RSS

Stikkordarkiv: jeremy

Julekalender 2011: 18. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

7. The Town

Regi: Ben Affleck

Manus: Peter Craig, Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en bok av Chuck Hogan.

Med: Ben Affleck, Rebecca Hall, Jeremy Renner, Jon Hamm, Blake Lively, Pete Postlethwaite og Chris Cooper.

Land: USA

Spilletid: 125 min

Premiere: 25.12.10

Ben Affleck er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, og for en rekke dårlige karrierevalg. Fyren ble «tvunget» inn i helteroller og drømmemann i romantiske komedier, når han åpenbart er lagd for å spille lettere usympatiske wild card-roller. Da han debuterte som regissør med Gone Baby Gone, var det nok mange (inkludert undertegnede) som ble veldig positivt overrasket. Et sterkt og velspilt drama, som gav litt større forhåpninger når han nå skulle ta steget inn i action-sjangeren.

Charlestown i Boston er kjent for å ha et unormalt høyt antall ransmenn. Doug og James leder sitt eget firemanns ransteam, og er i praksis som brødre. Etter et bankran ser de seg nødt til å ta et gissel, Claire. Hun ser ingen av dem, og de har på seg masker, og de slipper henne derfor fri. Men så finner de ut at hun også bor i Charlestown. James vil helst «ta seg av» henne med en gang, mens Doug, mot sin egen fornuft, starter et forhold med henne.

The FBI is filled with mad men.

Finnes det folk som hadde gjort en bedre jobb i hovedrollen enn Ben Affleck? Ja. Gjør han en god nok jobb? Ja. Dessuten blir han dratt opp av de andre, der spesielt Jeremy Renner viser seg som en imponerende skuespiller. Mer erfarne karer som Cooper og Postlethwaite gjør seg også veldig bra, og jeg kjøper Rebecca Hall og blake Lively også, om enn sistnevnte noe dyrere.

Filmens styrke er spennende og fint koreograferte action-sekvenser, som i tillegg er filmet på en måte som viser at Affleck absolutt vet hvordan man skal gjøre det i denne sjangeren. Temamessig minner jo filmen om en av mine største favorittfilmer, Heat, uten at den kommer i nærheten av den kvaliteten. Men likevel, med en historie der noe så intenst som bankran har alt å si for de mellom-menneskelige forholdene, både når det gjelder kjærlighet og livslange vennskap, er det lett å engasjere meg som seer.

Syns også slutten er tilfredsstillende, og konkluderer med at The Town er en drivende film som må regnes som en av de beste action-filmene på en god stund. Jeremy Renner ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (101 828 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4 (ingen link, siden at om jeg trykker på linken, får jeg kun anmeldelsen av Johnny English Reborn opp…)

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ottar var den eneste som hadde med The Town på listen sin, og det er den første av hans tips som er plassert til nå. Verken Inge eller Audun har noen ennå, og kan fremdeles håpe på at alle sine er inkludert i topp 6, siden de har to felles filmer.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 6. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

19. The Eagle

Regi: Kevin Macdonald

Manus: Jeremy Brock, basert på en bok av Rosemary Sutcliff.

Med: Channing Tatum, Jamie Bell, Donald Sutherland og Mark Strong.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 15.04.11

Kevin Macdonald begynte som dokumentar-regissør, og har laget en hel bråte av dem siden 1995, inkludert den utrolig fengslende Touching the Void (anbefales!). Han vant også en Beste dokumentar-Oscar for One Day in September. Når han så begynte å gå over til fiksjonsfilm, har han sakte klatret på DHFs julekalender, og det er han nok glad for. The Last King of Scotland sanket en 22. plass i 2007, mens State of Play klarte 20. plass for 2 år siden. Og nå er han altså oppe på 19. plass, og på stødig kurs mot årets beste film i 2035. Jeremy Brock skrev manuset, noe han også gjorde på The Last King of Scotland.

Vi befinner oss i år 140, 20 år etter at en romersk legion har forsvunnet i de skotske fjellene, og med dem  legionens symbol, en ørn i gull. En ung centurion, Marcus Aquila, sønn av den forsvunnede legionens leder, tar med seg slaven sin Esca opp i villmarken for å rette opp familiens rykte, finne ut hva som skjedde med faren og ikke minst bringe tilbake ørnen.

I have a vewy gweat fwiend in Wome called Biggus Dickus.

Historiemessig har vi vel sett det før. En reise inn i ville forhold, en mann mot mange, og en uungåelig flukt gjennom fremmed terreng. Det er nok mange som ikke deler min entusiasme for denne filmen. Men jeg er glad i sjangeren, altså halvhistoriske heltefortellinger, spesielt de satt til romertiden. The Eagle treffer riktig på de aller fleste punktene, i hvert fall de som teller mest.

Action-scenene er brutale og fint satt sammen. Det viktigste for meg her er om det er spennende å se på, og det er flere sekvenser som limer meg fast til stolen. I tillegg skader det ikke med det overveldende landskapet, og imponerende og skremmende «design» på de skotske villmennene, om man kan kalle de det.

Skuespillet er variabelt. Donald Sutherland leverer alltid mer eller mindre bra, og Jamie Bell har sjelden skuffet meg. Channing Tatum var en skuespiller jeg ikke hadde det store forholdet til, og det gjør ikke altfor mye om jeg slipper å forsterke det forholdet fremover. Mark Strong er alltid interessant å se på, og utgjør et fint tilskudd.

Så lenge en vet hva en går til (og det gjør man helt sikkert om man har sett traileren), så er dette en film som underholder godt. Men om en venter seg det helt store, noe i samme gate som Gladiator, så må en dessverre lete lenger. Når det er sagt, så ser jeg gjerne The Eagle igjen, både en og to ganger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.2/10 (18 569 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
4 kommentarar

Posta av den desember 6, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 7. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Det er sjuende desember, og her kommer dagens film:

18. The Hurt Locker

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jeremy Renner, Anthony Mackie, Brian Geraghty, Guy Pearce, Ralph Fiennes, David Morse og Evangeline Lilly.

Land: USA

Spilletid: 131 min

Premiere: 25.09.09

Kvinnelige regissører har ikke for vane å havne på topplistene mine. Jeg vet ikke hvorfor, men på generell basis har jeg inntrykk av at kvinnelige regissører lager filmer jeg setter lite pris på. Folk pleier å dra fram Sofia Coppola, men jeg syns ikke Lost in Translation var noe særlig å skryte av, samtidig som hun nesten ødela The Godfather: Part III med det forferdelige skuespillet sitt. Nei, Kathryn Bigelow legger inn et mye sterkere cv spør du meg. Med filmer som Near Dark, Point Break, Strange Days og K-19: The Widowmaker, så har hun vært innom henholdsvis skrekk, action, sci-fi og u-båt-thriller. Sjangre der både regissørene og kinopublikummet vanligvis består av menn. Og nå er det altså krigsfilmen The Hurt Locker hun har laget.

Vi følger et bombeteam i Irak, der Staff Sergeant William James nettopp har kommet inn. Han bryr seg lite om regler og protokoller, gjør ting på sin egen måte. De andre to i teamet setter lite pris på James» tilsynelatende likegyldighet til eget liv, spesielt med tanke på at de har veldig liten tid igjen før de endelig kan reise hjem til USA igjen.

Det klart beste med The Hurt Locker er den intense stemningen Bigelow har klart å skape gjennom hele filmen. Aller mest er den til stede i scenene der bomber må defuseres, det er nok noen av de mest spennende scenene jeg har sett i en film på veldig lang tid. Hele filmen har en fin realistisk stil, til tross for at det er alt annet en hverdagslige ting som skjer.

One small mistake for man, a giant leap for his bodyparts.

Skuespillet er bunnsolid. De tre hovedrollene er nokså ukjente for meg, men alle spiller veldig bra. Så får vi i tillegg mindre roller fra større stjerner som Guy Pearce (Memento), Ralph Fiennes (Schindler’s List) og Evangeline Lilly (Lost). De er også, som en kan forvente, gjennomført bra.

Det er fremdeles litt å gå på i forhold til min filmskala, selv om det faktisk er lite å peke ut som dårlig her. De beste filmene har alltid en ubestemmelig faktor som gjør at du koser deg skikkelig mens du ser dem. Det er kanskje denne faktoren The Hurt Locker mangler. Uansett, en god og spennende krigsfilm, sannsynligvis den beste laget om Irak-krigen (og da slenger jeg med den fra begynnelsen av 90-tallet også).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (18 554 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar og/eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: EKSTRA!

I går var jeg på kino, og så skjedde det som kan skje når du skal ha en julekalender med en liste over de beste filmene gjennom hele året. Jeg så en film som var god nok til å snike seg inn blant de jeg allerede har skrevet om. Sånn skjer, og dermed må jeg lage et ekstra innlegg. Heldigvis for konkurransen var det ikke altfor høyt på listen den snek seg inn, men på 22. plass kommer den. Jeg snakker om

22. RocknRolla

Regi: Guy Ritchie

Manus: Guy Ritchie

Med: Gerard Butler, Tom Wilkinson, Thandie Newton, Mark Strong, Toby Kebbell, Idris Elba, Tom Hardy, Jeremy Piven og Ludacris.

Land: England

Spilletid: 114 min

Guy Ritchie er mannen som står bak en av mine favorittfilmer, Snatch, kanskje det beste eksempelet på en underholdende og morsom gangsterfilm. I samme sjanger lagde han også Lock, Stock and Two Smoking Barrels først, men for meg er det Snatch som er høydepunktet. Jeg likte også veldig godt Revolver, til tross for at den var ganske pretensiøs og svevende. Men nå så det jo absolutt ut som om Ritchie var på vei tilbake til stilen fra de tidligste filmene, og jeg gledet meg.

Det er mange historier som blir fortalt her. Johnny Quid (Kebbell) er en rockestjerne som later som om han er død, slik at han tjener mer penger på platesalg og slipper unna alt stresset. One Two (Butler) har en mislykket eiendomshandel sammen med gjengen sin, og skylder Lenny Cole (Wilkinson), den store eiendomsmagnaten  London, en god del penger. Heldigvis får han hjelp fra Stella (Newton). Stella er regnskapsfører for russeren Uri. Uri prøver å få betalt Lenny en del penger for å få byggetillatelse fortere, men Stella vet naturlig nok når og hvor pengetransporten skjer. Uri har også et lykkemaleri, som han låner bort til Lenny mens avtalen pågår. Når så dette maleriet blir stjålet fra Lenny, er det forviklingene virkelig kommer i gang. Alt dette får vi gjennom fortellerstemmen til Lenny’s andremann, Archie (Strong).

Historien funker ganske bra, med alle sine forviklinger og vendinger. Som alltid er Ritchie flink til å la ting skje om hverandre, sånn at du alltid må være på vakt for å vite hva som skjer. Skuespillet er veldig bra, jeg kjøper de aller fleste i rollene sine her. Spesielt har Ritchie sine filmer gitt meg, om mulig, et enda sterker inntrykk av at russere er utrolig hardbarkede mennesker. De to russiske torpedoene i denne ville nok kanskje til og med klare å ta knekken på Boris the Blade fra Snatch.

Den visuelle stilen er fremdeles fint til stede. Åpningstekstene er veldig stilige, med tegnede versjoner av karakterene, og utover i filmen kjenner jeg fort igjen at det er en Ritchie-film. Men i tillegg til den kjappe og fine stilen fra Snatch og Lock, Stock… så virker det også som om det sitter litt igjen fra Revolver, noe jeg liker godt. Er vel mest en scene, der det er veldig neonaktig blått lys som sendte meg tilbake til den. RocknRolla byr også på en ny dobbelscene, kryssklippet, der hver scene gir mening for seg selv, men sammen blir det doble betydninger og generelt veldig bra og kult.

Musikken er gjennomført rocka, bra og engasjerende. Ikke tvil om at jeg satt litt og tromma med tærne til tider. Den velkjente humoren fra de tidligere filmene derimot, treffer ikke like bra. Det er noen ting som fungerer og en god del vitser som faller litt flatt. Dessverre blir det sjelden mer enn litt humring, unntatt når vi nærmer oss slutten, og ting som vanlig blir nærmere og nærmere farse i situasjonene.

Det er vanskelig å kunne grunngi hvorfor denne ikke kommer opp på nivået til de tidligste filmene til Ritchie, men det mangler rett og slett litt av den stemningen som var. Ikke at den manglet helt, det er bare mer i de andre to. Men vi blir lovet enoppfølger, og Ritchie planlegger visstnok en Rocknrolla-trilogi, og det tror jeg kan bli ganske bra.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (6 200 stemmer)

VG: Terningkast 2 (Denne anmeldelsen tar jeg og legger fram som god grunn til at Morten Ståle Nilsen er en idiot. Kan være jeg misforstår ham, men det virker som om han misliker alt Ritchie har gjort, og der har du beviset.)

Dagbladet: Terningkast 3 (Mer forståelig, men jeg er fremdeles uenig.)

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,