RSS

Stikkordarkiv: japan

Julekalender 2017: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

21. Hacksaw Ridge

Regi: Mel Gibson

Manus: Robert Schenkkan og Andrew Knight.

Med: Andrew Garfield, Sam Worthington, Teresa Palmer, Vince Vaughn og Hugo Weaving.

Land: Australia/USA

Spilletid: 139 min

Premiere: 09,12.16

Mel Gibson er en av de mest omdiskuterte Hollywood-stjernene. En av verdens mest kjente skuespillere utover 80-tallet og 90-tallet. På 90-tallet startet han også som regissør, og debuterte med The Man With No Face i 1993. Det var kanskje først med Braveheart to år senere han fikk fullklaff; Oscar for beste film og beste regissør (blant annet). Han fortsatte å spille i filmer det neste drøye tiåret, men regisserte kun to. The Passion of the Christ og Apocalypto. Begge veldig voldsomme og blodige affærer, satt til historiske tidsepoker, og rimelig godt mottatt. Så, i 2006, kom han med en rekke rasistiske og sexistiske uttalelser under en arrestasjon for fyllekjøring. Han var borte fra hele bransjen i ca. fire år. Hacksaw Ridge er hans første film som regissør etter tilbakekomsten.

Desmond Doss (Garfield) dreper nesten broren sin som barn, og sammen med den strengt religiøse oppveksten sin fører det til at han har sterkt fokus mot vold og drap. Japanerne angriper Pearl Harbour i 1941, og Doss melder seg opp til hæren som lege, mot sin fars (Weaving) ønsker. Men på grunn av sine overbevisninger, nekter Doss både å bære og trene med våpen. Dette blir naturlig nok møtt med motbør fra hans medsoldater og overordnede, men etter en tung prosess får han likevel lov å reise ut i krigen, uten våpen. På slaget om Okinawa skal de ta Hacksaw ridge, og der får virkelig Doss mulighet for å vise sitt heltemot.

hacksaw

De fleste krigsfilmer er basert på sanne hendelser, men ut fra epilogen til Hacksaw Ridge er hvert fall krigshandlingene meget tett opp mot virkeligheten. Det skulle man ikke tro, for tanken om Desmond Doss som løper rundt på slagmarken uten våpen for å hjelpe og redde sine medsoldater er nettopp en sånn historie som høres litt for overdreven ut. Nå skal det medgås at filmen smører patriotismen tjukt på til tider, og japanerne blir mer demonisert enn det som hadde vært nødvendig.

Andrew Garfield sliter litt med å dra meg inn i filmen mens vi er i USA, men sakte men sikkert overbeviser han meg, og innen vi er kommet til slutten er jeg helt med. Hugo Weaving gjør også en glimrende karakter som hans forfyllede far, veteran fra første verdenskrig, og ødelagt av det. Teresa Palmer er bra som hans vordende brud, og Vince Vaughn klarer faktisk å unngå å være feil (hvem skulle trodd det?) han også.

Krigsscenene er (nesten litt for) fint filmet, og det er vanskelig å ikke bli imponert over akkurat denne historien. Faktisk litt rart at ingen har lagd denne filmen for lenge siden…

Hacksaw Ridge vant Oscar for Beste Redigering og Beste Lydmiks, og var også nominert i kategoriene Beste Film, Beste Regi, Beste Mannlige Hovedrolle (Garfield) og Beste Lydredigering.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,2/10 (278 506 stemmer, rangert som den 173. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 86% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 2

Store norske avisers anmeldere i utakt med sine internasjonale kolleger (og folk generelt), der altså.

 

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 8. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt. I dag er det åttende desember, dermed får dere den 18. beste filmen 2007:

#18 – Babel

http://www.imdb.com/title/tt0449467/

Trailer:

Regi: Alejandro González Iñarritu

Manus: Guillermo Arriaga

Med: Brad Pitt, Cate Blanchett, Adriana Barraza og Gael García Bernal

Spilletid: 143 minutt

Fra regissøren og manusforfatteren av 21 Grams og Amores Perros, kommer en ny film med flere historier som flettes sammen.

Dette var den første filmen jeg så i år, så detaljene begynner å bli litt svake, men jeg prøver å oppsummere handlingen likevel. Det er tre historier som blir satt sammen i denne filmen. Den ene følger et amerikansk par, Richard og Susan, på ferie i Marokko, da noe forferdelig skjer. Susan blir skutt, av en tilfeldig kule som ingen vet hvor kommer fra. Richard prøver desperat å få medisinsk hjelp, men sliter med språkproblemer. Den andre historien finner sted i USA, der Richard og Susan’s barnepike skal i bryllup over grensen til Mexico, og hun velger å ta med seg barna. Her dukker det opp problemer når de skal tilbake igjen til USA, siden de ikke har papirene i orden. Den tredje historien foregår i Japan, der vi følger en forvirret jente og faren hennes, som solgte en rifle til en bonde i Marokko for en stund siden.

For å være en såkalt ”web of life”-film, så er det ikke særlig sterke bånd mellom historiene, spesielt den tredje historien (i Japan) henger kun løst sammen med de to andre. Likevel gjøres det opp for med at de bindes sammen av temaet kommunikasjonsvansker. Det er jo også her tittelen har sin inspirasjon fra, nærmere bestemt den bibelske historien om det babelske tårn, som var grunnen til at vi snakker forskjellige språk i dag. Ellers har ikke Babel noen bånd til bibelfortellingen.

Veldig bra skuespill her, spesielt Brad Pitt og Cate Blanchett imponerer, men gode roller av de fleste andre. Fint å se barneskuespillere som funker bra, det er ofte et irritasjonsmoment for meg når barneskuespillerne virker helt unaturlige.

Mye håndholdt kamera, som funker greit. Mange klager på det, men for meg utgjør det ikke noe problem.

Skal jeg klage på noe, så må det være lengden, nok en gang. 2 timer og 23 minutter er ganske lenge, og filmen mangler den farten som slike filmer ofte har. Det er det som er fordelen med flere historier i en film, man trenger bare å følge med hver historie litt om gangen, og så blir man litt glad når man ser at historiene treffer hverandre. Her treffer jo historiene ikke hverandre så mye, og det blir litt for mye dødtid. Filmen etablerer også fint det som jeg kanskje har hatt mistanke om, at japanere ser ut til å være et merkelig folkeslag (ikke for å generalisere, men kom igjen; alt tyder på det).

Totalt sett en ganske interessant film, med en slutt som kan tolkes, og det er jo alltid fint.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.7/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

Fantastisk kritikk der altså, bare å anbefale!

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 17, og sleng deg gjerne med konkurransen: Tipp topp 4 i Den Høye Fotograf’s julekalender!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 8, 2007 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,