RSS

Stikkordarkiv: jo

Julekalender 2011: 15. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

10. Hodejegerne

Regi: Morten Tyldum

Manus: Lars Gudmestad og Ulf Ryberg, basert på en bok av Jo Nesbø.

Med: Aksel Hennie, Nikolaj Coster-Waldau og Synnøve Macody Lund.

Land: Norge

Spilletid: 98 min

Premiere: 26.08.11

Morten Tyldum regisserte sist en av de bedre filmene i serien om Varg Veum, Falne Engler (den der Pia Tjelta skriker VAAAARGG!!!). Før det hadde han suksess med filmen som var med å skape gjennombruddet for både Aksel Hennie og Nicholai Cleve Broch, nemlig Buddy. I tillegg står han bak et av segmentene i den fornøyelige kortfilmsamlingen om norske politiske partier, Folk Flest Bor i Kina. Manusforfatter Lars Gudmestad har hatt fingeren i en liten haug norske filmer de siste årene, inkludert nevnte Buddy, Fatso, Blodsbånd og Keeper’n til Liverpool.

Roger Brown har fortellerstemme og loser oss gjennom hans liv. Han gir oss sin oppskrift på suksess, som hovedsaklig består av å tjene penger på kunsttyverier. I jobben som hodejeger finner han ofte sitt neste mål. Det skjer igjen når han møter den tidligere leiesoldaten Clas Greve, som viser seg å eie et maleri vært en enorm mengde penger. Men kanskje nettopp Clas Greve ikke er mannen man bør stjele fra. Dessuten er det som kjent sjelden sånn at ting er slik de ser ut som.

Da jeg gikk for å se denne filmen, forventet jeg halvt en ny episode i stil med den slappere og slappere Varg Veum-serien. Og til tross for at hovedpersonen er en kriminell, så var det i den første delen av filmen sånn jeg følte det. Jeg hadde (heldigvis i dette tilfellet) ikke lest boken, så jeg var ikke klar over hvor feil jeg skulle ta.

Aksel Hennie som Norges første ninja, blant annet.

Skuespillet er godt. Jeg kan forestille meg bedre prestasjoner i noen av rollene, for eksempel den kvinnelige hovedrollen til Synnøve Macody Lund. Til hennes forsvar så tror jeg jeg har vanskelig for å akseptere hennes dialekt som troverdig på film, av en eller annen grunn. Aksel Hennie har vist seg igjen og igjen som solid, og til tross for mange som klager på at han tydeligvis har klippekort på store roller, så føler jeg meg sjelden skuffet av han. Coster-Waldau er også intens og skummel som antagonisten Clas Greve.

Filmspråket er kjapt, med fine kameraføringer, bra lyssetting og en filmmusikk som bygger spenningen godt opp. Men det som gjør at jeg setter så stor pris på denne som jeg gjør er hvor drøy den viser seg å være. Jeg har ikke for vane å skrive spoilere i anmeldelsene, og skal la være her også, men kan si det sånn at det er noen rimelig bisarre hendelser i denne filmen, som jeg aldri hadde tippet skulle komme på forhånd. Derfor satt jeg med en slags blanding av sjokk og fryd og så overdrevne øyeblikk, spennende jaktsekvenser og ikke minst overraskende «twists and turns».

Denne filmen er rett og slett noe av det råeste vi har fått av norsk spenningsfilm så lenge jeg kan huske. Bare vent på en amerikansk remake, den kommer definitivt om Snømannen (regissert av Martin Scorsese) blir en hit.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (2 420 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Maria hadde Hodejegerne på 2. plass, og bommer dermed litt. Men nå er vi inne i topp 10, og det vanker heder og ære for alle som klarer å prikke inn filmer herfra.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 15, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 2. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Foreløpig har det kommet inn 2 tips, fra Bush og Maria.

23. Keeper’n til Liverpool

Regi: Arild Andresen

Manus: Lars Gudmestad

Med: Ask von der Hagen, Susanne Boucher, Andrine Sæther, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim og Tore Sagen.

Land: Norge

Spilletid: 81 min

Premiere: 22.10.10

Jeg husker tilbake til den ganske kjipe norske ungdomsfilmen Switch fra noen år tilbake. Der var hovedpersonen en kul fyr fra første øyeblikk, som «surfet» i midtgangen på skolebussen, skatet i skolegangene og fant på fete pranks. Og jeg kunne ikke fordra han i det hele tatt. Folk flest er ikke «de kule». Folk flest identifiserer seg med de som har noen problemer de kan kjenne seg igjen i. Jo er en sånn person, og heldigvis var det nettopp Jo som ble hovedpersonen i Keeper’n til Liverpool.

Jo er redd og engstelig for mye rart. Og selv om han til tider har god grunn, siden han er en av yndlingene til bøllene på skolen, så drar han det ofte veldig langt. Han forestiller seg rekker med hendelser som spinner seg inn i forferdelige avgrunner, alt på grunn av en liten feil han gjorde. Ellers er han, som alle de andre guttene på skolen, veldig opptatt av å få fatt i et uhyre sjeldent fotballkort, nemlig keeperen til Liverpool. Og da han blir interessert i den nye jenta i klassen, finner han ut at han blir nødt til å ta noen grep i livet sitt.

 

Så, hva vil du finne på? Gå hjem til deg, eller kanskje vi bare skal henge her?

Alle skuespillerne er kanskje ikke helt på topp, noe som er mye forlangt av såpass unge folk. Dialogene kunne vært bedre, og den blåser vel kanskje ingen av banen sånn visuelt sett. Men mye av det den mangler tar den igjen med masse sjarm og fin, svart humor. Fridtjov Såheim er glimrende som den hest ropende fotballtreneren og for fans av Radioresepsjonen er det bare å knipse for Tore Sagen som den forståelsesfulle læreren.

Det beste ved filmen er når vi får bli med inn i Jo sine fantasier. De har virkelig tatt det helt ut, noe som fører til ganske imponerende bilder og kule løsninger. Av alt fra galehus til nord-norske butikker fylt til randen av bokser med Joikakaker. Men viktigere enn det, dette var som sagt noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Om det ikke nødvendigvis er sånn at jeg var en «Jo», så hadde jeg helt sikkert vært en god venn av han. Også veldig gøy å se en film der fotballkort har en såpass viktig funksjon, siden mye av min egen barneskole-tid gikk med til å samle flest mulig forskjellige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (22 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer får meg til å rulle rundt på gulvet og le.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,