RSS

Stikkordarkiv: jeg

Julekalender 2013: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

20. Jeg er din

Regi: Iram Haq

Manus: Iram Haq

Med: Amrita Acharia, Ola Rapace, Prince Singh, Rabia Noreen og Trond Fausa Aurvåg.

Land: Norge

Spilletid: 98 min.

Premiere: 16.08.13

Årets første norske kalenderfilm kommer fra norsk-pakistanske Iram Haq, som vi først ble kjent med som skuespiller i Borettslaget på NRK. Senere spilte hun blant annet hovedrollen i Import-eksport. Jeg er din er regidebuten hennes, om du ser bort fra kortfilmen Skylappjenta. Med på laget har hun skuespillerne Amrita Acharia og Ola Rapace (tidligere gift med Noomi), som har hatt mindre roller i henholdsvis Game of Thrones og Bond-filmen Skyfall.

Filmen handler om Mina, en norsk-pakistansk dame som bor i Oslo med sønnen Felix. Siden hun og faren har gått fra hverandre, blir hun nesten daglig møtt av motvilje fra den tradisjonelle familien, der spesielt moren er veldig negativ til Minas livsvalg. Mina selv leter etter kjærligheten, men er ikke videre flink til å velge kjæresteemner. Lite ser ut til å gå hennes vei, da hun tilfeldigvis møter Jesper (Rapace), en svensk filmregissør. De starter et avstandsforhold, som jo er lettere sagt enn gjort.

Ikke la avstanden bli større enn dette.

Ikke la avstanden bli større enn dette.

Hele filmen står og faller på Mina. Heldigvis spiller Acharia solid og veldig sjarmerende. Det er absolutt et tegn på styrke for filmen at vi har empati for henne på tross av at hun gjør mange rare valg. Ola Rapace gjør også sakene bra, men jeg er mer imponert over Rabia Noreen som Minas mor. Hun leverer rett og slett en av årets kjipeste skurkeroller. Trond Fausa Aurvåg er også bra som en fantastisk egoistisk mann.

Fine bilder gjennom hele filmen, spesielt enkelte nattscener er herlige å se på. En fin stemning går gjennom hele filmen, basert på Minas energi og livlighet. Til tider nesten en tragedie i mine øyne, veldig personlig og ekte. Dette ble også verdsatt da filmen ble annonsert som Norges kandidat til neste års Oscar-utdeling, så får vi se om den ender opp med å bli nominert eller ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (56 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
3 kommentarar

Posta av den desember 6, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 21. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

4. Jeg Reiser Alene

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på hans egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Henriette Stenstrup og Marko Kanic.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 11.02.11

Det første vi husker Stian Kristiansen som er den litt stressa gartner-kompisen til Kristoffer Joner i Mongoland, som liker heller dårlig at Pia Tjelta klipper blomstene av alle rosene hans. For tre år siden hadde han stor suksess med sin debut som langfilmregissør; Mannen som elsket Yngve. Filmen var knakende god og havnet på en fortjent sjuendeplass i kalenderen, i det som var et av de beste filmårene på lenge. Den var basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Selv om filmen i denne omgang har fått et eget navn, er oppfølgeren likevel basert på den neste boka i serien om Jarle Klepp.

Jarle studerer litteraturvitenskap i Bergen. Året er 1997. Han har blitt intellektuell. Det er vennene hans også, og kjæresten med. Livet virker ganske så fint og fjongt. Så viser det seg dessverre at noe så irriterende som en datter dukker opp. Uten å ha visst om det har Jarle vært far i 7 år, etter en heller fuktig natt i 1989 (som vi for øvrig fikk se ettermælet av i den forrige filmen). Moren til Charlotte Isabell Hansen, som datteren heter, trenger pause og ber Jarle ta sin del av ansvaret. Det syns han passer heller dårlig.

 

Hundrevis av barn har foreldre i ufokus. Gi 100 kr i dag, og hold en far i fokus gjennom julefeiringen.

Jeg er som sagt veldig glad i Mannen som elsket Yngve, men var likevel glad for at dette var en annen type film. En lun og varm komedie, der jeg til tider koser meg nesten glugg i hjel. Humoren passer meg veldig bra, både Jarles Louis CK-aktige foreldreproblematikk (Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg og oppføre seg som voksne?) og studentvennene hans pretensiøse syn på det meste.

Rolf Kristian Larsen kommer nok veldig lenge til å bli identifisert med denne rollen, nå som han har spilt den meget bra i to filmer. Her bytter vi ut mange av de «gamle» birollene, og fyller på med nye som også gjør sakene sine heller godt. Pål Sverre Valheim Hagen får noen av de morsomste replikkene, og leverer dem med god timing. Marko Kanic har fått en større rolle i denne filmen, uten at jeg er sikker på om han fremdeles skal være mannen de ville kjøpe hasj av i forløperen. Ingrid Bolsø Berdal er kanskje den som spiller drama best i filmen, med et unntak. Unge Amina i rollen som datteren spiller ut hele gjengen. Her har de gjort en utrolig god jobb i castingen, for den jentungen der er noe av det mest sjarmerende og velfungerende jeg har sett av barneskuespillere på lenge.

Det skjer ikke de store tingene i filmen, som handler mest om å bygge forholdet mellom far og datter. Og det lønner seg når vi når slutten, som rett og slett er så fin at jeg ble fysisk varm. Det motsatte av frysninger, om du vil. En stor filmopplevelse for meg, nå er det bare å glede seg til Kompani Orheim neste år.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.6/10 (234 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Som i går, en fullstendig utippet film som har sneket seg med i toppen. Dermed er det ingen tippere som har klart å treffe på den første avsløringen i topp 4 i år. Litt spent på reaksjoner, da det tydeligvis virker som jeg setter denne filmen mye høyere enn både Dagbladet, VG og IMDb.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 21, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,