RSS

Stikkordarkiv: jane

Julekalender 2016: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

15. Don’t Breathe

Regi: Fede Alvarez

Manus: Fede Alvarez og Rodo Sayagues.

Med: Stephen Land, Jane Levy, Dylan Minnette og Daniel Zovatto.

Land: USA

Spilletid: 88 min.

Premiere: 30.09.16

Regissør Fede Alvarez er et relativt ubeskrevet blad fra Uruguay. Han står bak en del kortfilmer, men hans største «claim to fame» er nyinnspillingen av skrekkfilmen Evil Dead fra 2013. Den originale fra 80-tallet er en klassiker innen sjangeren (selv om Evil Dead 2 er bedre), men nyinnspillingen gjorde det ganske bra, så da fikk Alvarez lov å fortsette i Hollywood med Don’t Breathe, som han også har vært med på å skrive selv.

Rocky (Levy) driver med innbrudstyveri sammen med kjæresten, og vennen Alex. Hun sparer for å kunne flytte bort og starte et nytt liv, da hjemmesituasjonen hennes er rimelig fæl. Så finner de det perfekte huset å rane, der det kun bor en enstøing av en veteran (Lang). Han har nylig fått mye penger, og er på toppen av det hele blind. Selvfølgelig går det hele ikke som planlagt, og den blinde mannen viser seg å være kapabel til mye mer enn de kunne ane.

don't breathe.jpg

Don’t Breathe står sjangermessig midt mellom thriller og skrekkfilm, men er et godt eksempel på min favoritt-type skrekk. Nemlig lange sekvenser der vi som seere er fullt klar over hvor trusselen befinner seg, men karakterene kan ikke unnslippe. Ved å gjøre «skurken» blind har regissøren gitt mange av filmens mest intense øyeblikk en ekstra punch, fordi det handler mer om at innbrudstyvene må snike seg omkring i stedet for å gjemme seg. Jeg setter ordet skurken i hermetegn, siden det til tider kan diskuteres hvem vi skal heie på her. Det er ikke de mest sympatiske trekket å prøve å stjele fra en blind person, men når filmen kommer til sin ende, så er det for meg hos Rocky og Alex medfølelsen ligger.

Filmen klarer også å eskalere konseptet sitt på måter som hever spenningen, uten å måtte gjenta seg selv for mye. Stephen Lang er vanvittig skremmende som den blinde mannen, og i sin kategori må han være en av de skumleste skrekk-skurkene de siste ti årene. Hvis du føler du har sett han før, så er sannsynligheten størst for at du så ham som militærmann i verdens mest innbringende film, Avatar.

Filmen blir nokså forstyrrende etter hvert, så eventuelle seere bør være forberedt på drøye scener. Av de siste 20 minuttene, så kunne de fort klippet vekk 10-15 av dem for min del, det var noen scener jeg følte var en ekstra utsettelse for å nå standard-tiden på ca 90 minutter. Men totalt sett er dette en av årets mest intense spenningsfilmer, og anbefales hjertelig av den grunn!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (75 355 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

21. Youth

Regi: Paolo Sorrentino

Manus: Paolo Sorrentino

Med: Michael Caine, Harvey Keitel, Rachel Weisz, Paul Dano og Jane Fonda.

Land: Italia/Frankrike/Storbritannia/Sveits

Spilletid: 124 min

Premiere: 29.01.16

Paolo Sorrentino er en italiensk regissør som har jobbet siden 90-tallet. Med tanke på at det jevne norske publikum, i likhet med meg, ikke har veldig tett kontakt med det italienske filmtilbudet, så er det i praksis to filmer han har laget som du kan ha sett. This Must Be the Place, med Sean Penn som rockestjerne, og The Great Beauty, som ble satt opp på kino i Norge i 2014. Youth er Sorrentinos andre engelsk-språklige film, og med seg har han mange amerikanske stjerner (og en britisk), hvorav tre er Oscar-vinnere.

Fred Ballinger (Caine) er pensjonert komponist, og på luksuriøs ferie i de sveitsiske alpene sammen med sin beste venn; filmskaperen Mick (Keitel). Fred blir kontaktet av en utsending fra dronning Elizabeth, som gjerne vil han skal dirigere hans berømte «Simple Song #3» i prins Philips fødselsdag. Han nekter, av personlige grunner. Mick jobber med manuset til sin neste og siste film, hans testamente. På det luksuriøse feriestedet bor det mange underlige karakterer, inkludert en ung, dansende massøse, en overvektig Maradona, Miss Universe og en skuespiller (Dano) som forbereder sin neste rolle, og er irritert over at alle kun kjenner ham fra filmen der han spilte en robot.

youth

Dette er en veldig vakker film. Om det er de europeiske folkene som er ekstra flinke på å lage fine bilder er uvisst, kanskje det er det at vi kun får servert det aller beste fra europeiske land på kino her i Norge. Uansett føles det til tider som du ser på malerier som har kommet til live.

Noen filmer av denne typen kommer aldri forbi skjønnheten, og ender opp som fine bilder, men ikke mer enn det. Heldigvis får vi i Youth også gode prestasjoner fra hovedrollene våre, og Michael Caine og Harvey Keitel holder filmen sammen med sin sjarm og gode kjemi. Med andre skuespillere kunne det blitt mer slitsomt å følge to eldre på sine spaserturer og samtaler.

I tillegg til dette er filmens sterkeste kort det varierte karakter-galleriet vi finner rundt omkring på hotellet. Det er ikke alle av disse vi kommer tett inn på, men de gir oss morsomme og fine avbrekk. Blant mine favoritter er for eksempel et par som alltid spiser sine måltider i stillhet, sier aldri ett ord til hverandre, og Mick og Fred prøver å fundere seg fram til hva som egentlig foregår mellom dem. Youth inneholder også det som i følge Whatculture.com var det mest pausede filmøyeblikket i 2015, når den nakne Miss Universe kommer gående ned i bassenget der Fred og Mick sitter, nokså fjetret av hele opplevelsen. Øyeblikket fungerer så godt at det ble til filmens offisielle plakat, selv om det betydde at plakaten ikke kunne henges opp i alle land.

Youth var deltaker i filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble nominert til en Oscar for Beste Originale Sang (Simple Song #3).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (46 703 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,