde store forventninger til A Serious Man.

Filmen finner sted i den amerikanske midtvesten i 1967. Professoren Larry Gopnik (Stuhlbarg) føler at livet raser sammen. Kona hans (Lennick) vil skille seg for å bli sammen med Sy Ableman (Melamed), en asiatisk student prøver å bestikke ham for bedre karakterer, naboen vil bygge på hans eiendom, broren hans har flyttet inn på sofaen hans og sønnen skal ha Bar Mitzvah’en sin snart. Han kan ikke forstå hvorfor han har fått alle disse problemene, og prøver å søke hjelp hos forskjellige rabbier.

Ingen kan anklage Coen-brødrene for å lage uoriginale filmer. Det fører såklart til at mange misliker det de lager, siden de ikke er vant til det. Her har vi en veldig fin film, som er veldig «rolig» og på en måte antiklimaktisk. Ting barre driver sakte videre, uten at hovedpersonen endrer særlig mye på oppførselen sin. «I didn’t do anything.» Det er Larry Gopniks mantra, og likevel går alt galt for ham. Det ligger et stilig budskap i det.

«Seriously?»

Filmen har en tilsynelatende urelatert prolog, som må være noe av det mest stemningsfulle jeg har sett på kino i år. Virker som en filmatisering av en jødisk myte fra 1800-tallet, og omhandler et ektepar som blir besøkt av det kona tror er en slags demon i kroppen til en avdød kjenning. Veldig bra åpningsscene. Vil også trekke fram den fantastiske historien om mannen med inskripsjoner på innsiden av tennene. Selv om jeg ante hvor det kom til å gå, var det deilig å merke hvor irriterende det føltes med «fasiten».

Skuespillet er veldig bra, og det uten noen stjerner i det hele tatt. Til stor kontrast fra Burn After Reading, der halve A-lista i Hollywood dukket opp. Men det er ikke noe dårlig tegn at de er ukjente for oss, alle i A Serious Man føles troverdige. Såklart er det nok litt enklere å virke troverdig i en såpass lavmælt film, men du skal ikke se mange filmer før du finner eksempler på folk som ikke klarer å spille normale mennesker. Så castet fortjener ros. Kamera-arbeidet er som vanlig lekkert og fint utført. Det er jo noe du nærmest garantert får om du skal se en Coen-film.

Men det som var viktigst i å gjøre filmen bra for meg, var den utrolig fine humoren som ligger og lurer i desperasjonen Gopnik føler. Det bygger seg opp til geniale komiske situasjoner, uten at det egentlig føles som en komedie. Det er faktisk sjelden jeg har ledd så hjertelig av en film. Historien er glimrende bygd opp.  Dette er av typen komedie der ting bare blir morsommere og morsommere etter hvert som filmen fortsetter, og det er jo den typen film Coen-brødrene er eksperter på.

Det som trekker ned er nok det at filmen føles litt for saktegående til tider. Men jeg er usikker på hvor mye det egentlig trekker ned, og trenger faktisk å se filmen en gang til. Jeg blir ikke overrasket om filmen får en høyere karakter etter flere gjennomsyn. Men for nå gikk det litt sakte, og filmen ender på ellevteplass, kvalitetsmessig i andre rekke for Coen å være.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (4 731 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5 (er jo enig med karakteren, men anmelderen sier den ikke er særlig morsom?)

VG: Terningkast 5

For Stein Galen kom vel kanskje denne filmen sørgelig tidlig i desember, men jeg syns å huske at du først sa den ville komme blant topp 20, og det fikk du jo rett i.

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

Advertisements
 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,