RSS

Stikkordarkiv: holy

Julekalender 2013: The Shitlist

Som en oppvarming til årets julekalender kommer her en liten oppsummering av de ti verste filmene jeg dessverre så på kino i år. I en lekker nedtelling skal vi ende opp med den aller aller minst fantastiske nederst i dette innlegget. God fornøyelse!

 

10. Holy Motors

Lett den mest absurde filmen i år, om ikke noensinne. Vi følger Mr. Oscar gjennom en dag, en tydelig rik mann som går ut til en limousin for å komme seg til jobb. En jobb som består i å spille en rekke forskjellige roller over hele byen, tilsynelatende uten nærmere mål og mening enn å være så merkelig som mulig. Fullt av kostymeskift og med en slags meta-tilnærming det er vanskelig å få tak på. Dette er filmen som mange filmkjennere vil nikke anerkjennende av, og påstå at du ikke forstår meningen som ligger bak, men i det filmen avslutter med en garasje full av snakkende limousiner, så har jeg meldt meg ut for lenge siden. Det fine fotoet er alt som er igjen. 3/10

9. Hannah Arendt

Vi har sluppet opp for gode biografi-filmer. Mindre og mindre interessante personer skal pakkes opp og brettes ut. Hannah Arendt er jo utvilsomt en viktig og smart kvinne, og filmen er full av bra skuespill og alt det vanlige, men det er jo så utrolig kjedelig! 3/10

8. After Earth

Will Smith og lille Karate Kid-Smith i samme film! Og regissert av M. Night Shyamalan, mannen med karrieren som synker fortere enn en mafioso med betongsko. Smithene er begge noen flinkiser av noen skuespillere, men det hjelper ikke når karakterene er skrevet som folk det er vanskelig å like, og alle actionsekvensene på denne hyperfarlige framtidsjorden består av å løpe vekk fra litt skumle dyr. Ikke det verste Shyamalan har funnet på, men et bra forsøk likevel. 3/10

7. To the Wonder

Terrence Malick er verdens fremste «stemnings»-filmskaper. Med gode situasjoner og sterke øyeblikk i bunn kan det bli imponerende, The Thin Red Line er et godt eksempel på det. Men når vi får en to timer lang montasje av øyeblikk der Ben Affleck og tidligere Bond-dame Olge Kurylenko ser på flott natur til svulstig musikk og voice-over replikker om noe annet enn det som skjer i bildene, da blir det for slitsomt for meg. 3/10

6. Mormor og de 8 ungene

Med på listen kun pga et ønske om å se Radioresepsjonens Steinar Sagen utfolde seg i sang og dans. Til tross for en gjennomført flau kjærlighetsvise han synger til sin nye bil, så leverer denne lite. Koselig, ja, men akkurat den type musikal jeg har store problemer med, der folk tar en pause i handlingen for å synge og danse sammen, for så å fortsette der de slapp etterpå. 3/10

5. Beautiful Creatures

Håper det snart ikke finnes flere Twilight-kloner å lage film av. 3/10

4. Texas Chainsaw 3D

3D er i de aller fleste tilfeller en uting, og trengs i hvertfall ikke i dårlige remake-sequels av skrekkfilmer. Dette blir for forutsigbart, og er bare en dårligere versjon av den samme filmen vi hadde for 10 år siden. 3/10

3. Spring Breakers

Historien om fire amerikanske collegejenter som havner i trøbbel og fengsel, før James Franco med cornrows kommer og rekrutterer de til kriminelle liv. Med et såpass høyt konsept er det overraskende ofte kjedelig, og etter endt film sitter du igjen med følelsen av at dette ikke var noe som helst, egentlig. 2/10

2. G.I. Joe: Retaliation

Så praktisk at dette møtet ble holdt i et rom med videoovervåkning av alle de forskjellige landenes atombombe-siloer, sånn at vi kunne se når de ble skutt ut! Dette er jo selvfølgelig en tøysefilm, og det omfavner den også selv. Men der den første filmen i serien i det minste hadde en ganske intens og underholdende actionsekvens i Paris (?, gidder ikke sjekke), så er det aldri noe som helst på spill i actionscenene i denne. Derfor blir det bare action overload, og når alt annet er dritt, så har G. I. Joe: Retaliation ingenting å spille på. 2/10

1. Scary Movie 5 (eller Scary MoVie om du vil, din tittelnazi)

Jeg lengter tilbake til da en parodifilm faktisk inneholdt humor. Vi snakker Airplane!, Hot Shots!, The Naked Gun osv. Etter at Scary Movie viste sitt halvmorsomme åsyn, har vi fått en bølge av de minst morsomme komediene siden The Pianist. Det som kjennetegner dem er å avslutte tittelen med «Movie», og det er urovekkende mange av dem. Scary Movie 2, 3 og 4, Date Movie, Epic Movie, Disaster Movie, Superhero Movie, i tillegg til Meet the Spartans, en film dårligere enn kreft.

Parodistilen til disse filmene er å spille inn en kjent scene fra en annen film, men i slutten av scenen, så blir kanskje noen sparket i skrittet! Eller hva om en ku falt i hodet på dem?!? Humor!

Jeg lo ingen ganger i løpet av Scary Movie 5, og om du syns dette er morsomt er jeg nødt til å unngå deg i uoverskuelig framtid til jeg har glemt det igjen. Prøvde å finne et passende klipp på youtube, men ble for sint, så du får lete selv…

 

Nå gleder jeg meg til å starte kalenderen i morgen, og skrive litt om filmer jeg har satt mer pris på frå året som har gått. Vi snakkes. Eller ses. Leses. Blogges?

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2013 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 12

Jepp hepp flepp! På tide med et nytt innlegg nok en gang, og denne gangen er vi kommet fram til det som etter min mening er den aller beste rene komedien. Altså av filmer som kun er i sjangeren komedie, så er dette den aller morsomste beste som finnes. Plass nummer 12 på listen over favorittfilmene min er

Monty Python and the Holy Grail (1975)

http://www.imdb.com/title/tt0071853/

Regi: Terry Gilliam og Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 91 minutter

For tredje gang kommer altså Monty Python med på listen, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Omtrent alle som er morsomme i dagens samfunn er blitt kraftig inspirert av Monty Python, i hvert fall kan det virke sånn. Nå har jo da denne sketsjegruppen blitt presentert to ganger allerede på bloggen, så vi går heller rett videre på handlingen.

Vi befinner oss i middelalderen. Kong Arthur går rundt og samler sammen riddere fra hele riket sitt. Grunnen viser seg å være at han vil finne den hellige gral, og da trenger han hjelp. Det skal vise seg å bli et eventyr uten like, der de må motstå en sta svart ridder, trollmannen Tim, brovokteren, ridderne som sier «Ni!» og ikke minst franskmenn.

Et musikalsk innslag fra filmen der. Det å la en sketsj bryte opp filmen på denne måten er noe Python-gjengen er eksperter på, da de også for eksempel har et subplot gående som begynner med at en historiker forteller oss om middelalderen, før han plutselig blir drept av en ridder som kommer forbi. Gjennom hele filmen får vi innblikk i at politiet etterforsker dette drapet, som tilsynelatende ikke har noe med hovedhandlingen å gjøre.

Mange vil nok syns at humoren er litt for merkelig, spesiell, og kanskje kun absurde situasjoner, men dette er sketsjekomikk av ypperste klasse. En kan lett se at det ligger stor kunnskap bak mange av morsomhetene, som for eksempel to sykdomsbefengte fattigfolk som sitter i gjørma og graver, men holder samtidig en innviklet diskusjon om styresett i gang.

Jeg vet egentlig ikke helt hva mer jeg skal si om denne filmen, som altså er den morsomste jeg vet om. Den er ikke spesielt fin å se på, men det gjør absolutt ingenting. Skuespillet er, som jeg sa om Life of Brian, en glede å se på, med perfekt komisk timing. Det er gøy å se dem prøve seg på spillefilm for første gang, noe de da klarer usedvanlig godt.

Slutten er veldig omdiskutert, og uten å avsløre for mye kan jeg si at folk ofte føler seg snytt. Personlig syns jeg den er helt på sin plass, og jeg lo lenge etter at den var ferdig første gang jeg så den. Og senere har det blitt flere ganger, ler like mye hver gang. Har skaffet meg en fantastisk versjon på dvd, som inneholder soundtracket i tillegg. Og om du ikke liker å se filmen alene, så følger det med et kommentatorspor av en som sitter og ser filmen, spilt av John Cleese. Mest grynting og å sette seg til rette, men gøy uansett.

I reklamer for filmen når den kom ut, ble det brukt taglines som «Makes Ben Hur look like an Epic.» og «And now! At Last! Another film completely different from some of the other films which aren’t quite the same as this one is.», noe som er smågenialt i seg selv. På IMDb har filmen en veldig god rating, 8,5/10 med 124 889 stemmer. Det gjør den til den 61. beste filmen på top 250. Sjekk ut traileren nedenfor (den er morsom), og få sett denne filmen så fort som mulig!

Har du sett den? Si hva du syns i kommentarfeltet!

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,