RSS

Stikkordarkiv: italiensk

Julekalender 2010: 9. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

16. Un Prophète

Regi: Jacques Audiard

Manus: Thomas Bidegain og Jacques Audiard.

Med: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif og Hichem Yacoubi.

Land: Frankrike/Italia

Spilletid: 155 min

Premiere: 19.03.10

Malik, en ung mann av nord-afrikansk herkomst blir satt i fengsel for 6 år. I fengselet styres showet av den korsikanske mafian, ledet av Cesar Luciani. Han trenger en mann til å ta knekken på Reyeb, som skal vitne mot ham. Problemet er at han trenger en med arabisk utseende, som kan komme seg lett inn i den arabiske delen av de innsatte. Så han velger seg ut Malik, som får ordren om å drepe eller bli drept. Malik gjennomfører det, og får dermed et minimalt innpass i mafiaen. I tillegg får han Reyebs spøkelse som følgesvenn, og etter hvert rådgiver. Malik lærer seg italiensk, og når Luciani skaffer ham jevnlige permisjoner, så blir han oppgradert til å ta seg av forskjellige forretninger. Men Malik benytter muligheten til å drive med sitt eget ved siden av, og klatrer snart i den kriminelle verdenens rekker.

Malik, litt usikker på om han skal nevne at benken er nymalt.

Jeg forventet på en måte en tung film da jeg skulle se denne. Fransk fengselsdrama på 2,5 time? Men selv om det vel absolutt ikke er noen lett film, så suste nærmest tiden forbi. Det mye takket være en engasjerende og spennende historie, og en rå og realistisk skildring av både fengselsliv og organisert kriminalitet. Og når vi først skal nevne råhet, så er det sjelden jeg har sett en mer intens og rystende drapsscene enn den der Malik dreper målet sitt. Filmen klarer å formidle frykten han føler, og scenen sjokkerer faktisk, fordi den kjennes så ekte.

Det er jo spesielt med et enkelt fantasigrep i en såpass realistisk film, men å ha med Reyebs spøkelse i en del av scenene fungerer overraskende godt. Om ikke annet er det lett å forestille seg at disse scenene er laget fra Maliks synspunkt, og at spøkelset er hans skyldfølelse i sin klareste form.

Filmen ser veldig bra ut, enkel i uttrykket og uten noe særlig overdådige bilder. Den går rett på sak, og tjener på det. De fleste av skuespillerene skal visstnok være amatører, men det forstår du lite av under filmen. Her spiller de aller fleste svært bra, med Tahar Rahim og Niels Arestrup som klare høydepunkt i sine to hovedroller.

Un Prophète vant juryens Grand Prix under filmfestivalen i Cannes, og ble nominert til Beste utenlandske film i årets Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (17 158 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommenter, og du skal slippe å dra i fransk fengsel.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 9, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 22. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

To dager igjen til jul, og vi får den tredje beste filmen 2009:

3. Inglourious Basterds

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Brad Pitt, Mélanie Laurent, Christoph Waltz, Eli Roth, Michael Fassbender, Diane Kruger, Daniel Brühl, Til Schweiger, Gedeon Burkhard og Jacky Ido.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 153 min

Premiere: 21.08.09

Viss du ikke har hørt om Quentin Tarantino er du vel virkelig ikke særlig filminteressert? Mannen skrev True Romance, han skrev og spilte i From Dusk Till Dawn sammen med George Clooney! I tillegg har han regissert noen halvgode filmer som Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og Death Proof. Mannen er blitt en legende, mye på grunn av at han ennå ikke har laget en dårlig film.

Vi befinner oss i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. «The Basterds» er en gruppe jødisk-amerikanske soldater som har i oppdrag å spre frykt gjennom det tredje riket. Dette gjør de ved å jakte ned og skalpere nazistene. De krysser skjebner med en fransk kinoeier (Laurent) som så familien sin bli drept av SS-offiseren Hans Landa (Waltz). Når Frederick Zoller (Brühl), en tysk krigshelt, føler seg tiltrukket av henne, hjelper han henne med å sette opp en spesiell premierevisning av filmen om hans fantastiske dåder. Ikke nok med det, han lover at mange av de største tyske offisere vil dukke opp. Den hevnhungrige franske kvinnen øyner en åpning for rettferdighet, og får villig hjelp av «The Basterds».

Tarantino har kommet opp med en utrolig morsom og underholdende historie. Han gir fullstendig blaffen i om det er historisk korrekt eller ikke på mange punkter, og det gjør ingenting. Twister kommer og går, og alt henger sammen på en herlig måte. Typisk Tarantino.

Det visuelle er veldig bra. Tarantino viser nok en gang at han også vet å instruere kameramannen. For fans vil det være mange gjenkjennelige bilder, kanskje spesielt «the trunk shot», bare uten et bagasjerom i dette tilfellet. Og selvfølgelig, soundtracket er nærmest perfeksjon, med mye musikk av Ennio Morricone (kanskje tidenes beste filmmusikk-komponist).

Castet inneholder alt fra etablerte stjerner til mer ukjente mennesker. Brad Pitt er mannen som vet å velge rett manus, og han trives åpenbart i denne rollen. Diane Kruger er også et forholdsvis kjent fjes, mens Eli Roth kanskje er mest kjent som regissør (Hostel). Vi får også en scene med Mike Myers (Austin Powers), samt at tv-serie-seere vil kjenne igjen B.J. Novak fra The Office US og Samm Levine fra Freaks and Geeks.

«Wipe that stupid smirk off my face!»

Men den aller aller beste skuespillerprestasjonen i denne filmen finner vi i Christoph Waltz som skurken Hans Landa. Ikke bare imponerer han med kjennskap til veldig mange språk, men han spiller også skurken kaldt, veldig effektivt og skremmende. I det som må ta prisen for årets åpningsscene ser vi ham foreta et rolig forhør med en bondefamilie for å finne ut om de gjemmer jøder. En mer intens,  bra fotografert og velspilt scene skal du lete lenge etter!

Tarantinos spesialitet er hans velkjente dialoger. Han kan få scener til å gli i det uendelige uten at jeg mister interessen. I Inglourious Basterds klarer han å gjennomføre det med en leken morsomhet, i tillegg til at det er ulidelig spennnende opptil flere ganger. Komiske høydepunkt inkluderer Pitt på italiensk, i tillegg til en så fantastisk slutt at jeg lo godt og lenge (akkurat som med slutten av Death Proof).

Christoph Waltz vant prisen for Beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, og filmen er nominert til 4 Golden Globes; Beste film (drama), Beste regi, Beste manus og Beste mannlige birolle (Waltz). Tarantino har gjort det igjen. En utrolig sebar 2,5-timer, nok en gang. Hvor lenge blir det til neste? Jeg har hørt rykter om Kill Bill: Vol. 3 i 2014.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (109 083 stemmer, den er plassert som nummer 68 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 22, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,