RSS

Stikkordarkiv: intens

Julekalender 2012: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

6. The Hunger Games

Regi: Gary Ross

Manus: Gary Ross, Billy Ray og Suzanne Collins, basert på sistnevntes roman.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Woody Harrelson, Stanley Tucci, Liam Hemsworth og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 142 min

Premiere: 23.03.12

The Hunger Games er den første filmen i en ny av disse seriene basert på ungdomsromaner, en kjærlighetstrekant lagt til en slags Battle Royale-situasjon i framtiden. Regissøren Gary Ross er nominert til tre Oscar-priser for manusskriving (Big, Dave, Seabiscuit) og en for produsering av Beste film (Seabiscuit, som han også regisserte). Altså en rimelig erfaren fyr som har fått ansvaret for noe en kjempehaug med tenåringer bryr seg voldsomt mye om.

Fremtids-Amerika har byttet navn til Panem og er et totalitært samfunn. De rike bor i hovedstaden Capitol, mens de fattige sulter i 12 distrikter. Hvert år trekkes det ut en jente og en gutt mellom 12 og 18 år fra hvert distrikt som skal delta i The Hunger Games, en tv-sendt kamp til døden mellom de 24 ungdommene, der bare en kan stå igjen som seierherre. Dels makaber underholdning, dels en straff for et tidligere opprør, og alle innbyggere i Panem er nødt til å se på det hele. Når 12 år gamle Primrose blir trukket ut som representant, melder storesøsteren hennes Katniss seg frivillig som distriktets kvinnelige deltaker. Hun fraktes til hovedstaden sammen med Peeta, den mannlige representanten, der de trenes opp til den store turneringen.

Heldigvis er hun i praksis Wilhelm Hood.

Heldigvis er hun i praksis Wilhelm Hood.

Med lovnader om kjærlighetstriangler og ungdomsintriger gikk mine skeptiske tanker fort til Twilight-serien, som gjør sitt beste for å ødelegge vampyrer, sunne kvinneforbilder og fortellerglede generelt. Heldigvis er dette på et helt annet plan, både når det gjelder innhold og underholdning.

Jeg er alltid svak for interessante framtidsvisjoner, og at de er ganske dystre gjør dem vanligvis mer interessante for meg. Her er det jo rimelig dystert, med flesteparten av folk i nød og fattigdom, samtidig som de i praksis må ofre av de unge for underholdningen til de rike. Det fine er jo hvordan du føler at et reality-show der deltakerne dreper hverandre kan vær der vi er på vei (selvsagt langt fram i tid). TV-programmene våre dytter hele tiden på grensene, og jeg er ikke i tvil om at et Hunger Games-aktig program ville tatt seerrekord på seerrekord.

Artig univers vi får skildret, der de fattige ser ut som et slags low-tech jakt- og bonde-samfunn, mens de rike går rundt i ballkjoler og med skrikende farger på både klær og hår. Stanley Tucci er en kjempekarakter der han leder det ofisielle Hunger Games-talkshowet. Jennifer Lawrence er også veldig habil i hovedrollen (nok en forskjell fra Twilight), gutte-interessene hennes (Hemsworth og Hutcherson) fungerer også fint. Men best er det nesten Woody Harrelsons trenerskikkelse som er, med halvlangt hår for anledningen.

Som tidligere nevnt, det hele kulminerer jo med den spennende konkurransen. Åpningen av denne konkurransen er en særlig intens scene, og selv om du merker at de prøver å la de mest voldelige øyeblikkene skje rett utenfor bildekanten, så sitter denne delen også bra. Jeg ble sterkt imponert av denne, og ser fram til den uungåelige oppfølgeren.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.3/10 (275 320 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless

Kristian og Martin hadde valgt ut The Hunger Games, og dermed er det kun Hello Kitty som har mulighet på fire av fire riktige. Men det skal være sagt at det er 11 tips som ennå ikke er avslørt, og bare fem toppfilmer igjen. Dermed er det en del som har bommet helt på kalenderen med sine tips…

 
10 kommentarar

Posta av den desember 20, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 24. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

1. Black Swan

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Mark Heyman, Andres Heinz og John McLaughlin.

Med: Natalie Portman, Mila Kunis, Vincent Cassell, Barbara Hershey og Winona Ryder.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 04.02.11

Darren Aronofsky har dystre og intense filmer som sitt varemerke. Jeg har ennå ikke sett spillefilmdebuten hans, Pi, fra 1998, men hans neste, Requiem for a Dream, er nok kanskje den aller beste dop-relaterte filmen jeg har sett. Så tok han et lite hvilskjær med den tungrodde og visuelt slående The Fountain, før han kom tilbake for fullt med den hyper-realistiske og tragiske The Wrestler.

Nina får endelig prøve seg på hovedrollen i Svanesjøen, den mest ettertraktede rollen i ballettverdenen. Men rollen er vanskelig, og består både av en hvit svane, som skal være pen og pyntelig, og den ville og sensuelle svarte svanen. Nina er perfeksjonist, og klarer fint den hvite delen, men sliter med å slippe seg løs og oppnå instruktørens visjoner for den svarte delen. Når det så dukker opp en ny danser i troppen, Lily, og hun er usedvanlig god på nettopp den svarte svanen sine egenskaper, blir Nina mer og mer paranoid. Etter hvert begynner hun å bli usikker på om det som skjer rundt og med henne er hallusinasjoner eller ikke.

Alltid utrolig gøy med skikkelig godt lagde psykologiske thrillere, der en sitter og lurer hele filmen på hva som er ekte eller ikke. Black Swan er en av de mest intense filmene jeg har sett på veldig lenge. Musikken er flott og overdøvende, mens lydbildet til tider er ekkelt og forsterker ubehaget. For det er faktisk hvor ukomfortabel jeg var i kinosalen som er denne filmens beste side. Satt med vondt i magen i store deler av spilletiden, der overraskende skumle scener og brutal og grotesk vold alltid holder deg på tå hev.

Natalie Portman har alltid vært en dyktig dame (og jente, for de som husker Leon og Heat), men gjør her sin til nå beste rolle. Desto bedre blir vi dratt inn i hennes mareritt ved at hun er så attraktiv og har et «snill-og-grei»-image. Du blir liksom alltid på lag med Portman i filmene hennes. Og dermed er det ikke vanskelig for Cassell, Kunis og Hershey å spille slemme, utspekulerte og skremmende. Spesielt Hershey som Ninas mor er en bra prestasjon.

Aronofsky viderefører mye av kamerastilen fra The Wrestler, med vandrende kameraer som ofte følger en person bakfra. Jeg har så og si ingen interesse for ballett, men syns likevel at ballettscenene i denne filmen er noen av høydepunktene.

Slutten er på mange måter perfekt for meg, nøster opp trådene på en måte som gjør at det skal bli like gøy å se denne filmen om igjen. Filmen vant en Oscar for Beste kvinnelige hovedrolle (Portman), og var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste foto og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10 (sterk)

IMDb.com: 8.3/10 (194 087 stemmer, plassert som den 124. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (26).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (40), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (38), The Fighter (3), Sucker Punch (54).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (31).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (39), Kong Curling (53), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (1), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (30).

Ottar var den eneste som hadde med Black Swan. Resultatene blir som følger, beste mulige verdi er 1+2+3+4=10:

1. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, samlet verdi 16.

2. Audun: 2 rette, samlet verdi 37.

3. Maria: 1 rett, samlet verdi 49.

4. Inge: 1 rett, samlet verdi 101.

5. Stein Galen: Ingen rette, samlet verdi 53.

6. Bush: Ingen rette, samlet verdi 68.

7. Martin: Ingen rette, samlet verdi 122.

Siden det er en tippekonkurranse hovedsaklig om topp 4, kommer Inge høyere med sin ene rette, til tross for at både Stein og Bush tippet bedre totalt sett. Om dette er noe dere synes er blodig urettferdig får dere klage, så endres kanskje reglene til neste år. Men samtidig så er det jo ikke sånn at du premieres om du velger ut tallene ved siden av de som kommer i lotto-trekningen…

Det er bare å gratulere Ottar med sin andre seier i DHFs julekalender, en sterk prestasjon som ingen har klart før ham! Regner med de andre er hevnlystne til neste år, og da er det masse snadder å se frem til. Jeg vil ønske alle mine lesere en god jul, og takk for følget!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 20. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

5. Nokas

Regi: Erik Skjoldbjærg

Manus: Christopher Grøndahl

Med: Frode Winther Gunnes, Tov Sletta, Morten Håland, Morten Larsen og Marit Synnøve Berg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 01.10.10

La meg bare nevne det med en gang, jeg står på rulleteksten til denne filmen. Men, det var ikke mange dagene jeg var med, og det har ingen nevneverdig innvirkning på vurderingen min av filmen. Det har sannsynligvis mer å si at jeg bor i Stavanger, egentlig. Erik Skjoldbjærg er en god regissør, og laget Insomnia i 1997. Den ble senere laget en amerikansk remake av, regissert av Christopher Nolan, og med Al Pacino og Robin Williams i hovedrollene. Skjoldbjærg fikk så sjansen til å lage film i USA, og lagde Prozac Nation. Nokas er blitt en av de mest omtalte norske filmene i år, både før og etter den hadde premiere. Ikke alle har vært like positive til at det skulle lages film, men når den først kom, ble den en stor suksess på kino.

Filmen omhandler ranet av Nokas-tellesentralen i Stavanger sentrum 5. april 2004. Vi får se det hele fra tre synspunkt. Ranerne, politiet og de ansatte på tellesentralen. Vi hopper frem og tilbake i tid fra natten og frem til ranet avsluttes, og filmen er dermed nærmere ekte tid enn de fleste andre filmer.

Noe av det første vi fikk høre om filmen, var at det ikke skulle brukes kjente skuespillere, men bare amatører og folk som lignet mest mulig på de aktuelle personene. Det var kanskje det jeg hadde mine tvil til på forhånd, og jeg ble vel enda mer betenksom da jeg så traileren. Noen av replikkene klang virkelig feil. Men det endte heldigvis opp som en veldig bra avgjørelse. Replikkene som høres verst ut i traileren, høres mye bedre ut i sammenheng med resten av dialog. Og selv om framførelsen kanskje ikke er helt perfekt, så tror jeg virkelig på disse karakterene. De snakker som ekte folk, og det varer ikke lenge før jeg helt har glemt at de spiller en rolle.

Folk flest har ikke fått med seg at ranerne tok seg en kaffepause i skytingen.

Bildespråket er tett og håndholdt. Mye av bildet ligger ofte i ufokus, vi henger tett med folk. Lite oversiktsbilder. For meg gir det et ekstra dokumentarisk preg, en uro som er vanskelig å kvitte seg med. Du har, som seer, ikke helt kontroll på hvor ting befinner seg, og kan kjenne på den usikkerheten det gir. Mange av bildene er lange tagninger, noe jeg også setter veldig pris på. Det er vanskelig å få til, og krever mye planlegging.

Det blir etter hvert skikkelig intenst. Jeg satt og kjente på en knute i magen som ble større etter hvert som det uungåelige nærmet seg.  Selv om du vet hvordan alt skal ende, så er det forferdelig spennende å sitte og vente på noe sånn. Og jeg så filmen to ganger på kino. Det virket minst like bra andre gang. I tillegg så lærer du ting du ikke var klar over, som den ene politimannen som sykler fra politistasjonen og inn til byen for å være øyne og ører for de andre politifolkene.

Slutten er sterk, en av de beste scenene jeg har sett på kino i år. Der har de vært heldige, og fått en helt genial skuespiller i rollen som bussjåføren som styrer bussen bak Arve Sigve Klungland sin politibil. En fin og veldig lang tagning, og etter å ha sittet gjennom hele ranet, blir det et utmattende og vondt punktum på det som er en veldig god film. Og når det gjelder frykten for at ranerne skal bli gjort til helteskikkelser, har filmskaperene sitt på det trygge. Dette er en nøytral framstilling av en dramatisk hendelse med tragisk utfall.

Jeg ble mektig imponert over denne filmen, og strekker meg så langt som å si at det kanskje er den beste norske filmen jeg har sett. Og hvis du ikke fikk sett den på kino, har du virkelig gått glipp av noe.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (286 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Henrik var bare to plasser unna da han tippet Nokas på tredje plass, og bare en plassering unna et poeng i sammendraget. Nå går vi inn i topp fire, folkens! Poengutdelingen starter fra i morgen av! Heng med! Kommentarer mottas.

 
10 kommentarar

Posta av den desember 20, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 7. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

18. Lebanon

Regi: Samuel Maoz

Manus: Samuel Maoz

Med: Yoav Donat, Itay Tiran, Oshri Cohen, Michael Moshonov og Zohar Shtrauss.

Land: Israel/Frankrike/Libanon/Tyskland

Spilletid: 93 min

Premiere: 09.04.10

Vi får et personlig innblikk fra krigen mellom Israel og Lebanon i 1982, når vi blir med i en israelsk tank, sammen med de fire soldatene som opererer den. Den eneste kontakten med omverdenen skjer gjennom små besøk fra utsiden, eller gjennom siktet for kanonen. Gjennom noen vanskelige oppdrag, får vi se hvordan gjengen takler en brutal krig, hvordan det bryter dem opp, og sveiser dem sammen. Vi får et innblikk i vanskelige avgjørelser og de store konsekvensene de kan få.

Som traileren sier, dette er tankfilmenes Das Boot. Nå fins det vel ikke særlig mange filmer som kan sies å være i sjangeren «tanks», men det er uansett til den tyske u-båtfilmen tankene går. Det er trangt, klaustrofobisk og midt i en intens situasjon. Det høres kanskje ut som om det er slitsomt, for en får nemlig ingen lufteturer ut av tanksen som tilskuer. Men det er sånn det må være, for at filmen skal fungere. Det er tungt å henge med, men du blir dratt inn i handlingen på en helt egen måte.

Det er også naturlig å trekke sammenligninger til den veldig gode Vals im Bashir, en annen selvreflekterende film laget av en israelsk eks-soldat. Det er nemlig også situasjonen til regissør Samuel Maoz, som var involvert i denne krigen. Det gir jo en ekstra dimensjon, og en slags trygghet om at dette er realistisk framstilt, og sånn det faktisk var.

 

En av solsikkene er av plast. Men hvilken? Gjett og vinn!

Skuespillet er vanskelig å bedømme skikkelig når det foregår på hebraisk, eller hvilket som helst språk en ikke forstår. Men det virker i alle fall på meg som om de fleste gjør en god jobb. Også poeng til kamerafolkene, som gir oss nye og interessante bilder fra et veldig lite rom.

Det fins mange viktige filmer om krig, og der temaene i Lebanon er lignende med mange andre filmer, så har den i hvert fall et originalt konsept, som altså fungerer både til å gjøre historien bedre, samt til å gi oss en visuell opplevelse vi ikke har sett før. Med andre ord en av de mer interessante krigsfilmene i nyere tid.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (2 675 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommenter gjerne.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 14. desember del 1

Forklaring på hvorfor det er to deler av 14. desember finner du i innlegget over.

Men først, en kanskje litt klarere prioritering av den lille konkurransen vi har gående her. DU må kun tippe hva som blir de fire øverste filmene i denne julekalenderen, uavhengig av rekkefølge! Og jeg annonserer herved at premien blir en ”New Energy”-sjokolade!!! Helt seriøst! Siste frist får bli 15. desember (ja, i morgen), ellers begynner det å bli litt lett å tippe.

Det er 14. desember, og her er den 12. beste filmen 2007:

#12 – Zodiac

http://www.imdb.com/title/tt0443706/

Trailer:

Regi: David Fincher

Manus: James Vanderbilt og Robert Graysmith (bok)

Med: Jake Gyllenhaal, Mark Ruffalo, Anthony Edwards, Robert Downey Jr. og Brian Cox

Spilletid: 158 minutt

David Fincher er en av mine absolutte favoritt-regissører, og når man ser på filmografien han, burde ikke det være noen overaskelse: Alien3, Se7en (et mesterverk av en thriller), The Game, Fight Club (også et mesterverk) og Panic Room, i tillegg til en haug med musikkvideoer for hun, han, de, hun og….ja, han.

Zodiac handler om tre menn og deres jakt for å finne ut hvem seriemorderen Zodiac var. Det er basert på en sann historie om en morder som herjet i San Fransisco-området på 70-tallet. Han hadde ikke noe spesielt mønster for drapene sine, men han la igjen kryptiske hint i form av koder på åstedene. Robert Graysmith, som har skrevet boken som og er grunnlag for denne filmen, er en tegneserietegner i en avis, men han klarer å løse kodene. I tillegg følger vi med en etterforsker og en reporter.

Som tag-linen til filmen sier, ”There’s more than one way to lose your life to a killer.”. For å ta problemet med filmen først, de fanget jo aldri Zodiac-morderen virkeligheten, så du vet de ikke kommer til å gjøre det i filmen heller. Det handler derfor mer om hvordan å bli besatt av en sak, på en måte kan ta livet ditt. Dette gjør jo at du hele tiden har en litt utilfreds følelse, for du vet det ikke vil få en fin løsning på slutten. Så det kan jo diskuteres om stoffet er noe særlig bra å lage film av.

Men når det er sagt, så er det meste annet helt genialt. Skuespillet er eksemplarisk, spesielt Robert Downey Jr. beviser nok en gang at han har det som trengs. I tillegg er filmen filmet helt digitalt. Det ser spesielt ut, men jeg liker absolutt den stilen.

De mordscenene som er med, i tillegg til en kjellerscene, er utrolig spennende og intense. Jeg mener, den linja som sies på slutten av traileren; ”I’m not the Zodiac, and if I was, I certainly wouldn’t tell you…”. Den barre renner over av skummelhet og spenning, i min mening. Et av drapene, som bli gjort med knivstikking, er også så realistisk og fælt at det er vanskelig å se på.

Så denne filmen er en litt lang affære (2,5 timer), som går fra det litt uinteressante til neglebitende spenning. Hvis du liker sjangeren, er det definitivt verdt å se.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10 (men kan kanskje rykke opp til 9/10 når jeg ser den igjen)

Andres dom:

IMDb: 7.9/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse, ytterst rart og merkelig og også underlig i tillegg, kan jeg legge til, og nevne, og til og med bemerke.

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 10, og les plass nummer 11 rett ovenfor her! (viss du ikke allerede har gjort det)

 
3 kommentarar

Posta av den desember 14, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,