RSS

Stikkordarkiv: jarmusch

Julekalender 2017: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

20. Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani og Rizwan Manji.

Land: USA/Frankrike/Tyskland

Spilletid: 118 min

Premiere: 10.02.17

Jim Jarmusch må regnes som en av kongene over indie-filmen (er det andre enn muligens Wes Anderson som er bedre likt av indie-fans?). Han har regissert filmer i over 35 år, fra Stranger Than Paradise og Down by Law, via Dead Man og Ghost Dog: The Way of the Samurai til de mer nylige Broken Flowers og vampyr-filmen Only Lovers Left Alive. Ikke alltid publikumsvennlig, og ikke nødvendigvis veldig kjent for de som holder seg til de største Hollywood-filmene, men en produktiv regissør med godt tak på sin egen stil.

Paterson (Driver) er poet og bussjåfør i byen Paterson i New Jersey, USA. Vi følger ham i en hverdagslig uke. Hans observasjoner på jobb, samtaler med den kunstneriske kjæresten Laura (Farahani), lufteturer med hunden og en og annen øl på den lokale baren. Han bruker de fleste pauser til å jobbe med diktene sine, men til tross for Lauras klokketro på diktekunsten hans, så sliter han en del med egen selvtillit.

paterson

Som i mange av Jarmusch sine filmer, så ofres en typisk fortellerteknikk for en rolig og stemningsfull stil. Du bør ha forstått det innen dette avsnittet, men dette er ikke filmen for deg som foretrekker høy spenning og livet som innsats. Men hvis du er interessert i å bli forført av avslappede, koselige og realistiske karakterer kan dette være noe for deg.

Adam Driver viser som vanlig at han har det som trengs, og at han etter den storslåtte skurkerollen i de nye Star Wars-filmene ikke har problemer med å komme ned på jorda igjen. Iranske Golshifteh Farahani holder seg på samme nivå, og ikke se bort fra å bli både frustrert over og forelsket i Laura i løpet av filmen. Paterson er full av lun og underfundig humor, litt pga karakteren Patersons møte med andre karakterer, men også som i slutten av traileren, der eieren av Patersons lokale bar er oppgitt over hvor vanskelig sjakk-kampen han spiller mot seg selv er.

Filmen handler også mye om poesi. Ikke det letteste å få ned på film, men Paterson har det rette tempoet, den rette stemningen. Hver gang vi presenteres med et av Patersons dikt, er et nytt fint lite øyeblikk. Musikken kommer frem, og teksten fra diktet hans skrives over skjermen mens han leser det opp. Noen enkle, andre dypere.

Paterson er en film om å lage kunst av det dagligdagse, og er du i riktig humør er det en veldig tilfredsstillende opplevelse.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (39 273 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,