RSS

Stikkordarkiv: invasjon

Julekalender 2016: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

20. Arrival

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Eric Heisserer, basert på en novelle av Ted Chiang.

Med: Amy Adams, Jeremy Renner, Forest Whitaker og Michael Stuhlbarg.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.11.16

Denis Villeneuve har de siste årene stått frem som en av de mest spennende regissørene for tiden. Kanadieren slo gjennom med Incendies i 2010, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten for å lete opp familiens historie, men året før var han allerede på plass med en ubehagelig og glimrende svart-hvitt-film om en skoleskyting, Polytechnique. Etter det har han blant annet laget Sicario, og selvfølgelig Prisoners, som kom på fjerde plass i denne kalenderen i 2014.

12 romskip kommer til jorden, og plasserer seg rundt omkring på kloden. Folk blir, naturlig nok, ganske redde og usikre. Louise Banks (Adams) er ekspert på språk, og blir kontaktet av myndighetene for å prøve å forstå romvesnene. Det virker nemlig som de er snakkesalige, men vi har ingen forutsetninger for å forstå dem, eller motsatt. Det blir et slags kappløp, der det er opp til Banks å prøve å kommunisere med dem før USA, eller en av de andre landene som har fått besøk, bestemmer seg for å ta til vold først for sikkerhets skyld.

arrival.png

Konseptet bak filmen er veldig interessant. Hvis vesener fra en annen planet og galakse skulle komme her til jorden, vil det være ufattelig liten sannsynlighet for at de kan kommunisere med oss med en gang. De vil også måtte være oss teknologisk overlegne i veldig stor grad, vi er ikke i nærheten av å kunne reise så langt avgårde.

Arrival er en spennende science-fiction-film, men ikke en actionfilm. Fokuset holdes på hovedrollene og det språklige arbeidet deres, og så ligger trusselen om global krig mot romvesener i bakgrunnen. Det er et forfriskende valg. Villeneuve tar seg god tid, og lar oss utforske de fascinerende kvalitetene han har gitt romskipet og heptapodene, som romvesenene kalles. Bare sånne småting som at tyngdekraften endrer retning inne i romskipet, og den lange gangen man må gå inn for å møte heptapodene, er filmsnacks for en sci-fi-fan. Designet på vesnene er også passe hemmelighetsfullt, vi ser ikke hele vesenet, men får pekepinner her og der. Det blir også holdt godt tilbake hvor mektige heptapodene er, og det hjelper også å holde nerven og spenningen i live.

Adams spiller flott, og klarer fint å bære filmen alene, men jeg har egentlig lite å utsette på medhjelperne hennes også. Både Renner og Whitaker føles riktige i rollene sine, og Renner leverer mye god komisk timing for å lette litt på trykket fra tid til annen. Slutten syntes jeg var en elegant løsning, og noe du kan bli sittende og tenke over i etterkant.

Arrival er sci-fi-filmen for deg som er gått litt lei av overspektakulære action-scener, og heller skulle ønske at de lagde flere filmer som Blade Runner, uten sammenligning på andre områder enn stemningen og muligheten til å tenke over et interessant konsept. Når først Blade Runner er nevnt, så må man også minne om at regissør Denis Villeneuve sitter med ansvaret for oppfølgeren til 80-talls-klassikeren, som kommer ut neste høst. Ut fra Arrival, så kan jeg være mindre skeptisk til den filmen enn jeg normalt ville vært.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (70 661 stemmer, for øyeblikket plassert på 93. plass over tidenes beste filmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 5, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langt hår – en flopp?

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang «Hvis dine ører henger ned», og bytt ut «dine ører» med «ditt hår».

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: «Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?»

Full person: «Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.»

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: «E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!»

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa «Why Mr. President, whatever do you mean?», mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen «Sweet mother!», når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

 
9 kommentarar

Posta av den januar 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,